Fosterforeldrene må forstå barna på bakgrunn av hva de har opplevd og ikke på bakgrunn av hva som «feiler dem» eller hva de håndterer annerledes enn andre barn. Når barn har opplevd omsorgssvikt eller krenkelser, kan dette komme til uttrykk på mange områder:
Mange barn i fosterhjem har lært seg ulike strategier for å mestre (vanskelig) kontakt med voksne. Barnet kan uttrykke disse strategiene gjennom
- avvisning eller konflikt
- overdreven avhengighet
- en kombinasjon av disse
Fosterforeldrene må være forberedt på at barnet tar med seg disse strategiene inn i sin nye tilværelse. Når fosterforeldrene møter disse uttrykkene, kan det være nødvendig å sikre at de får tilgang til veiledning og oppfølging av en fagperson med solid kunnskap om barn som har opplevd omsorgssvikt, tilknytningsteori, samt utfordrende samspill. De andre barna i familien, kan ha behov for støtte og hjelp til å håndtere eventuelle utfordringer i samspill og hverdagen med deres nye søsken.
Vanskelige tanker og følelser være en betydelig utfordring for barn som bor i fosterhjem. Det er naturlig at tanker som annerledeshet og ensomhet, og følelser som slitenhet, tristhet og sinne av og til virker overveldende for barnet.
Fosterhjemmet bør forstå at mange av disse tankene og følelsene påvirker barnets selvoppfattelse, identitet og mestringsfølelse og virker inn på barnets evne til læring og hukommelse. Fosterforeldrene bør sikres tilgang til spesialisert veiledning i gruppe eller individuelt.
Mange barn som bor i fosterhjem har i kortere eller lengre perioder behov for bistand fra helsetjenestene. For mange fosterhjem kan møtet med barns sykdom, symptomer og diagnoser virke skremmende og overveldende. Dette gjelder ikke minst når barnet har behov for psykiatrisk eller psykologisk undersøkelse og behandling.
Når barnet har behov for helsetjenester, bør fosterhjemmene få tilgang til veiledning i å:
- mestre rollen som pårørende
- støtte barnet best mulig i sin tilfriskning
Mange barn som bor i fosterhjem har opplevd vedvarende stresspåkjenninger under oppveksten. Vi vet at dette ofte påvirker barnets nevrologiske og nevrobiologiske utvikling.
Mange fosterhjem vil møte barn som er utviklingstraumatiserte. Det betyr at barna omtrent er i konstant alarmberedskap. Dette kan føre til at tilsynelatende harmløse inntrykk lett kan utløse refleksreaksjoner hos barnet, som eksempelvis:
- utagering
- flukt
- apati
Det er viktig at opplæring og veiledning av fosterforeldre bidrar til at de får bred oversikt over dette landskapet. Fosterhjem som opplever at barnet sliter med utviklingstraumer vil ha nytte av veiledning som hjelper dem til å gi barnet trygghet, stabil kontakt og aktiv hjelp til å regulere følelsene sine. Fosterforeldre som evner å se og som ønsker å forstå når barnet har behov for spesialisert hjelp og støtte, kan utgjøre en betydelig forskjell.
I løpet av opplæringen skal fosterhjemmet blitt gitt anledning å lære om, drøfte og reflektere over hvordan omsorgssvikt har påvirket nettopp deres barn.