Om verktøyet

Det digitale verktøyet er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjoner og kommuner, til bruk i situasjoner hvor barneverntjenesten har besluttet å hasteflytte barn. Verktøyet består av to ulike deler, en for ivaretagelsen av barnet i den aktuelle situasjonen og en del for kontaktpersonen og kommunen knyttet til saksbehandlingen ved hasteflyttinger.

Begrepet "hasteflytting"

I det digitale verktøyet har vi gjennomgående brukt ordet hasteflytting om den flyttingen som skjer akutt. Dette er et bevisst valg etter råd fra brukerorganisasjoner og kommuner. Vi har valgt å bruke begrepet kontaktperson om saksbehandler/kurator.

Ivaretagelse av barnet

Den delen av verktøyet som omhandler ivaretagelsen av barnet i flyttesituasjonen er ment til å være et hjelpeverktøy for kontaktperson og barneverntjenesten gjennom flytteprosessen og frem til barnet er trygt plassert i ny omsorgsbase.

Saksbehandling

Delen som er relatert til saksbehandlingen er ment å være en støtte for kontaktpersonen og barneverntjenesten rundt saksbehandlingen gjennom og i etterkant av flyttingen. Vi har utarbeidet forslag til vedtaksmaler og forslag til hva vedtakene bør inneholde av informasjon og vurderinger.

Hva verktøyet ikke omhandler

Verktøyet omhandler ikke arbeidet som blir gjort frem til beslutningen om flytting av barnet fattes eller vurderingene knyttet til hasteflytting. Dette kommer til å bli berørt i en fremtidig veileder for akutt barnevern.

Lovgrunnlag (Lov om barneverntjenester):

§ 4-6, 1. ledd, uten omsorg
§ 4-6, 2. ledd, fare for å bli skadelidende
§ 4-25, 2. ledd jf. § 4-24, atferdsvansker

Når et barn eller en ungdom står uten omsorg eller er i fare for å bli skadet i sitt eget hjem, kan barneverntjenesten plassere barnet eller ungdommen i et beredskapshjem eller i en akuttinstitusjon.

Når en ungdom kommer i en alvorlig krisesituasjon på grunn av alvorlige atferdsvansker kan også ungdommen plasseres i en akuttinstitusjon.

Be om bistand fra Bufetat

I 2015 utarbeidet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem. Veilederen har ti konkrete kvalitetsmål for ivaretagelse av barnet i et akuttforløp. Dette hjelpeverktøyet bygger på denne veilederen, samt råd fra brukerorganisasjoner og kommunale barneverntjenester.

Alle hasteflyttinger medfører en ikke ubetydelig risiko for stressreaksjoner hos barnet. Det er viktig å minimere denne risikoen og ivareta barnet på best mulig måte. Akutte situasjoner er ofte preget av kaos og ulike virkelighetsoppfatninger som vil påvirke alle involverte. Derfor er et viktig formål med dette hjelpeverktøyet å tydeliggjøre god faglig praksis i ivaretagelsen av barn som skal flytte i akutte situasjoner.

Målet med et hastetiltak er å imøtekomme barns akutte behov for omsorg og trygghet i en krisesituasjon. Akuttarbeidets målsetting er å gi barnet

beskyttelse
stressreduksjon
forutsigbarhet
situasjonsavklaring

Gjennom hele den akutte situasjonen har barnet behov for omsorg, trygghet, beskyttelse og stresshåndtering. I tillegg til behovet for fysisk og emosjonell trygghet er det viktig å bidra til at barnet får en opplevelse av kontroll og forutsigbarhet.

Barn kan ha uoppdagede fysiske skader som følge av vold og misbruk som trenger legetilsyn og som kan være viktig å avdekke og dokumentere med tanke på det videre arbeidet med barnets sak. Det er viktig at du kontinuerlig vurderer om barnet skal få medisinsk tilsyn under akuttforløpet. Du må avklare om barnet bruker medisiner og om barnet har med seg tilstrekkelig medisiner eller har behov for supplering.

Barnet skal få tilstrekkelig informasjon, oppleve å ha innflytelse og å få gi tilbakemelding under prosessen. Dette er viktig for at barnet skal oppleve å ha mest mulig kontroll over egen livssituasjon. Underveis i prosessen må barne få gi kontinuerlig tilbakemelding på sin opplevelse av flyttingen, hva som er god hjelp og hva som kan gjøres annerledes.

Ivareta barnets forhold til- og kontakt med foresatte og familie og øvrig nettverk gjennom og i etterkant av en hasteflytting, dersom ikke årsaken til flyttingen tilsier at det er skadelig for barnet å ha kontakt med familien (seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap). Dersom det er mulig og forsvarlig av hensyn til barnet, skal du avtale kontakt med betydningsfulle andre (foreldrene, søsken, øvrig familie, andre voksne, venner) allerede neste dag. Det er viktig å ivareta forholdet til skole/barnehage for å gjøre eventuelle konsekvenser av flyttingen så lite belastende som mulig for barnet. Barnehage og skole er i tillegg til familien, barnets viktigste oppvekstarena og representerer forutsigbarhet og kontinuitet i hverdagen.

Tvang påfører både barnet, foreldre og barnevernsarbeiderne stressbelastninger og kan gjøre det mer utfordrende å opparbeide relasjoner som er nødvendige for god omsorg og samarbeid videre. Du skal derfor arbeide aktivt for å forebygge og søke alternativer for bruk av tvang i akutte situasjoner.

Det er viktig at barneverntjenesten dokumenterer hele forløpet gjennom en flytting. Det er spesielt viktig at barnets stemme og synspunkter blir dokumentert. sammen med de vurderingene barneverntjenesten gjør.

I akuttforløpet må du arbeide med kontinuitet for at barnet kan kjenne seg igjen og koble seg til hva som har vært og til det som skjer her og nå. For å ivareta dette er det viktig at saksbehandler dokumenterer flyttingen og samtaler med barnet. Du kan bruke tegninger, kalender, foto, illustrasjoner og andre hjelpemidler i samtaler med barnet om hva som har skjedd, årsaken til flyttingen og hva som skal skje videre. Dette kan du ta vare på og kan bruke som grunnlag for barnets historie om flyttingen.

Barnevernlovens § 1-4 stiller krav om forsvarlige tjenester, herunder forsvarlig saksbehandling. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at alle sentrale vurderinger som gjøres i en barnevernssak dokumenteres. Et eksempel på dette er dokumentasjon på barneverntjenestens kartlegging av og vurdering av familie og nære nettverk som et mulig plasseringsalternativ. Dersom det er unnlatt eller det kun er gjort en begrenset kartlegging skal barnverntjenestens faglige vurderinger av et slikt valg fremgå av sakens dokumenter. Barneverntjenestens vurderinger av om et barn skal plasseres i et fosterhjem i familie eller nettverk eller i et ordinært fosterhjem skal alltid dokumenteres.

Vedtaket bør inneholde

kort beskrivelse av tidligere kjennskap til barnet og familie
redegjørelse av aktuell situasjon
vurdering av aktuell situasjon opp mot vilkårene i lovteksten. Ved alle vedtak skal det gjøres en vurdering av barnets beste i den aktuelle situasjonen og en vurdering av hvorfor situasjonen ikke kan avhjelpes med lempeligere tiltak.

I tillegg bør vedtakene tydeliggjøre det barnet selv sier om sin egen situasjon og foreldrenes beskrivelse av situasjonen.

Barnevernstjenesten bør som hovedregel ta stilling til samvær allerede i akuttvedtaket. Hvis vedtaket er fattet av en barnevernsvakt uten tilgang til å regulere samvær må barneverntjenesten ta stilling til samvær neste virkedag.

Hvis det er informasjon i saken som av hensyn til barnet eller videre undersøkelse/etterforskning ikke skal være tilgjengelig for alle parter skal ikke denne informasjonen nedtegnes i vedtaket.