Fosterhjem er en knapp ressurs. Det har over lang tid vært utfordrende å rekruttere nok egnede fosterhjem til barn som trenger botilbud utenfor hjemmet i Norge. Manglende stabilitet og forutsigbarhet for fosterhjem utgjør en risiko for rekrutteringen.  

Når kommunene praktiserer ulikt om fosterhjemmenes økonomiske rammebetingelser skaper dette utfordringer ved at kommuner som tilbyr bedre rammebetingelser vil bli foretrukket av potensielle fosterhjem fremfor andre kommuner. Det kan samtidig føre til at flere barn må flytte lenger unna enn det som er ønsket fordi fosterhjemmene har foretrukket andre kommuner enn barnets hjemkommune.  

Manglende stabilitet i fosterhjem øker også risiko for brudd. De fleste brudd i fosterhjem skjer fordi fosterforeldre sier opp, og ikke fordi barnet ønsker å bli flyttet.  

Brudd fører til:   

Årsakene til brudd er sammensatt, men kvaliteten på oppfølgingen av barn og fosterforeldre har mye å si for stabilitet i fosterhjem og om plasseringen lykkes. Fosterhjemmenes økonomiske rammebetingelser inngår i kommunens oppfølging og mulighet for å sette inn tiltak som kan bidra til å støtte plasseringen.