Råd om prioritering bygger på følgende kunnskapsgrunnlag:

Prop. 222L (2020 – 2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

I Prop. 222 L beskrives målgruppen for tverrfaglige helsekartlegging å være «barn som flyttes ut av hjemmet». I utvelgelsen av målgruppen ble det lagt vekt på at «det offentlige har et særlig ansvar for at barn som flyttes ut av hjemmet får god omsorg og oppfølging». Videre fremgår det at formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging. Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov vil bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet. Målet er at god og riktig hjelp skal bidra til en mer stabil plassering, som igjen reduserer risikoen for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen.

Videre inngår ikke barn som er akuttplassert i denne prioriteringen, med mindre barneverntjenesten underveis i akuttplasseringen beslutter å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplasseringer for Barneverns – og helsenemnda, jf. siste del av rådet "...inkludert de barna som er akuttplassert i påvente av varig plassering".

Det fremgår ikke eksplisitt av Prop. 222L at det er barn som skal flyttes ut av hjemmet, inkludert de som er akuttplassert i påvente av varig plassering, som utgjør målgruppen for tilbudet. Basert på beskrivelsene av målgruppen, formål, mål og tidspunkt for tilbudet, er det likevel nærliggende å anta at barn som allerede er flyttet ut av hjemmet og over tid har vært plassert i mer varig plasseringstiltak, ikke først og fremst er i målgruppen. En slik antakelse er i tråd med beskrivelsen av tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging.

Når det gjelder tidspunkt for kartleggingen legges det i tråd med Prop. 222L til grunn at ved omsorgsovertakelser skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet, enten det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1 eller fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1. En stor andel av denne målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging bor midlertidig (akuttplassert) etter barnevernsloven § 4-2 eller § 4-4 i beredskapshjem eller institusjon i påvente av mer varig plasseringstiltak, og det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingen mens barnet er midlertidig plassert. For atferdsplasseringer etter barnevernsloven § 6-2 eller frivillige plasseringer etter § 3-2 og § 6-1, vil det derimot kunne variere fra sak til sak hva som anses å være hensiktsmessig tidspunkt for gjennomføring av kartleggingen. Det vil for eksempel kunne være hensiktsmessig å kartlegge barnet så tidlig som mulig.

Beskrivelse av målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging

I Prop 222L Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) og Innst. 166 L (2021–2022) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 222 L (2020–2021), omtales målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging å være "barn som plasseres utenfor hjemmet", samt at dette tilsvarer mellom 1500–2000 barn i året. Tallet som legges til grunn baserer seg på uttrekk SSB har gjort på oppdrag for Bufdir i 2019 og 2021. SSB har sett på hvor mange barn som er flyttet ut av hjemmet i disse to tidsperiodene, henholdsvis 2000 barn i 2019 og 1500 barn i 2021. Barna som inngår, var ikke plassert året før. Det innebærer at barn som allerede er flyttet ut av hjemmet og over i mer varig plasseringstiltak ikke er inkludert i størrelse på målgruppen. Barn som var akuttplassert inngår heller ikke i tallene da det ikke har vært mulig å skille mellom 1) de som kun var akuttplassert og 2) de som var akuttplassert og i tillegg barneverntjenesten har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering under akuttplasseringen.

Forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Bufdir kartlagt studier som har undersøkt faktorer ved barn/ungdom som påvirker stabilitet i plasseringer i fosterhjem eller institusjon (Bergsund et al. 2023). Studier som ikke omhandler faktorer ved barnet, for eksempel egenskaper ved hjemmet eller omsorgspersonene, ble ekskludert. Søket har identifisert 5 relevante litteraturoversikter og 20 relevante primærstudier.

De inkluderte studiene omhandlet flere faktorer ved barnet som har mulig påvirkning på plasseringens stabilitet. De mest hyppig omtalte faktorene var barnets atferd (det vil si både problematferd som en risiko for ustabil plassering, og atferd som kunne fremme stabil plassering), barnets alder, plasseringshistorikk (for eksempel antall tidligere plasseringer), traumatiske eller vanskelige opplevelser (ACEs). Denne kartleggingen sier imidlertid ikke noe om hvilke faktorer som faktisk virker inn på plasseringenes stabilitet eller hvilke som er av størst betydning.

Flere av kunnskapsoppsummeringene som er inkludert i FHIs kartlegging tyder på at alder og atferd er faktorer ved barnet som påvirker stabilitet i plasseringer (Konjin et al, 2019; Rock et al, 2015 og Farrugia & Joss, 2021).

Farrugia & Joss (2021) fant at forskningen spriker når det gjelder hvorvidt antallet tidligere plasseringer påvirker stabiliteten i en ny plassering. De peker likevel på at det kan ha betydning, siden det er en tydelig sammenheng mellom atferd, emosjonelle utfordringer og tidligere brudd i plasseringssted. Flytting kan medføre brudd i både relasjoner og etablerte støttefunksjoner, noe som igjen kan påvirke barnet negativt og øke risikoen for fremtidige flyttinger på grunn av redusert tillit og kapasitet til å danne trygge tilknytninger.

I henhold til at målet med tverrfaglig helsekartlegging er at god og riktig hjelp skal bidra til en mer stabil plassering og redusere risikoen for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen, vurderes det derfor å være essensielt å i størst mulig grad sikre stabile plasseringer allerede ved første varige plassering utenfor hjemmet.

Sluttrapport for prosjekt etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging

I vurderingen av om det foreslåtte prioriteringsområdet vil være hensiktsmessig og funksjonelt for Bufetats vurderinger, er det sett hen til sluttrapport for prosjektet Etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet (Bufdir 2022). Der gjøres det rede for erfaringer fra utprøvingsprosjektet knyttet til hvilke saker som blir kartlagt av teamene. I arbeidet med sluttrapporten er det samlet innsikt og erfaringer, gjennom datainnsamling fra til sammen 70 kartlegginger gjennomført av kartleggingsteamene, intervjuer med 6 barn og unge, 6 saksbehandlere i barnevernstjenesten, ledere i Bufetat og helseforetakene, spørreundersøkelse til saksbehandlere i barnevernstjenesten (276 respondenter) og innsiktsworkshop med kartleggingsteamene.

Av rapporten fremkommer det blant annet at av de 70 barna som er blitt kartlagt, bor i underkant av halvparten i beredskapshjem og venter på en varig plassering. Samlet viser rapporten at

• 32 av de kartlagte barna er akuttplassert og det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse
• 21 barn er plassert utenfor hjemmet der barnevernstjenesten allerede har omsorgsansvar etter omsorgsovertakelse
• 1 barn er plassert etter atferdsbestemmelse

For aldersgruppen 0-6 bor 77 prosent i beredskapshjem og de resterende 23 prosentene i fosterhjem. For aldersgruppen 7-17 er det 70 prosent som bor i beredskapshjem og 30 prosent bor i fosterhjem eller i institusjon.

Erfaringer fra utprøvingsprosjektet viser med andre ord at en stor andel av barna som er kartlagt, bor i beredskapshjem i påvente av varig plassering, hvilket er i henhold til anbefalt prioritering. Samtidig viser erfaringene at det er en forholdsvis stor andel av barna som er kartlagt som allerede er plassert i mer varige tiltak på kartleggingstidspunktet, som dermed ikke bør prioriteres basert på anbefalingene.

Dette vil kunne frigjøre kapasitet i teamene til å kartlegge barn som inngår i prioriteringen.

Datainnsamlingen fra kartleggingsteamene er innhentet i tidsrommet august 2021 til august 2022. For å supplere sluttrapporten med nyere informasjon om hvilke saker det er gjennomført tverrfaglig helsekartlegging, er det gjennomført intervjuer/samtaler i april 2023 med 6 teamledere om kartleggingene gjennomført i periode august 2022 til mars 2023. I samtalene med teamlederne (personlig kommunikasjon, april 2023) fremkom det, at informasjonen samsvarer i stor grad med resultatene i sluttrapporten og viser at det er stor variasjon mellom teamene når det gjelder hvilke saker som kartlegges. Det kartlegges både barn som er akuttplassert, barn som er plassers på frivillig grunnlag samt barn som er plassert etter omsorgsovertakelse. Flere av teamene forteller midlertidig at det synes å være en dreining der flere barn som er akuttplassert og som skal plasseres i varige tiltak, og færre barn som er plassert i mer varige tiltak, kartlegges.

Innspill fra tjenesteytere og brukere

I forbindelse med å tydeliggjøre hvilke barn som inngår i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, har tjenesteytere og brukere understreket viktigheten av å "gå tilbake til" Prop. 222L og se hva som faktisk omtales som målgruppen. Særlig ble det fremhevet viktigheten av å prioritere barn som flyttes ut av hjemmet for første gang da dette ofte er en gruppe barneverntjenesten har minst kjennskap til og vet minst om, sammenliknet med barn som allerede er flyttet ut av hjemmet, hvor en kan forutsette at barnets helse – og hjelpebehov er bedre kjent.

Referanser

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577

Farrugia, C. & Joss, N. (2021). What contributes to placement moves in out-of-home care? CFCA Paper No.61. Australian Institute of Family Studies. https://aifs.gov.au/resources/policy-and-practice-papers/what-contributes-placement-moves-out-home-care DOI: 10.1093/bjsw/bct084

Innst. 166 L (2021–2022) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 222 L (2020–2021). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-166l/

Konijn, C., Admiraal, S., Baart, J., van Rooij, F, Stams, G-J, Colonnesi C, Lindauer, R. & Assink, M. (2019). Foster care placement instability: A meta-analytic review. Children and Youth Services Review 2019; 96:483-99. DOI: 10.1016/j.childyouth.2018.12.002.

Moran, L.J., Devaney, C., McGregor, C. & Reddy, J. (2016). Scoping review of international and Irish literature on outcomes for permanence and stability for children in care. https://www.universityofgalway.ie/media/unescochildandfamilyresearchcentre/documentspdf/2016_Outcomes-Practitioners--Scoping-Review_2016_Digital.pdf

Prop. 222 L (2020–2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l20202021/id2862099/

Rock, S., Michelson, D., Thomson, S. & Day, C. (2015). Understanding foster placement instability for looked after children: A systematic review and narrative synthesis of quantitative and qualitative evidence. British Journal of Social Work 45(1): 177-203. DOI: 10.1093/bjsw/bct084

Statistisk sentralbyrå (2022). Nye barn i plasseringstiltak med oppstart i løpet av 2021 fordelt på aldersgruppe og hjemler. Sammenstilling av data på bestilling av Bufdir (internt dokument)

Råd 2 bygger på følgende kunnskapsgrunnlag:

Prop. 222L (2020 – 2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

I Prop. 222L fremgår det at ved vurdering av behov for tverrfaglig helsekartlegging må barneverntjenesten vurdere om barnet er tilstrekkelig kartlagt fra før, både når det gjelder omfang og hvor lang tid det er gått siden sist kartlegging. Dersom det er gjennomført tilstrekkelig spesialisert helsekartlegging de siste årene, vil det som regel ikke være behov for ny kartlegging. Departementet er opptatt av at barnet ikke bør utsettes for unødig belastning ved gjentatt kartlegging.

Ved Bufetats vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging anbefales det å ikke prioritere barn som etter en individuell vurdering ansees å være tilstrekkelig kartlagt/utredet eller allerede mottar tilbud fra andre (helse)tjenester, både for å unngå å utsette barnet for unødig belastninger og av ressursmessige hensyn.

Sluttrapport for prosjekt etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging

I vurderingen av om foreslått prioriteringsområde vil være hensiktsmessig og funksjonelt for Bufetats vurderinger, er det sett hen til sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet (Bufdir 2022). I arbeidet med sluttrapporten er det samlet innsikt og erfaringer gjennom datainnsamling fra til sammen 70 kartlegginger gjennomført av kartleggingsteamene, intervjuer med 6 barn og unge, 6 saksbehandlere i barnevernstjenesten, ledere i Bufetat og helseforetakene, spørreundersøkelse til saksbehandlere i barnevernstjenesten (276 respondenter) og innsiktsworkshop med kartleggingsteamene.

Av rapporten fremkommer det at av de 70 kartleggingene som er gjennomført, utgjør barn som allerede er kartlagt/utredet en forholdsvis stor andel av gruppen som har blitt kartlagt: 29 prosent av barna har blitt utredet tidligere, og 17 prosent har tidligere blitt diagnostisert i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Blant ungdommene som bor på institusjon er 67 prosent tidligere utredet og 83 prosent har et tidligere behandlingsforløp. Når det gjelder sistnevnte, må det tas forbehold om at det er basert på et lite utvalg.

Barn som er akuttplassert i påvente av varig plassering er derimot i mindre grad utredet tidligere, færre har blitt diagnostisert i primær- eller spesialisthelsetjenesten samt at de i mindre grad har tidligere eller pågående behandlingsforløp sammenlignet med utvalget som helhet.

Innspill fra tjenesteytere og brukere

Tjenesteytere og brukere påpeker viktigheten av å prioritere de barna en har minst informasjon om, det vil si å ikke prioritere de som tidligere har vært kartlagt eller som allerede mottar tilbud fra andre hjelpetjenester. Denne prioriteringen vil gi tilbud om kartlegging til de barna som har "størst behov for en slik kartlegging", ifølge flere deltakere i ekstern arbeidsgruppe. Samtidig understreket deltakerne i den eksterne arbeidsgruppen viktigheten av å gjøre en vurdering av om tidligere kartlegging er aktuell og dekkende. At et barn er tidligere kartlagt, trenger ikke bety at den er tilfredsstillende og i tråd med barets helse- og hjelpebehov.

Referanser

Prop. 222 L (2020–2021) - Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577

Råd 3 bygger på følgende kunnskapsgrunnlag:

Forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Bufdir kartlagt studier som har undersøkt faktorer ved barn/ungdom som påvirker stabilitet i plasseringer i fosterhjem eller institusjon (Bergsund et al. 2023). Studier som ikke omhandler faktorer ved barnet, for eksempel egenskaper ved hjemmet eller omsorgspersonene ble ekskludert. Søket har identifisert 5 litteraturoversikter og 20 primærstudier som vurderes å være relevante. De inkluderte studiene omhandlet flere faktorer ved barnet som har mulig påvirkning på plasseringens stabilitet. De mest hyppig omtalte faktorene var barnets atferd (både problematferd som en risiko for ustabil plassering, og atferd som kunne fremme stabil plassering), barnets alder, plasseringshistorikk (som antall tidligere plasseringer), traumatiske eller vanskelige opplevelser (ACEs). Denne kartleggingen sier imidlertid ikke noe om hvilke faktorer som faktisk virker inn på plasseringenes stabilitet eller hvilke som er av størst betydning. Barnets alder og atferd ble omtalt i henholdsvis 14 og 11 studier. Barnets plasseringshistorikk ble omtalt i 5 studier (Bergsund et al., 2023).

Barnets alder

Flere av studiene FHI kartlagte på oppdrag av Bufdir, viser til at jo eldre barnet var da det ble plassert for første gang, jo mer sannsynlig var det at det ble flyttet fra det første plasseringsstedet. Yngre barn hadde større sannsynlighet for å oppleve stabile plasseringer (Farrugia & Joss, 2021, Konijn et al., 2019, Moran et al., 2016, Rock et al., 2015). Jo eldre barnet var ved plassering, jo større sannsynlighet var det ikke bare for at barnet ble flyttet, men også at barnet hadde en kortere varighet på første plasseringssted. Jo eldre barnet var, jo større sannsynlighet var det også for at det hadde opplevd tidligere brudd/flyttinger (Farrugia & Joss, 2021).

Flere studier viste at barnets alder var den faktoren som hadde størst korrelasjon med ustabilitet i plassering, sammenliknet med andre demografiske faktorer (Rock et al. 2015). Barnets alder ved plassering anses ofte å være en nøkkelfaktor som predikerer lengden på plasseringen og stabilitet (Moran et al., 2016).

Noe av forklaringen på at barnets alder har betydning for sannsynligheten for ustabile plasseringer, er at jo eldre barnet er når det plasseres utenfor hjemmet, jo lenger har det levd med vanskelige oppvekstsvilkår og jo større utfordringer kan barnet ha (Moran et al., 2016) med påfølgende større atferdsproblemer (Konijn et al, 2019).

Oppsummert er forskningen FHI har kartlagt omforent om at barnets alder ved første plasseringstidspunkt har betydning for sannsynligheten for brudd i plassering. Forskningen gir derimot ikke et entydig svar på hvilken alder som er avgjørende, utover at jo yngre barnet er jo større er sannsynligheten for stabile plasseringer. Særlig ungdomsalder beskrives av flere som særlig krevende og den alderen som utgjør størst risiko for brudd i plasseringer. I en forskningsrapport defineres "eldre alder" som ungdomstiden og generelt ansett for å være mellom 10 og 18 år. En annen studie fra England viste at "eldre barn" og økt risiko for brudd i plassering ofte gjaldt barn over 11 år (Moran et al., 2016). Utover dette er det i henhold til relevant forskning ikke mulig å ytterligere spesifisere aldersgrupper som har økt sannsynlighet for brudd eller predikerer stabile plasseringer.

Barnets fungering

I tillegg til barnets alder, viser forskningen gjennomgående at utfordringer knyttet til barnets atferd, særlig eksternaliserende atferd, utgjør en viktig risiko for brudd i plasseringer (Konijn et al., 2019). Noen av studiene som inngår i forskningsgjennomgangene viser en særlig sterk korrelasjon mellom barnets mentale helse og eksternaliserende atferd, og ustabilitet i plasseringer (Rock et al., 2015). Ifølge en stor andel av studiene som inngår i forskningsrapportene, er barnets fungering, særlig eksternaliserende atferd, den faktoren som utgjør størst risiko for, eller er den viktigste årsaken til, brudd i plasseringer (Farrugia & Joss, 2021; Konjin et al., 2019; Moran et al., 2016; Rock et al., 2015).

Plasseringshistorikk (antall plasseringer)

Farrugia & Joss (2021) fant at forskningen spriker når det gjelder hvorvidt antallet tidligere plasseringer påvirker stabiliteten i en ny plassering. De peker likevel på at det kan ha betydning, siden det er en tydelig sammenheng mellom atferd, emosjonelle utfordringer og tidligere brudd i plasseringssted. Flytting kan medføre brudd i både relasjoner og etablerte støttefunksjoner, noe som igjen kan påvirke barnet negativt og øke risikoen for fremtidige flyttinger på grunn av redusert tillit og kapasitet til å danne trygge tilknytninger. Det vurderes derfor å være essensielt å i størst mulig grad sikre stabile plasseringer allerede ved første plassering ut fra hjemmet.

Innspill fra tjenesteytere og brukere

Tjenesteytere og brukere understreker viktigheten av at ved vurdering av aktuelle faktorer som barnets alder og fungering/atferd samt antall flyttinger, må det gjøres en samlet vurdering av faktorene, og at disse faktorene ikke kan vurderes enkeltvis. De foreslåtte prioriteringsområdene som barnets alder, barnets fungering og antall flyttinger bør i tillegg sees i sammenheng med andre risikofaktorer i barnets liv (ACE).

Referanser

Bergsund, H.B., Hestevik, C.H. & Hval, G. (2023). Hva bidrar til stabile plasseringer når barn er plassert i fosterhjem eller på institusjon? Systematisk litteratursøk med sortering. Folkehelseinstituttet, https://www.fhi.no/publ/2023/hva-bidrar-til-stabile-plasseringer-nar-barn-er-plassert-i-fosterhjem-eller/

Farrugia, C. & Joss, N. (2021). What contributes to placement moves in out-of-home care? CFCA Paper No.61. Australian Institute of Family Studies. https://aifs.gov.au/resources/policy-and-practice-papers/what-contributes-placement-moves-out-home-care DOI: 10.1093/bjsw/bct084

Konijn, C., Admiraal, S., Baart, J., van Rooij, F, Stams, G-J, Colonnesi C, Lindauer, R. & Assink, M. (2019). Foster care placement instability: A meta-analytic review. Children and Youth Services Review 2019; 96:483-99. DOI: 10.1016/j.childyouth.2018.12.002.

Moran, L.J., Devaney, C., McGregor, C. & Reddy, J. (2016). Scoping review of international and Irish literature on outcomes for permanence and stability for children in care. https://www.universityofgalway.ie/media/unescochildandfamilyresearchcentre/documentspdf/2016_Outcomes-Practitioners--Scoping-Review_2016_Digital.pdf

Prop. 222 L (2020–2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l20202021/id2862099/

Rock, S., Michelson, D., Thomson, S. & Day, C. (2015). Understanding foster placement instability for looked after children: A systematic review and narrative synthesis of quantitative and qualitative evidence. British Journal of Social Work 45(1): 177-203. DOI: 10.1093/bjsw/bct084