Alle mennesker er preget av sin oppvekst.  Den omsorgen vi selv fikk er modell for den omsorgen vi gir videre. Erfaringene fra egen oppvekst er med på å forme våre styrker og våre sårbarheter. Det er nødvendig at opplæringen gir fosterforeldre anledning til å reflektere over egen oppvekst, og forstå seg selv i lys av dette. Å utvikle nye ferdigheter krever innsikt og bevissthet i egen historie, og vilje til å jobbe med seg selv.

Det er viktig at opplæringen utfordrer fosterforeldre til å tenke gjennom sin egen oppvekst og historie, og reflektere over egne styrker og sårbarheter.

Barn som har levd med omsorgssvikt og utrygghet vil ofte være spesielt sensitive for nye påkjenninger. Barna kan reagere med følelsesmessige reaksjoner som avviker fra det fosterforeldrene har erfaring med fra tidligere. Dette kan utfordre fosterforeldrenes sårbarheter og følelsesmessige kontroll. Fosterforeldre må kunne forholde seg til sitt eget følelsesregister slik at de ikke utsetter barnet for skadelige reaksjoner.

Det er viktig at opplæringen sikrer at fosterhjemmet gis kunnskap om og erfaringer med evnen til å regulere egne følelser.