Akuttplasseringer (hasteflytting) - digitalt verktøy

Skriv ut veileder

Om verktøyet

Det digitale verktøyet er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjoner og kommuner, til bruk i situasjoner hvor barneverntjenesten har besluttet å hasteflytte barn. Verktøyet består av to ulike deler, en for ivaretagelsen av barnet i den aktuelle situasjonen og en del for kontaktpersonen og kommunen knyttet til saksbehandlingen ved hasteflyttinger.

Begrepet "hasteflytting"

I det digitale verktøyet har vi gjennomgående brukt ordet hasteflytting om den flyttingen som skjer akutt. Dette er et bevisst valg etter råd fra brukerorganisasjoner og kommuner. Vi har valgt å bruke begrepet kontaktperson om saksbehandler/kurator.

Ivaretagelse av barnet

Den delen av verktøyet som omhandler ivaretagelsen av barnet i flyttesituasjonen er ment til å være et hjelpeverktøy for kontaktperson og barneverntjenesten gjennom flytteprosessen og frem til barnet er trygt plassert i ny omsorgsbase.

Saksbehandling

Delen som er relatert til saksbehandlingen er ment å være en støtte for kontaktpersonen og barneverntjenesten rundt saksbehandlingen gjennom og i etterkant av flyttingen. Vi har utarbeidet forslag til vedtaksmaler og forslag til hva vedtakene bør inneholde av informasjon og vurderinger.

Hva verktøyet ikke omhandler

Verktøyet omhandler ikke arbeidet som blir gjort frem til beslutningen om flytting av barnet fattes eller vurderingene knyttet til hasteflytting. Dette kommer til å bli berørt i en fremtidig veileder for akutt barnevern.

Lovgrunnlag (Lov om barneverntjenester):

§ 4-6, 1. ledd, uten omsorg
§ 4-6, 2. ledd, fare for å bli skadelidende
§ 4-25, 2. ledd jf. § 4-24, atferdsvansker

Når et barn eller en ungdom står uten omsorg eller er i fare for å bli skadet i sitt eget hjem, kan barneverntjenesten plassere barnet eller ungdommen i et beredskapshjem eller i en akuttinstitusjon.

Når en ungdom kommer i en alvorlig krisesituasjon på grunn av alvorlige atferdsvansker kan også ungdommen plasseres i en akuttinstitusjon.

Be om bistand fra Bufetat

I 2015 utarbeidet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem. Veilederen har ti konkrete kvalitetsmål for ivaretagelse av barnet i et akuttforløp. Dette hjelpeverktøyet bygger på denne veilederen, samt råd fra brukerorganisasjoner og kommunale barneverntjenester.

Alle hasteflyttinger medfører en ikke ubetydelig risiko for stressreaksjoner hos barnet. Det er viktig å minimere denne risikoen og ivareta barnet på best mulig måte. Akutte situasjoner er ofte preget av kaos og ulike virkelighetsoppfatninger som vil påvirke alle involverte. Derfor er et viktig formål med dette hjelpeverktøyet å tydeliggjøre god faglig praksis i ivaretagelsen av barn som skal flytte i akutte situasjoner.

Målet med et hastetiltak er å imøtekomme barns akutte behov for omsorg og trygghet i en krisesituasjon. Akuttarbeidets målsetting er å gi barnet

beskyttelse
stressreduksjon
forutsigbarhet
situasjonsavklaring

Gjennom hele den akutte situasjonen har barnet behov for omsorg, trygghet, beskyttelse og stresshåndtering. I tillegg til behovet for fysisk og emosjonell trygghet er det viktig å bidra til at barnet får en opplevelse av kontroll og forutsigbarhet.

Barn kan ha uoppdagede fysiske skader som følge av vold og misbruk som trenger legetilsyn og som kan være viktig å avdekke og dokumentere med tanke på det videre arbeidet med barnets sak. Det er viktig at du kontinuerlig vurderer om barnet skal få medisinsk tilsyn under akuttforløpet. Du må avklare om barnet bruker medisiner og om barnet har med seg tilstrekkelig medisiner eller har behov for supplering.

Barnet skal få tilstrekkelig informasjon, oppleve å ha innflytelse og å få gi tilbakemelding under prosessen. Dette er viktig for at barnet skal oppleve å ha mest mulig kontroll over egen livssituasjon. Underveis i prosessen må barne få gi kontinuerlig tilbakemelding på sin opplevelse av flyttingen, hva som er god hjelp og hva som kan gjøres annerledes.

Ivareta barnets forhold til- og kontakt med foresatte og familie og øvrig nettverk gjennom og i etterkant av en hasteflytting, dersom ikke årsaken til flyttingen tilsier at det er skadelig for barnet å ha kontakt med familien (seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap). Dersom det er mulig og forsvarlig av hensyn til barnet, skal du avtale kontakt med betydningsfulle andre (foreldrene, søsken, øvrig familie, andre voksne, venner) allerede neste dag. Det er viktig å ivareta forholdet til skole/barnehage for å gjøre eventuelle konsekvenser av flyttingen så lite belastende som mulig for barnet. Barnehage og skole er i tillegg til familien, barnets viktigste oppvekstarena og representerer forutsigbarhet og kontinuitet i hverdagen.

Tvang påfører både barnet, foreldre og barnevernsarbeiderne stressbelastninger og kan gjøre det mer utfordrende å opparbeide relasjoner som er nødvendige for god omsorg og samarbeid videre. Du skal derfor arbeide aktivt for å forebygge og søke alternativer for bruk av tvang i akutte situasjoner.

Det er viktig at barneverntjenesten dokumenterer hele forløpet gjennom en flytting. Det er spesielt viktig at barnets stemme og synspunkter blir dokumentert. sammen med de vurderingene barneverntjenesten gjør.

I akuttforløpet må du arbeide med kontinuitet for at barnet kan kjenne seg igjen og koble seg til hva som har vært og til det som skjer her og nå. For å ivareta dette er det viktig at saksbehandler dokumenterer flyttingen og samtaler med barnet. Du kan bruke tegninger, kalender, foto, illustrasjoner og andre hjelpemidler i samtaler med barnet om hva som har skjedd, årsaken til flyttingen og hva som skal skje videre. Dette kan du ta vare på og kan bruke som grunnlag for barnets historie om flyttingen.

Barnevernlovens § 1-4 stiller krav om forsvarlige tjenester, herunder forsvarlig saksbehandling. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at alle sentrale vurderinger som gjøres i en barnevernssak dokumenteres. Et eksempel på dette er dokumentasjon på barneverntjenestens kartlegging av og vurdering av familie og nære nettverk som et mulig plasseringsalternativ. Dersom det er unnlatt eller det kun er gjort en begrenset kartlegging skal barnverntjenestens faglige vurderinger av et slikt valg fremgå av sakens dokumenter. Barneverntjenestens vurderinger av om et barn skal plasseres i et fosterhjem i familie eller nettverk eller i et ordinært fosterhjem skal alltid dokumenteres.

Vedtaket bør inneholde

kort beskrivelse av tidligere kjennskap til barnet og familie
redegjørelse av aktuell situasjon
vurdering av aktuell situasjon opp mot vilkårene i lovteksten. Ved alle vedtak skal det gjøres en vurdering av barnets beste i den aktuelle situasjonen og en vurdering av hvorfor situasjonen ikke kan avhjelpes med lempeligere tiltak.

I tillegg bør vedtakene tydeliggjøre det barnet selv sier om sin egen situasjon og foreldrenes beskrivelse av situasjonen.

Barnevernstjenesten bør som hovedregel ta stilling til samvær allerede i akuttvedtaket. Hvis vedtaket er fattet av en barnevernsvakt uten tilgang til å regulere samvær må barneverntjenesten ta stilling til samvær neste virkedag.

Hvis det er informasjon i saken som av hensyn til barnet eller videre undersøkelse/etterforskning ikke skal være tilgjengelig for alle parter skal ikke denne informasjonen nedtegnes i vedtaket.

Ivareta barnet

Dette må du ta hensyn til gjennom hele flytteprosessen

Alle hasteflyttinger medfører en betydelig risiko for stressreaksjoner hos barnet. Det er viktig å minimere denne risikoen og ivareta barnet på en best mulig måte. Akutte situasjoner er ofte preget av kaos og ulike virkelighetsoppfatninger som vil påvirke alle involverte.

Bruk tolk i alle faser av det akutte forløpet hvis foreldre eller barn har behov for det.
Bruk av tolk er viktig for å sikre god og riktig informasjonsutveksling og for å ivareta de involverte på best mulig måte.
Dersom det ikke er praktisk gjennomførbart å ha tolk med i situasjonen, kan du benytte telefontolk.

Les mer på tolkeportalen.no

Tvang påfører både barnet, foreldre og barnevernsarbeiderne stressbelastninger og kan gjøre det mer utfordrende å opparbeide relasjoner som er nødvendige for god omsorg og samarbeid videre.

Du må jobbe aktivt for å forebygge tvang.
Søk alternativer til bruk av tvang i en akutt situasjon.
Tvang skal kun brukes i avgrenset form.

Du skal dokumentere hele forløpet gjennom en flytting. Barnevernlovens § 1-4 stiller krav om forsvarlige tjenester, herunder forsvarlig saksbehandling. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at alle sentrale vurderinger som gjøres i en barnevernssak dokumenteres.

Det er spesielt viktig at du dokumenterer barnets stemme og synspunkter sammen med de vurderingene du gjør. Arbeid med kontinuitet i akuttforløpet slik at barnet kan kjenne seg igjen og koble seg til hva som har vært og til det som skjer her og nå. For å ivareta dette er det viktig at kontaktpersonen dokumenterer flyttingen og samtaler med barnet.

Hva slags informasjon barnet har fått?
Hva er barnets mening?
Hvilke vurderinger barneverntjenestens har gjort

Hjelpemidler som kan brukes i samtaler med barnet

Ta vare på dokumentasjonen fra samtalen med barnet. Dette kan brukes som grunnlag for barnets historie om flyttingen.

Tegninger
Kalender
Foto
Illustrasjoner

Ta kontakt med etat ansvarlig for plasseringsalternativ så tidlig som mulig i prosessen.

Ha tidlig og løpende kontakt med plasseringsstedet. Dette for å kunne gi barnet god informasjon om hva som venter, plasseringsstedet kan forberede seg på å ivareta barnet og for å avklare viktig informasjon mellom barnevernstjenesten og plasseringssted. Det kan for eksempel være begrensninger hos plasseringssted med tanke på hva barnet kan ha med, vurderinger rundt kontakt med familie og nettverk, eventuelt trusselbilde mot barnet og andre forhold.

Undersøk om det er behov for bistand av andre instanser.

Politi bør informeres ved mistanke om vold/overgrep.

Barn kan ha uoppdagede fysiske skader som følge av vold og misbruk som trenger legetilsyn og som kan være viktig å avdekke og dokumentere med tanke på videre arbeid med barnets sak.

Vurder hvorvidt barnet har behov for medisinsk tilsyn eller undersøkelse umiddelbart.
Det er viktig at du kontinuerlig vurderer om barnet skal få medisinsk tilsyn under akuttforløpet.
Du må avklare om barnet bruker medisiner og om barnet har med seg tilstrekkelig medisiner eller har behov for supplering.

Målet med et hastetiltak er å imøtekomme barns akutte behov for omsorg og trygghet i en krisesituasjon. Akuttarbeidets målsetting er å gi beskyttelse, stressreduksjon, forutsigbarhet og situasjonsavklaring for barnet.

Gjennom hele den akutte situasjonen har barnet behov omsorg, trygghet, beskyttelse og stresshåndtering.

I tillegg til behovet for fysisk og emosjonell trygghet er det viktig at du bidrar til at barnet får en opplevelse av forutsigbarhet og av å ha kontroll.

Kontaktpersonen må vurdere om omsorgspersonen(e) eller andre personer barnet har tillit til kan bistå under deler av prosessen for å gjøre denne så god og trygg som mulig for barnet.
I tilfeller hvor det er personer på kontoret som barnet kjenner, bør denne personen være med under fyttingen.

Du må skjerme barnet fra foreldrenes følelsesutbrudd.

Barnet skal oppleve trygghetsskapende involvering gjennom hele flytteprosessen. Barnet skal få tilstrekkelig informasjon, oppleve å ha innflytelse og å få gi tilbakemelding under prosessen. Dette er viktig for at barnet skal oppleve å ha mest mulig kontroll over egen livssituasjon.

La barnet få gi kontinuerlig tilbakemelding underveis på sin opplevelse av flyttingen, hva som er god hjelp og hva som kan gjøres annerledes.
Du må involvere barnet og la han/hun få mulighet til å uttale seg og komme med egne synspunkter om sin egen situasjon.
Gi barnet oppdatert informasjon om sin egen situasjon.
Gi barnet informasjon om hvilke vurderinger barneverntjenesten gjør gjennom hele prosessen. Dette sikrer forutsigbarhet og trygghet.
Vær ærlig og tydelig med barnet om situasjonen.

Før barnet blir flyttet

Undersøk barnets nettverk

Undersøk om det kan være en mulig løsning at barnet kan bo i sitt eget nettverk i den akutte situasjonen. Dette kan være både nært nettverk og utvidet nettverk.
Vurder om barnet må beskyttes mot eget nettverk, og om det er behov for begrensninger i kontakten med nettverket. Dette må du eventuelt presisere i vedtak og i kontakt med plasseringsstedet.

Ivareta barnet

Gi barnet informasjon om:

Hvorfor han/hun blir flyttet fra hjemmet sitt.
Hvilke rettigheter han/hun har, knyttet til vedtaket.
Hvor han/hun skal og hvem som skal passe på barnet

Barnet skal få muligheten til å ta med seg eiendeler som er viktige for seg. Det kan være kosebamser, klær, tannbørste, PC eller skolesaker.

Undersøk om du må ta spesielle hensyn

Undersøk med barnet og nettverket om det er religiøse hensyn, kulturelle hensyn eller medisinske behov som må bli ivaretatt.

Hold kontakt med plasseringsstedet og gi barnet god informasjon

Ha direkte kontakt med det eventuelle plasseringsstedet. Da kan du forberede barnet på hva som venter. Plasseringsstedet bør forberede seg på å ivareta barnet og barnets behov så tidlig som mulig. Du må gi barnet god informasjon og skape forutsigbarhet og trygghet for barnet.

Hvor er plasseringsstedet?
Hvilke voksne som skal ivareta barnet?
Hvor mange andre barn er der?
Annen informasjon som kan videreføres til barnet

Ivareta omsorgspersonene

Gi omsorgspersonene informasjon om bakgrunnen for at barnet blir flyttet.
Gi omsorgspersonene informasjon om hvilke rettigheter de har knyttet til vedtaket.
Vurder om omsorgspersonene til barnet har behov for oppfølging eller bistand fra barneverntjenesten eller andre instanser i etterkant av den akutte situasjonen.
Hjelp omsorgspersonene med å ta kontakt med andre instanser ved behov.

Under flyttingen av barnet

Gjennomfør en felles samtale mellom kontaktperson, barnet og voksenpersonen(e) der barnet skal være.
Du skal sikre at barnet og de som skal ivareta barnet får riktig og nok informasjon.
Hjelp barnet med å etablere kontakt med voksenpersonen(e) som skal ivareta ham/henne.
Snakk med barnet og plasseringsstedet om hvordan/ hvilken kontakt de bør ha med familie og nettverk, også gjennom ulike medier som telefon og Facebook.
Gi barnet informasjon om det neste møtet hun/ han skal ha med barneverntjenesten.
Vær sammen med barnet frem til barnet er komfortabel med at kontaktpersonen drar. Spør barnet om dette.

Etter at barnet er flyttet

Følg opp barnet: hold kontakten med plasseringsstedet og barnet dagen etter.
Besøk barnet innen en uke etter flyttingen. Vurder tidspunkt og behov for besøk ut fra barnets behov og utvikling i saken.
Gi barnet oppdatert informasjon om sin egen sak, og gi ham/ henne mulighet til å komme med sine egne synspunkter.
Prøv å få med personene som var med på flyttingen med på å møte med barnet neste dag. Dette for å skape helhet, oversikt og forståelse hos barnet.
Informer og involver barnets nettverk.

Barnehage og skole er, i tillegg til familien, barnets viktigste oppvekstarena og representerer forutsigbarhet og kontinuitet i hverdagen. Det er viktig å ivareta forholdet mellom barnet og barnehage/skole for å gjøre eventuelle konsekvenser av flyttingen så lite belastende som mulig for barnet.

Hjelp barnet med å opprettholde kontakten med foresatte, familie og øvrig nettverk (spesielt barnehage, skole og fritidsaktiviteter) gjennom og i etterkant av en hasteflytting.
Dersom det er mulig og forsvarlig av hensyn til barnet, skal du hjelpe barnet med å avtale kontakt med andre betydningsfulle personer for ham/henne (foreldrene, søsken, øvrig familie, andre voksne, venner) allerede dagen etter at barnet har flyttet.
Legg til rette for at barnet kan ha kontakt med søsken og ha samvær med søsken dersom dette er aktuelt.

Dette gjelder ikke dersom årsaken til flyttingen tilsier at det er skadelig for barnet å ha kontakt med familien (seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap).

Evaluer flytteprosessen internt i etterkant for å se på mulige forbedringer og for ivaretagelse av de ansatte.

Saksbehandling - bistand til kontaktperson/ barnevernstjeneste

Hvordan skal jeg skrive vedtaket?

Innhold

Gi en kort beskrivelse av barnevernets tidligere kjennskap til barnet og familien.
Redegjør og beskriv den aktuelle situasjonen og gjør en vurdering av den aktuelle situasjonen opp mot vilkårene i lovteksten.
Ved alle vedtak skal du gjøre en vurdering av barnets beste i den aktuelle situasjonen.
Beskriv barnevernstjenestens vurdering av hvorfor situasjonen ikke kan avhjelpes med lempeligere tiltak.
Tydeliggjør det barnet selv sier om sin egen situasjon og foreldrenes beskrivelse av situasjonen.
Ta stilling til samvær

Barnevernstjenesten bør som hovedregel ta stilling til samvær allerede i akuttvedtaket. Hvis vedtaket er fattet av en barnevernsvakt uten tilgang til å regulere samvær, må barnevernstjenesten ta stilling til samvær neste virkedag.

Dersom det er informasjon i saken som av hensyn til barnet eller videre undersøkelse/etterforskning ikke skal være tilgjengelig for alle parter, skal du ikke nedtegne denne informasjonen i vedtaket.

Foreldre med foreldreansvar.
Foreldre som ikke har foreldreansvar, men som bor sammen med barnet.
Foreldre som ikke har foreldreansvar, men har regelmessig kontakt med barnet
Barn over femten år
Barn som flyttes som følge av alvorlige atferdsvansker er alltid part, uavhengig av alder

Midlertidig vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4-6 første ledd
Midlertidig vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4-6 annet ledd
Midlertidig vedtak i medhold av lov om barneverntjenester §4-25 annet ledd, jf. 4-24

Akuttvedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd, skal umiddelbart etter iverksettingen sendes til godkjenning i fylkesnemnda.

Er det truffet vedtak etter § 4-6 annet ledd, skal begjæring om omsorgstiltak sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker.

Hvis det gjelder tiltak etter § 4-24 må saken oversendes fylkesnemnda innen to uker.

Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene faller vedtaket bort.

Barnevernloven §4-6 første ledd

Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal du sette i verk de hjelpetiltakene som er umiddelbart nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Tiltak etter § 4-6 første ledd kan ikke opprettholdes når den akutte situasjonen som har oppstått ikke lenger foreligger. Et tiltak etter § 4-6 første ledd kan derfor normalt ikke gis en varighet utover noen få dager. Det følger klart av lovens forarbeider at dersom det er behov for videre hjelpetiltak, og foreldrene og barnet ikke motsetter seg dette, skal det fattes nytt vedtak etter § 4-4.
Det er kun i helt spesielle situasjoner hvor det kan det være aktuelt å opprettholde et tiltak etter § 4-6 første ledd over lengre tid.

Innhold i vedtaket

Bakgrunnsopplysninger og beskrivelse av den aktuelle situasjonen

Gi en kort beskrivelse av barnevernets tidligere kjennskap til barnet og familien.
Gi opplysninger om eventuelle tidligere bekymringer og tiltak knyttet til barnet og familien.
Gi en beskrivelse av den aktuelle situasjonen.
Gi eventuelt beskrivelse av samtykke fra partene.

Vurdering av vilkår for plassering

Beskriv hva som er barnevernstjenestens vurdering av hvorfor barnet må flyttes og hva som er barnets beste.

Last ned vedtaksmal for midlertidig vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4-6 første ledd.

Barnevernloven § 4-6 annet ledd

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.

Innhold i vedtaket

Hvilke behov har barnet for psykisk og fysisk ivaretagelse, og i hvilken grad kan barnets omsorgspersoner og nettverk tilby dette?
I hvilken grad er barnets omsorgssituasjon til fare for barnet?

Bakgrunnsopplysninger

Gi en kort beskrivelse av tidligere kjennskap til barnet og familien.
Gi opplysninger om eventuelle tidligere bekymringer og tiltak knyttet til barnet og familien.
Beskriv eventuelle innsatser som barneverntjenesten og andre har hatt inne i familien i forsøk på å avhjelpe den aktuelle situasjonen.

Beskrivelse av den aktuelle situasjonen

Hva har skjedd?
Hvem har vært involvert?
Hvilke ressurser og utfordringer har barnet?
Hvilke ressurser og belastninger har familien?

Gi en beskrivelse av:

Barnets syn på den aktuelle situasjonen og sin egen situasjon.
Foreldrenes syn på den aktuelle situasjonen.
Informasjon fra andre offentlige eller private som belyser den aktuelle situasjonen.
Drøftelse av vilkår og begrunnelse for plassering

Gjør en vurdering av:

Om det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende i den aktuelle situasjonen.
På hvilken måte barnet kan bli vesentlig skadelidende. Aktuelle vurderingspunkter:
- alder
- utvikling
- tidligere og nåværende belastninger
- bekymringen som er knyttet til den aktuelle situasjonen
Om situasjonen kan avhjelpes på annen og lempeligere måte enn ved flytting.
Hva som er barnets beste i den aktuelle situasjonen.

Last ned vedtaksmal for midlertidig vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4-6 annet ledd.

Akuttvedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd, skal umiddelbart etter iverksettingen sendes til godkjenning i fylkesnemnda.

Er det truffet vedtak etter § 4-6 annet ledd, skal begjæring om omsorgstiltak sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker. Hvis det gjelder tiltak etter § 4-24 må saken oversendes fylkesnemnda innen to uker.

Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene faller vedtaket bort.

Lov om barneverntjenester § 4-25 annet ledd, jf. § 4-24

Før det blir gjort et vedtak etter § 4-24 første og annet ledd, skal barneverntjenesten vurdere om det i stedet bør settes i verk hjelpetiltak etter § 4-4. Barneverntjenesten skal også planlegge og sette i verk de hjelpetiltak som er nødvendige som oppfølgning av institusjonsoppholdet.

Et vedtak etter § 4-24 første og annet ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Midlertidige vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker

ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet,
ved vedvarende misbruk av rusmidler, eller
på annen måte

kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har omsorgen for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket.

Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker.

Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.

Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder.

Samvær skal ikke fastsettes ved disse plasseringene.

Innhold i vedtaket

Bakgrunnsopplysninger

Gi en kort beskrivelse av tidligere kjennskap til barnet og familien.
Gi opplysninger om eventuelle tidligere bekymringer og tiltak knyttet til barnet og familien.
Beskriv eventuelle innsatser som barneverntjenesten og andre har hatt inne i familien i forsøk på å avhjelpe den aktuelle situasjonen.

Beskrivelse av den aktuelle situasjonen

Gi en beskrivelse av den aktuelle situasjonen:

Hva har skjedd?
Hvem har vært involvert?
Hvilke ressurser og utfordringer har barnet
Hvilke ressurser og belastninger har familien

Gi en beskrivelse av:

Barnets syn på den aktuelle situasjonen og sin egen situasjon.
Foreldrenes syn på den aktuelle situasjonen.
Informasjon fra andre offentlige eller private som belyser den aktuelle situasjonen.

Drøftelse av vilkår og begrunnelse for plassering

Vurder hvorvidt barnet har vist alvorlige atferdsvansker

ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet
ved vedvarende misbruk av rusmidler
på annen måte

Gi en vurdering av:

Om det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende i den aktuelle situasjonen?
På hvilken måte barnet kan bli vesentlig skadelidende? Aktuelle vurderingspunkter:
- alder
- utvikling
- tidligere og nåværende belastninger
- bekymringen som er knyttet til den aktuelle situasjonen
Om situasjonen kan avhjelpes på annen og lempeligere måte enn ved flytting.
Hva som er barnets beste i den aktuelle situasjonen.

Akuttvedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd, skal umiddelbart etter iverksettingen sendes til godkjenning i fylkesnemnda.

Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene faller vedtaket bort.

Barneverntjenesten kan la være å sette vedtaket i verk om forholdene tilsier det. Fylkesnemnda skal varsles om dette. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort.