< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk, og om søskenplasseringer - faglige anbefalinger

Om anbefalingene

Om anbefalingene

Disse anbefalingene skal

  • bidra til økt bruk av fosterhjemsplasseringer i barnets slekt og nære nettverk
  • styrke sannsynligheten for at slike plasseringer får et vellykket forløp
  • bidra til at flere søsken skal kunne flytte i samme fosterhjem

Hva er slektsplasseringer?

Slektsplasseringer omfatter:

Fosterhjemsplasseringer hos familiemedlemmer: besteforeldre, tanter, eldre søsken og andre som er i slekt med fosterbarnet.

Nære nettverk: lærere, personer barnet kjenner fra fritidsaktiviteter og nærmiljø eller fra familiens omgangskrets.

Forskjeller på slekt og nettverksplasseringer

Enkelte utfordringer som gjelder plasseringer i barnas slekt ikke er gyldige for nettverksplasseringer. Plasseringer i barnas nettverk har mer til felles med ordinære fosterhjemsplasseringer, bortsett fra at tiltaket i mange tilfeller, slik som med slektsplasseringer, iverksettes som hasteløsning og med tilsvarende dårlig tid til forberedelse, opplæring og avtaler om premisser for plasseringen, for eksempel knyttet til varighet.

Ressurser

Krav til kommunens saksbehandling

Slektsfosterhjem skal alltid vurderes

Slektsfosterhjem skal alltid vurderes

Anbefaling 1: Det skal alltid vurderes om barnet kan flytte i fosterhjem i slekt eller nettverk, og dette skal foretrekkes dersom det er til barnets beste

Barnet opplever større grad av tilhørighet
Barnet opplever større grad av tilhørighet
Lavere forekomst av psykiske lidelser og atferdsvansker
Krav til fosterforeldre
God praksis
Begrunnelse fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag

Rekruttering og egnethetsvurdering

Rekruttering og egnethetsvurdering

Anbefaling 2: Rekruttering og egnethetsvurdering skal gjøres på en måte som gjør at flest mulig barn kan bo i fosterhjem i slekt eller nære nettverk.

Plasseringer i slekt eller nære nettverk har i mange tilfeller vist seg å være en fordelaktig løsning for barna.  Det er derfor grunn til å benytte det handlingsrommet som lovverket gir anledning til i vurderingen av egnethet, slik at slektsfosterhjem kan benyttes i alle saker hvor det vil være til beste for barna.

Vurder om noen i barnets familie eller nettverk kan være fosterhjem
Fosterforeldres forutsetninger
Nye forståelser av familiebegrepet
God praksis
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag

Bruk verktøy utviklet for slekt og nettverksplasseringer

Bruk verktøy utviklet for slekt og nettverksplasseringer

Anbefaling 3: Opplæring, veiledning og valg av støttetiltak bør ta utgangspunkt i kunnskapsbaserte modeller og verktøy utviklet for fosterhjemsplasseringer i slekt og nettverk

Spesielle utfordringer for barn og fosterforeldre
Mangelfull opplæring og veiledning
Statens ansvar
Barneverntjenestens ansvar for råd og veiledning
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag

Oppfølging, kontroll og tilsyn

Oppfølging, kontroll og tilsyn

Anbefaling 4: Oppfølging, kontroll og tilsyn skal avdekke behov for ekstra støttetiltak og forhold som kan tale for å avslutte plasseringer som ikke er vellykkede.

Forskning viser at barn plassert i egen slekt har hyppigere kontakt med sin opprinnelsesfamilie enn barn plassert i ordinære fosterhjem. Slektsplasseringer varer ofte lenger og har færre utilsiktede avbrudd. Samtidig oppstår det oftere dilemmaer ved slektsplasseringer fordi barna kan oppleve spenninger knyttet til lojalitet og splittelse mellom ulike deler av familien, ikke minst mellom foreldrene og fosterforeldrene.

Sosialarbeidere bør gi god støtte til fosterforeldre rekruttert fra slekt og nettverk. Det er behov for økt oppmerksomhet på plasseringer som ikke fungerer tilfredsstillende, slik at de blir oppdaget raskere og avsluttet, om nødvendig også mot barnas vilje.

Ansvar for oppfølging og tilsyn
Barnevernstjenesten sitt kontrollansvar
Uhensiktsmessige plasseringer
God praksis
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag

 

Brukermedvirkning

Barn og foreldre har rett til å få gi sine synspunkter og deres mening skal tillegges vekt

Barn og foreldre har rett til å få gi sine synspunkter og deres mening skal tillegges vekt

Anbefaling 5: Barn og foreldre har rett til å få gi sine synspunkter og deres mening skal tillegges vekt

Medvirkning har stor betydning når det gjelder å etablere fosterhjem i barnas slekt eller nære nettverk. Ved flytting innenfor slekten blir forholdet mellom familiemedlemmene endret.  Barneverntjenesten må legge til rette for å løse de utfordringene dette innebærer.

I henhold til FNs barnekonvensjon har barn rett til å si sin mening i alle saker som vedrører dem og deres mening skal tillegges vekt. Prinsippet om barns rett til medvirkning er nedfelt i barnevernloven § 6-3 og er nevnt særlig ved valg av fosterhjem, jf. fosterhjemsforskriften § 4 femte ledd:

Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

La barnets foreldre uttale seg
Gi familiene hjelp til å reforhandle relasjoner og forpliktelser
Bruk nettverksmøter
Oppfølging av fosterhjemsplasseringer
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag

 

Samværsavtaler skal sikre så mye kontakt som mulig

Samværsavtaler skal sikre så mye kontakt som mulig

Anbefaling 6: Samværsavtaler skal sikre at barn og foreldre, søsken og andre nærstående kan opprettholde så mye kontakt som mulig med hverandre, dersom ikke annet er bestemt.

Som ved ordinære fosterhjemsplasseringer, skal barn, foreldre og søsken sikres kontakt og samvær også når barn flytter i fosterhjem i slekt eller nettverk, med mindre særlige grunner taler imot det. Undersøkelser viser at barn som bor i slektsfosterhjem har økt sannsynlighet for å opprettholde kontakten med foreldre og søsken sammenlignet med barn som bor i ordinære fosterhjem. 

Barns rett til samvær med foreldre
Hvor mye og hva slags samvær?
God praksis
Begrunnelse for jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag
kartlegging

Kartlegging av skolefunksjon, og somatiske og psykisk helse

Kartlegging av skolefunksjon, og somatiske og psykisk helse

Anbefaling 7: Det skal alltid gjøres systematiske kartlegginger av barnas skolefunksjon, og somatiske og psykiske helse når barn skal flytte i fosterhjem.

Barn i barnevernet har høyere forekomst av helseplager både av psykisk og somatisk art, og er ofte underytere i skolesammenheng. Grundig kartlegging er derfor nødvendig både for å finne ut om fosterhjem er riktig tiltak, og som grunnlag for å kunne tilrettelegge for passende støtte- eller forsterkningstiltak.

Risikogruppe
Undersøkelser og karlegging før plassering
God praksis
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag
Barn fra minoritetsetniske miljøer

Fosterhjemsplassering av barn fra minoritetsetniske miljøer

Fosterhjemsplassering av barn fra minoritetsetniske miljøer

Anbefaling 10: Fosterhjemsplassering av barn fra minoritetsetniske miljøer skal skje slik at deres tilknytning til kultur, språk og religion blir ivaretatt.

Når barneverntjenesten skal finne fosterhjemsløsninger for barn med minoritetsbakgrunn, kan det være ulike oppfatninger av hvordan språklig, religiøs og kulturell tilknytning skal ivaretas. I slike tilfeller kan det være en utfordring å ivareta barnets rettigheter som en del av en etnisk minoritet, samtidig som man skal ivareta barnets rett til særbehandling som enkeltindivid.

Barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn
Kulturforskjeller
Tilsyn med fosterhjemmet
God praksis
Begrunnelser fra jus og styringsdokumenter
Forskning og kunnskapsgrunnlag