Alle barn har kulturelle rettigheter. For barn med minoritetsetnisk bakgrunn er det grunn til å være ekstra oppmerksom på  rettigheter knyttet til «ivaretagelse av barns etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn» (FNs barnekonvensjonens artikkel 20, punkt 3.), her formulert i et samlebegrep til kulturelle rettigheter.

Barnets kulturelle rettigheter skal respekteres og sikres så sant de ikke kommer i strid med andre av barnets rettigheter.

 For barn som bor i fosterhjem er det barnevernstjenestens ansvar å

• Sørge for at barnet lærer om sin kulturelle bakgrunn og tradisjoner.
• Sørge for  at barnet  får anledning til trosopplæring
• Sørge for at barnet får anledning til å delta i kulturelle arrangementer.
• Sørge for at barnet får ivaretatt sitt morsmål

Det er fosterhjemmets oppgave å legge til rette for dette. Fosterforeldrene kan oppleve disse oppgavene som utfordrende og krevende, ikke minst når barnets kulturelle eller religiøse bakgrunn adskiller seg vesentlig fra fosterhjemmets.

Det er viktig at opplæringen gir fosterforeldrene kunnskap om barnets kulturelle rettigheter.

Barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk har krav på støtte til å holde fast i og utvikle sin opprinnelige kulturelle egenart samtidig som barnet blir introdusert til og integrert i en norsk kulturell sammenheng. Mange barn i fosterhjem har krav på en to-kulturell oppvekst. Mange fosterforeldre opplever dette som utfordrende.

Det er viktig at opplæringen sikrer at fosterforeldrene får kunnskap om verdien av en to-kulturell oppvekst.

Noen fosterhjem vil oppleve at det å sikre barnets kulturelle interesser og behov vil bringe dem i kontakt med arenaer og situasjoner som for dem vil være fremmede (eksempelvis trossamfunn, nasjonale interessegrupper, nasjonale høytider og markeringer).  Mange vil finne støtte i at dette arbeidet blir nedfelt i en skriftlig plan.

Det er viktig at opplæringen gir fosterforeldrene kunnskap om og viser eksempler på hensiktsmessige «kulturelle planer».