Alle offentlige myndigheter, inkludert familievernet, kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barnevernstjenesten (barnevernloven § 6-4 andre og tredje ledd). En viktig del av undersøkelsen til barnevernstjenesten kan være å innhente opplysninger fra offentlige instanser som kjenner barnet og familien.
Ved pålegg om opplysningsplikt skal barnevernstjenesten, så langt det er mulig:
- Spesifisere hvilke konkrete opplysninger de trenger fra familievernkontoret. Det betyr at barnevernstjenesten i utgangspunktet ikke kan pålegge familievernkontoret å levere ut hele journalen.
- Angi hjemmelen for pålegget.
Pålegget om opplysningsplikt skal være skriftlig, og familievernet skal gi skriftlig tilbakemelding. Hvis barnevernstjenesten pålegger familievernkontoret å utlevere opplysninger, er det barnevernstjenesten som skal vurdere om vilkårene for opplysningsplikt foreligger.
Det er ikke bare i undersøkelsesfasen at barnevernstjenesten kan pålegge opplysningsplikt. Det kan også være aktuelt hvis saken skal gjennomgås på nytt. Det kan for eksempel være at saken skal behandles i rettssystemet, eller at spørsmålet om samvær, fratakelse av foreldreansvar/adopsjon, eller tilbakeføring til familien skal behandles av Fylkesnemnda.
Andre «organer som er ansvarlig for gjennomføringen av barnevernloven» kan også gi pålegg om å utlevere opplysninger. Det kan for eksempel være Fylkesnemnda.
Barnevernstjenesten bør spørre foreldrene om samtykke
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder, eller slik at hun eller han vet om innhentingen. Barnevernstjenesten bør derfor som en hovedregel spørre foreldrene om de samtykker til at det innhentes opplysninger.
Foreldrene skal normalt få informasjon om og gis innsyn i de opplysningene barnevernstjenesten mottar fra andre instanser. Dette skal de få fra barnevernstjenesten.
Familievernet bør informere foreldre ved bekymring
Dersom du utleverer taushetsbelagte opplysninger til barnevernet, skal foreldrene, så langt forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om (jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-6). Ofte kan det være fornuftig å informere foreldrene om det før du melder bekymring, og eventuelt la foreldrene få lese gjennom bekymringsmeldingen før du sender den.
Gjelder bekymringen derimot vold eller overgrep, må du melde fra om dette til politiet og barnevernstjenesten uten at foreldrene involveres. Det er viktig at barnevernstjenesten får undersøkt en slik bekymringsmelding på en god måte. I slike tilfeller kan informasjon til foreldrene gjøre det vanskelig å gjennomføre undersøkelsen, og det kan svekke barnets rettsikkerhet.