< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet

Hjelpetiltak til barn, ungdom og familier er noe av det viktigste vi jobber med i barnevernet. Forskning og tilsyn viser forbedringspotensiale på flere fronter. Et nytt utviklingsarbeid er nå igang med å lage en modell for hvordan barnevernstjenester kan styrke sin kjernevirksomhet – på tvers av landet. (Nettsiden er under arbeid).
Dette er grunnmodellen

Hva er en grunnmodell for hjelpetiltak?

Hva er en grunnmodell for hjelpetiltak?

Det foregår mye viktig og godt arbeid med hjelpetiltak i barnevernstjenestene i Norge. Samtidig har forskning og tilsyn over tid vist at det kan være svak sammenheng mellom de utfordringer som bekymringsmeldinger peker på og/eller som undersøkelser har avdekket, og de konkrete tiltakene som tilbys det enkelte barn, ungdom eller familie. Noen barnevernstjenester har et stort og mangfoldig tilbud av ulike tiltak, mens andre har færre alternativer å velge mellom. Det er stor variasjon i hvordan tiltak velges, følges opp og evalueres.

Grunnmodell for hjelpetiltak er et utviklingsarbeid med mål om å lage en modell for hvordan barnevernstjenester kan arbeide systematisk med hjelpetiltak for barn, ungdom og familier. Modellen skal være grunnleggende, og ikke erstatte kunnskapsbaserte tiltak barnevernstjenester allerede tilbyr, men heller bidra med helhetlig systematikk og struktur for arbeidet. Grunnmodellen handler dermed mye om prosess – hva skal til for å få til et godt hjelpetiltaksarbeid? Samtidig vil den også inneholde noen nyutviklede enkelttiltak, spesialdesignet for tema vi fra forskning og praksis vet at barn, ungdom og familier i kontakt med barnevernstjenesten ofte trenger hjelp og støtte med.

Modellen lages sammen med barnevernstjenestene

Modellen lages sammen med barnevernstjenestene

For å sikre at modellen bygger på beste tilgjengelige kunnskap, møter behovet i barnevernstjenestene og kan tas i bruk av alle kommuner, utvikles modellen i samarbeid mellom representanter for mangfoldet i norsk barnevern. 

Tre kunnskaps- og kompetansemiljøer innenfor barnevernsområdet deltar:

  • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
  • Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør
  • Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) vest 

Disse bruker samskapingsmetodikk for å utvikle og prøve ut modellen sammen med ti barnevernstjenester. Tjenestene er mangfoldige både når det gjelder størrelse, organiseringsform (kommunale og interkommunale tjenester, generalist- og spesialistorganisert), geografiske og demografiske forhold og grad av erfaring med fag- og modellutviklingsarbeid fra tidligere. Barnevernstjenestene som deltar, er inndelt i fire geografiske «klynger»:  

  • Grorud, Aurskog-Høland og Lørenskog barnevernstjenester 
  • En kommunal og tre interkommunale tjenester i Telemark (Tinn, Notodden og Hjartdal, Midt-Telemark og Vest-Telemark barnevernstjenester) 
  • Haugesund og Utsira barnevernstjeneste (tjeneste som dekker to kommuner) 
  • Harstad og Narvik barnevernstjenester (en kommunal og en interkommunal tjeneste) 

Modellen gir systematikk og verktøy til hjelpetiltaksarbeidet

Modellen gir systematikk og verktøy til hjelpetiltaksarbeidet

Grunnmodellen vil introdusere noen nye verktøy for barnevernstjenestenes arbeid med familier med barn 4-12 år og med ungdom i behov av ettervern. Men aller mest vil modellen bidra med systematikk i det hjelpetiltaksarbeidet tjenesten allerede gjør. Dette vil gjøre det mer forutsigbart for barn, ungdom og familier hva slags hjelp de kan forvente. Det vil også forhåpentligvis gjøre samarbeidet med andre tjenester i kommunen og på tvers av kommuner enklere. Et likere grunnlag og systematikk i arbeidet vil gi mer likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i landet en bor. 

Å innføre mer systematikk og tydeligere verktøy, betyr ikke at alle skal få det samme. Å lage felles rammeverk, gjør at fagpersonene i barnevernstjenesten på et tryggere grunnlag kan tilpasse hjelpen til det enkelte barn, den unike ungdommen og de mangfoldige familiene de møter hver dag. 

Modellen tilpasses individuelle behov og ulike kulturelle kontekster

Modellen tilpasses individuelle behov og ulike kulturelle kontekster

For å ta høyde for at alle barn, ungdom og familier er unike, er det viktig at grunnmodellen kan tilpasses den enkelte og deres kontekst. Det er derfor viktig at ulike erfaringer og kunnskap om hvordan barnevernets arbeid med hjelpetiltak oppleves av de som mottar hjelpen er en del av utviklingsprosessen.

Bufdir og de tre kompetansesentrene er svært glade for å ha en rekke kloke representanter for brukerperspektiver og ulike mangfoldskompetanser med i samskapingen av grunnmodell for hjelpetiltak; Landsforeningen for barnevernsbarn, Forandringsfabrikken, Mental helse ungdom, Barn av rusmisbrukere, Organisasjon for barnevernforeldre, Norsk fosterhjemsforening, Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) og Kompetansegruppen for minoritetsspørsmål i Bufdir. 

Utviklingsarbeidet forskes på – innenfra og utenfra

Utviklingsarbeidet forskes på – innenfra og utenfra

De tre sentrene som samskaper modellen med barnevernstjenestene, vil forske på samarbeidet slik at de kan tilpasse modellen underveis for å best mulig dekke kommunenes og tjenestenes behov. Samtidig følges arbeidet av en ekstern følgeforskning, som vil se på prosjektets måloppnåelse og gi innspill til videreutvikling og videre utbredelse av modellen i Norge. 

Slik ønsker direktoratet å sikre læring både innenfra og utenfra i prosessen. 

Følg med!

Følg med!

Grunnmodellen for hjelpetiltak i kommunalt barnevern vil være under stadig utvikling i perioden 2020 til og med 2024. Etterhvert som utprøvingen skrider fram, vil direktoratet dele innhold og erfaringer her på sidene. Vi har også laget en samling av relevante rapporter og lenker av relevans for arbeidet med hjelpetiltak her på sidene. 

Å ta i bruk nye verktøy og arbeidsmåter krever gjerne noe ekstra – særlig i oppstarten. De ti barnevernstjenestene som deltar i samskaping og utprøving av grunnmodellen for hjelpetiltak, får opplæring, støtte til gjennomføring og veiledning underveis i prosessen fra de tre kompetansesentrene. Innhold som vil kreve grundig innføring for å brukes rett, vil ikke kunne deles helt åpent av hensyn til faglig forsvarlighet. Derimot vil vi tilstrebe å dele så mye som vi kan fra prosessen, både av erfaringer og innhold, slik at alle barnevernstjenester kan forberede seg til å ta modellen i bruk og få inspirasjon til å utvikle sitt arbeid med hjelpetiltak.  

Dersom du har spørsmål om arbeidet med grunnmodell for hjelpetiltak, kan du kontakte Bufdir.

Kunnskapsbank om hjelpetiltak