Sterke følelsesuttrykk er vanlig blant foreldrene. Dette gjelder både i den akutte fasen etter at barnet er flyttet, og i den vanskelige ventetiden før saken skal opp i Fylkesnemnda eller Tingretten. Foreldrene er ofte bekymret for utfallet av en sak som skal opp i Fylkesnemda eller Tingretten, og de trenger noen å snakke med om tanker og følelser knyttet til dette.

"Akkurat som «saken min» er mye mer enn bare papirer på et kontor, mye mer enn barn i fosterhjem. Det er grunner, det er samtaler, det er tanker det er refleksjoner det er følelser, det er sorg. Det er meg, og det er mitt liv. Hvordan har jeg det? Hvor mange tror du har spurt, som virkelig ønsker å vite svaret?" (Sitat fra forelder)

Foreldrene kan også ha behov for en samtalepartner selv om det har gått lang tid siden barnet flyttet. Foreldrene føler seg ofte svært stigmatiserte, både i familie/ nettverk, og i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. De er redde for å bli møtt med anklager og lite forståelse, og det kan derfor være vanskelig å snakke med andre om det som er skjedd.

Mange av foreldrene er mer usikre på om det er trygt å fortelle om egne opplevelser og følelser enn andre som kommer til familievernet. De kan også være mindre vant til å reflektere omkring egne behov. Det er derfor ekstra viktig at du som terapeut har fokus på de grunnleggende elementene i de terapeutiske møtene

Fokuser på foreldrenes ressurser. Foreldrene utrykker ofte at de ser på seg selv som mislykkede foreldre, og de opplever at andre ser på dem på samme måten. De har behov for å utvide sin identitetsforståelse, og for at noen er interessert i hva som de har fått til og hvilke ressurser de har. Utforskende terapiformer som har et ressursfokus kan derfor være nyttige.

Aktuelle tilnærminger:

• Narrativ tilnærming
• Løsningsfokusert terapi (LØFT)
• Emosjonelt fokusert tilnærming (EFT)
• Anerkjennende kommunikasjon

Forslag til spørsmål:

• Hvordan var det for deg da de fortalte at de ville flytte barna i fosterhjem/hadde hentet barna på skolen/i barnehagen?
• Hadde du noen å snakke med?
• Hva gjorde at du holdt ut?
• Hvor hentet du kreftene fra?
• Hva hadde du hatt behov for når dette skjedde /eller hva tenker du ville vært viktig for andre foreldre som opplever lignende ting?

Vær forberedt på at foreldre med minoritetsbakgrunn kan ha en annen måte å utrykke seg på og vise følelser på enn det som er vanlig blant foreldre med majoritetsbakgrunn. For mange minoritetsforeldre kan det være godt å få snakke om situasjonen

• på sitt eget språk
• med noen som forstår både deres egen kultur og det norske samfunnet
• som har god kjennskap til barnevernstjeneste

Foreldrene kan ha tanker og følelser som setter kroppen i alarmberedskap, og det kan være vanskelig for dem å konsentrere seg og finne ro. Noen sliter med søvnvansker fordi de ikke klarer å slappe av.

Å anerkjenne vanskelige følelser er ofte første skritt i å bearbeide dem. Gjennom opplevelsen av at en annen person er empatisk til stede, kan man selv tåle å gå inn i det vonde. Derfor er det viktig at du som terapeut validerer foreldrenes opplevelser og kan romme de vanskelige følelsene uten å fordømme eller avvise. Det kan gjøre det lettere for foreldrene å komme i kontakt med og utforske sine primære og sekundære følelser. Annerkjennelse innebærer også å være sammen med forelderen i opplevelsen, uten å trøste eller prøve å ta bort smerte ved å bagatellisere, unnskylde eller legge ansvaret på andre.

Valider følelsene mange ganger

Foreldrenes utrygghet kan gjøre det vanskelig for dem å bygge tillitt til deg som terapeut og til seg selv. Derfor må du ofte vlidere følelsene deres mange ganger. Foreldre som har følt seg sviktet og er i en krevende emosjonell situasjon, vil være særlig sensitive og vaktsomme overfor utydeligheter og dobbeltkommunikasjon. Du kan skape tillit mellom deg og foreldrene ved å vise trygghet og empati. Trygghet og empati signaliseres i større grad gjennom kroppsspråk, som for eksempel stemmebruk og ansiktsuttrykk, enn gjennom ord. 

Når foreldrene er trygge og klare til å gå inn i en mer utforskende prosess, kan du begynne å jobbe mer inngående med foreldrenes følelsesuttrykk. Da kan det være nyttig å

• normalisere følelsesuttrykk
• differensiere følelser
• se nærmere på hva følelsene kan fortelle om foreldrenes behov og ønsker
• finne frem til ulike måter å akseptere og romme egne følelser på

Nyttige tilnærminger:

• Emosjonelt fokusert tilnærming (EFT)
• Narrativ tilnærming
• Kognitiv tilnærming

En del foreldre tar kontakt med familievernkontoret fordi de ønsker hjelp til å regulere følelsene sine bedre. Dette gjelder særlig sinne. Mange har blitt anbefalt å delta på sinnemestringskurs av barnevernstjenesten eller en advokat. Foreldrene kan trenge hjelp til å finne mer konstruktive måter å vise sinne og andre følelser på. De kan også ha behov for veiledning i hvordan de kan forstå og møte barnas følelsesuttrykk.

Nyttige tilnærminger ved behov for å regulere følelser:

• Sinnemestring basert på kognitiv terapi
• Veiledning basert på Circle of security
• Emosjonelt fokusert tilnærming (EFT)
• Littsint.no

Det er viktig å huske på at det kan være vanskelig for denne foreldregruppen å delta i grupper sammen med foreldre som ikke har barn i fosterhjem eller institusjon. Et alternativ er å arrangere egne grupper for disse foreldrene, eller gi individuell oppfølging basert på gruppetilbudet. 

Det er barnevernstjenesten sin oppgave å hjelpe foreldrene med å forberede og gjennomføre samvær med barna. I en del tilfeller er dette utfordrende fordi relasjonen mellom foreldrene og barnevernstjenesten er vanskelig. En del foreldre utrykker at de ikke tør å spørre om det de lurer på fordi at de er redde for å bli negativt fortolket, få redusert samvær eller lignende. Derfor kan det være nyttig for foreldrene å få hjelp knyttet til samvær fra familievernet. Foreldre fra minoritetsfamilier kan også ha spørsmål knyttet til norsk kultur og omsorgspraksis. Kanskje er de usikre på om de kan snakke med barna på sitt eget språk?

Forslag til spørsmål:

• Hva vet du om samvær og hvordan det foregår?
• Har du snakket med barneverntjenesten og / eller fosterforeldrene om hva du og barnet kan gjøre sammen under samværet?
• Har du snakket med barneverntjenesten og / eller fosterforeldrene om hvordan dere skal samarbeide for at samværet skal bli best mulig for barnet?
• Er det noe du lurer på eller kjenner deg usikker på når det gjelder samvær?

Avhengig av svarene på disse spørsmålene, kan du gå videre til temaene under.

Mange foreldre og fosterforeldre har ikke avklart forventningene til hverandre. Det kan skape vanskelige situasjoner. Typiske utfordringer kan være:

• det er uklart hvem som gjør hva når det gjelder grensesetting
• det er andre regler i fosterhjemmet enn hos foreldrene
• det er liten kommunikasjon mellom foreldrene og fosterforeldrene
• begge parter kan ha fordommer mot hverandre, noe som gjør dem utrygge i samværssituasjonen

Barn som flytter i fosterhjem eller på institusjon har behov for at de voksne rundt dem kan samarbeide. I en del tilfeller kan det være utfordrende for foreldre og fosterforeldre å bli trygge på hverandre og respektere hverandre.

"Barna mine har to mammaèr, to/tre pappaer. De har flere sett besteforeldre, tanter og onkler I mengder. Men I sjelen min er det til tider bare de to. Jeg tenker utrolig mye på dem, på hvordan ting var, kunne ha vært men heller ble… I speilet kan jeg drømme meg bort, til hvordan ting kanskje en gang kan bli. Hvilken side vil de ha bamsen når de sover? Hvilken støvel tar de på først? Rekker de til toppen av juletreet med stjerna? Vil de tenke “mamma” om de ser meg? Vil de forstå hvor mye jeg elsker dem og savner dem?" (sitat fra forelder)

Praktisk tilnærming

Snakk med foreldrene om hvordan de kan ta opp samvær med fosterforeldrene eller med barnevernet. Kanskje syns fosterforeldrene at dette er like vanskelig som de selv synes. Hvis foreldrene vil, kan du invitere dem og fosterforeldrene til et møte for å avklare forventningene til hverandre. Det er viktig å ta hensyn til kultur og religion i planlegging av samvær. Minoritetsforeldre kan for eksempel ha behov for at samværene legges til høytider som er viktige for dem. Du kan spørre dem om dette blir ivaretatt når de har samvær med barna.

Forslag til spørsmål:

• Hvordan opplever du samarbeidet med fosterforeldrene?
• Hva synes du fungerer godt i samarbeidet?
• Kan dere snakke om hvordan dere skal jobbe sammen om å få til gode samvær?
• Vet du hvilke rutiner og regler de har i fosterhjemmet omkring måltider, leggetider, rydding osv.? Er det annerledes enn det du er vant til i ditt hjem?
• Hva gjør dere dersom man må sette grenser for barnet?
• Kjenner du deg trygg nok på fosterforeldrene til at du kan ta opp ting du vil vite mer om eller synes er vanskelige?
• Hva tenker du skal til for at samarbeidet skal bli bedre?

Den praktiske gjennomføringen av samværet kan være vanskelig for foreldrene, blant annet fordi:

• I noen saker er det en tilsynsperson til stede under samværet. Foreldrene kan føle seg overvåket og dermed bli hemmet.
• De føler seg utrygge av at samværet foregår hjemme hos fosterforeldrene, hvor de kanskje ikke føler seg komfortable.
• Noen samvær blir gjennomført på hotellrom eller et kontor, hvor det er vanskelig for foreldrene å ha naturlig kontakt med barna.

Det kan være utfordrende for foreldrene å vite hva slags aktiviteter de kan gjøre med barna i slike omgivelser, og hva som kan bidra til å gjøre samværet hyggelig og attraktivt for barna.

"Og det er jo sånn jeg har vent meg til å bruke familievernkontoret da, utfordringene mine i forhold til det å være far. For ikke å snakke om samværene… Hvis gutten henvender seg til fostermor under samvær så må jeg støtte ham i det. Hvis jeg lukker hun ute vil han gjøre det samme. Tar hun opp en bil, tar heller jeg opp en motorsykkel, så begynner han å leke med meg." (Sitat fra forelder)

Praktisk tilnærming

Dersom det er behov for det, kan du hjelpe foreldrene med hvordan de kan ta opp mulighetene for en bedre fysisk tilretteleggelse med barnevernstjenesten. Gi foreldrene generell informasjon om hvorfor barnevernstjenesten ofte har en tilsynsperson til stede. Hjelp foreldrene til å få spesifikk informasjon om hvilket mandat tilsynspersonen har ved deres samvær.

Sammen med foreldrene kan du reflektere rundt de ulike rollene og hvordan de kan samarbeide på best mulig måte når rammene er gitt. For eksempel: Hvordan tror du det oppleves dersom du.....? Hvordan ville du opplevd at... dersom du var fosterforelder/tilsynsperson? Hva ville gjøre at du kjente deg mer velkommen og respektert av fosterforeldrene/ tilsynspersonen?

Forslag til spørsmål

• Hvor foregår samværene, og hvordan synes du det fungerer?
• Hva fungerer godt, og hva er vanskelig under samvær?
• Er det noe som kan tilrettelegges på en annen måte, slik at det blir lettere/ mer naturlig å være sammen med/ gjøre ting sammen med barnet?
• Hvordan oppleves det at det er andre (fosterforeldre, tilsynsperson, ansatt ved barnevernstjenesten) til stede under samværet?

Barnets reaksjoner når de møter foreldrene kan være utfordrende eller vanskelige å håndtere. Barnet kan

• klamre seg til foreldrene
• avvise foreldrene
• være sint, usikkert, sutrete eller urolig
• vise mer tilknytning til fosterforeldrene ved å velge dem foran foreldrene

Praktisk tilnærming

• Snakk med foreldrene om hva som kan komme til å skje under samværet og hva slags reaksjoner de kan forvente av barnet.
• Reflekter sammen med dem om hvordan de kan håndtere ulike situasjoner som kan oppstå.
• Normaliser og informer om hva som er vanlige følelser og reaksjoner hos barn i slike situasjoner gjennom psykoedukasjon.
• Tilby eller informer om aktuelle foreldreveiledningstilbud.
• Øv på situasjoner gjennom rollespill.
• Hjelp foreldrene til hvordan de kan snakke med fosterforeldrene og barnevernstjenesten om samvær.

Forslag til spørmsmål:

• Mange foreldre synes det er vanskelig å vite hva de skal gjøre dersom barnet blir sint, lei seg eller urolig under samvær. Har du opplevd dette?
• Hvordan oppleves det for deg dersom barnet ditt setter seg på fanget til fostermor i stedet for hos deg?
• Hvordan oppleves det for deg dersom barnet ikke hører etter når du setter en grense?

Foreldrene kan bli så følelsesmessig berørt under samvær med barnet at de har vanskelig for å håndtere egne følelser. En del foreldre har fått råd om ikke å vise negative følelser overfor barnet, og fremstår derfor med «steinansikt».

Mange foreldre har mye skam og skyldfølelse overfor barnet. Noen gruer seg så mye til samværene at de ikke alltid klarer å møte opp. Avskjeden med barna oppleves som særlig vanskelig. Mange gruer seg så mye til å måtte gå fra barnet igjen, at de ikke klarer å slappe av under samværet.

"Det river hjertet mitt i fillebiter når jeg vet vi må dra hvert til vårt igjen. Men det leges fort når ordene jeg hører er: «mamma jeg mener at jeg elsker deg». Kjære vene. Det sliter i meg." (Sitat fra forelder)

Praktisk tilnærming:

For noen foreldre kan rollespill være en fin måte å øve på hvordan de kan håndtere vanskelige følelser. Psykoedukasjon og normalisering av følelser og reaksjoner kan være nyttig

Hjelp foreldrene med å snakke med barnevernstjenesten og fosterforeldrene om deres følelser rundt samværet. Kanskje er det mulig å få gjort endringer som kan lette situasjonen? Kan foreldrene for eksempel få litt tid til å samle seg før avskjeden med barnet? Kan de legge hyggelige planer for neste samvær?

Hjelp foreldrene med å planlegge hva de kan gjøre i etterkant av samværene. Kanskje det finnes noen de kan snakke med eller aktiviteter som de kan delta på. Kan det settes opp en time på Familievernkontoret i tilknytning til samvær?

Forslag til spørsmål:

• Hvordan er det for deg å møte igjen barnet ditt?
• Mange foreldre både gleder og gruer seg og vet ikke helt hvordan de skal håndtere alle følelsene som kommer når de møter barnet sitt. Er det noe du kan kjenne igjen?
• Hva gleder du deg mest til når du skal treffe barnet ditt?
• Hva er det vanskeligste under samværene?
• Hva ville hjulpet deg slik at det ble lettere å møte på samvær?

Selv om foreldrene føler seg sterkt knyttet til barnet, kan de likevel oppleve at de ikke kjenner barnet sitt. Særlig gjelder dette når barnet har bodd lenge borte fra hjemmet, og kontakten mellom foreldrene og barna har vært begrenset. Mange foreldre er usikre på hva de skal snakke om eller hva de kan gjøre sammen med barna under samværet.

"Altså den timen du har sammen med ham, bare legg vekk alt av bekymringer og spørsmål og ha fullt fokus i nuet sammen med ham. Det er det jeg vil bruke samværet til." (Sitat fra forelder)

Praktisk tilnærming

Du kan hjelpe foreldre til å skrive et brev til barnevernstjenesten eller fosterforeldrene om ting de lurer på. Snakk generelt om hva barn i aldersgruppen er opptatt av og kom gjerne med forslag til aktiviteter. Du kan hjelpe foreldrene å formulere aldersadekvate spørsmål til barna.

Forslag til spørsmål:

• Selv om man er veldig glad i barna sine kan det være vanskelig å vite hva man skal snakke med dem om, eller gjøre sammen med dem. Særlig gjelder det når man ikke treffer dem så ofte. Hvordan er dette for deg?
• Kan du snakke med fosterforeldrene eller barneverntjenesten på forhånd, slik at du får vite hva barnet ditt er opptatt av for tiden?
• Hva har dere gjort tidligere som du syntes var vellykket?
• Har du noe du kan fortelle om deg selv eller andre som barnet kjenner, og som du tror vil være fint for ham eller henne å høre om?
• Mange barn liker å høre små historier om opplevelser eller rare ting de gjorde eller sa da de var små. Tror du det er noe ditt barn vil like?

Foreldrene opplever ofte at møtene med barnevernstjenesten er vanskelige. De kan synes at språket er fremmedgjørende, og får derfor ikke med seg alt som foregår. De kan også ha vanskelig for å gi uttrykk for sine behov, fordi de synes situasjonen er så krevende.

"Det beste rådet jeg fikk da jeg stod midt i den værste fasen i min egen sak var følgende: Flytt fokuset ditt over på barnas behov, les papirene på ny med nye øyne. Jeg var på evig jakt etter feil og mangler med saksbehandlingen eller i dokumentene jeg fikk fra barneverntjenesten, som om jeg forsøkte åskape en balanse i forholdet mellom mine feil og deres. Selv om jeg hadde funnet 1000 feil ville det ikke gjort meg til en bedre mamma. Det var først når jeg skjønte det at min virkelige prosess begynte." (sitat fra forelder)

Hvis foreldrene synes at kommunikasjonen med barnevernstjenesten er vanskelig, kan du foreslå et møte med barnevernstjenesten og foreldrene på familievernkontoret.

Praktisk tilnærming

• Inviter alle partene til møte.
• Spør foreldrene om de trenger hjelp til å forberede seg til møtet med barnevernstjenesten.
• Gjennomgå det de ønsker å si før samtalen.
• Øv på hvordan de kan formidle det de vil si, og gi dem tilbakemelding på hvordan du opplever budskapet.
• Tren gjerne i form av rollespill.
• Prøv å skape realistiske forventninger om det som skal skje, og forespeil dem ulike resultater.
• Forbered foreldrene på at de kan bli skuffet av resultatet.
• Er konfliktnivået høyt, bør det være to terapeuter til stede.
• Tenk på forhånd gjennom hvilken rolle du skal ha på møtet.
• Informer foreldre og barneverntjenesten om rollen din.
• Avgrens tema for samtalen.
• Tilby flere møter ved behov.

Foreldre kan ha behov for hjelp til å håndtere vanskelige følelser i forkant av møter med barnevernstjenesten. De har kanskje mistet besinnelsen tidligere og sagt eller gjort ting de angrer på, eller gått midt i et møte. En del foreldre forteller at de har opplevd å føle seg overkjørt i møter med barnevernstjenesten, eller at de har blitt snakket til på en måte som de har opplevd som nedvurderende. De fleste av foreldrene er redde for å si eller gjøre ting som ødelegger for dem selv, som kan resultere i mindre samvær eller som kan bli brukt mot dem i rettssaken om omsorgen for barna.

Praktisk tilnærming

• Gi foreldrene god tid til å beskrive sine tidligere opplevelser og utforsk sammen med dem hva som gjorde at det ble vanskelig og hva som vil være nyttig i neste møte.
• Lag en plan for hva foreldrene skal gjøre hvis de blir overveldet av vanskelige følelser i møtet. De kan for eksempel
  • Be om en liten pause, slik at de får tid til å roe seg ned.
  • Foreldrene kan ha med seg en støtteperson eller advokat.
  • Jobb sammen med foreldrene om strategier for selvregulering i møtet
  • Ha behov for å bearbeide følelser eller jobbe med følelsesregulering, for eksempel sinnemestring.

Mange foreldre trenger hjelp til å oppsummere innholdet og konklusjonene i etterkant av møtet. Noen ganger vekker slike møter en følelse av avmakt hos foreldrene, og de kan derfor også trenge emosjonell støtte til å håndtere dette.

En del foreldre har opplevd at avtaler med hjelpeapparatet ikke har blitt holdt, eller at det har blitt sagt én ting i møtet, men at noe annet har blitt gjort. Det er viktig at møtet på familievernkontoret ikke blir enda en slik erfaring. Derfor er tydelighet og avklaringer særlig viktig i disse samtalene.

Praktisk tilnærming

• Sjekk at du og foreldrene har forstått det som har blitt sagt, ved å gjenta eller oppsummere. «Forstår jeg deg riktig?» «Så det du mener er... Stemmer det?»
• Spør foreldrene om hvilke følelser og tanker de sitter igjen med detter møtet.
• Oppsummer og avklar hva som skal gjøres og hvem som er ansvarlig, eventuelt sett opp et nytt møte.
• Skriv et enkelt referat og send det ut til alle parter, og gi alle mulighet til å komme med innspill dersom de ikke er enige i innholdet

Det kan være utfordrende som terapeut å finne balansen mellom å være en brobygger som legger til rette og hjelper til med kommunikasjonen, og det å overta eller havne i allianse med forelderen eller barneverntjenesten. Her er det viktig at du som terapeut ber om veiledning, slik at du ikke blir stående alene og kanskje kjenne på den samme frustrasjonen og maktesløsheten som foreldrene eller den ansatte i barnevernstjenesten kan oppleve.

Mange foreldre har behov for hjelp til å: 

• bearbeide følelser og opplevelser
• bygge opp selvfølelse og selvtillit
• bygge opp en mer positiv identitet
• fokusere på ressursene de har
• utforske mestring og positive ferdighete

Nyttige tilnærminger:

• EFT
• Narrativ terapi
• Løsningsfokuserte samtaler

Å oppleve at barn blir flyttet ut av hjemmet kan være en stor belastning for parforholdet. I mange tilfeller reagerer foreldrene ulikt på omsorgsovertakelsen. De kan ha behov for hjelp til å forstå hverandres reaksjoner og hvordan de kan støtte hverandre i denne vanskelige situasjonen.

I noen tilfeller er konflikter i parforholdet, med krangling og eventuelt vold, en medvirkende årsak til at barnet ble flyttet. Snakk med paret om hvordan de kan få til et mer konstruktivt samspill. Noen foreldre vil ha behov for hjelp til å avslutte et forhold som er destruktivt for den ene eller begge parter.

Noen foreldre har hatt en oppvekst med mange vanskelige relasjoner. De kan ha behov for hjelp både til å utvikle sine relasjonelle ferdigheter, og til å bedre kommunikasjonen og samspillet med egne barn og andre i nettverket rundt dem. I tillegg har de ofte behov for hjelp til å bedre sin kommunikasjon med offentlige instanser som for eksempel barnevernstjenesten.

Forslag til spørsmål:

• Du forteller at du syns det er vanskelig å snakke med barnevernstjenesten, og at du ikke er vant til å være i møter. Dette er det mange foreldre som beskriver. Hva er det du synes er vanskeligst, og når synes du at det går greit?
• Her på familievernkontoret jobber vi mye med hvordan en kan kommunisere slik at man får en best mulig relasjon til andre. Vil du at vi skal snakke mer om det?
• Du forteller at du ofte kommer i konflikt med barna dine. Vil det være nyttig for deg at vi sammen forsøker å finne ut hvordan du kan håndtere det?
• Vil du vi skal snakke litt mer om hvordan du kan få mot til å snakke med fosterforeldrene?
• Det er ikke alltid lett å hevde meningen sin eller sette grenser på en god måte. Vi kan godt snakke litt mer om det?
• Hadde det vært nyttig for deg å være i en gruppe med andre der man snakket om disse temaene? (dersom det finnes et gruppetilbud i nærheten)

Det er en sammenheng mellom sosial støtte og psykisk helse. De som har høy sosial støtte utvikler i mindre grad psykiske symptomer når de blir usatt for belastende livshendelser. Den subjektive opplevelsen av å ha sosial støtte og tilhørighet til et sosialt nettverk er svært viktig. Mennesker kan få sosial støtte gjennom både naturlige og formelle støttesystemer.

• Naturlig sosial støtte er den formen for hjelp familie og venner kan bidra med.
• Formell sosiale støtte er hjelpen brukerne kan få av og gjennom
  • profesjonelle
  • selvhjelpsgrupper
  • sosiale og lokale tilknytninger til frivillige organisasjoner og religiøse grupper 

Praktisk tilnærming

• Nettverkskart eller genogram kan være nyttig for å kartlegge relasjoner og kvaliteten på disse relasjonene.
• Familieråd eller nettverksmøte kan engasjere både det personlige og det profesjonelle nettverket.
• Forsoningsarbeid kan hjelpe foreldrene med å bedre relasjonen til viktige andre.

For mange foreldre hjelper det å møte andre foreldre som er i samme situasjon. Det finnes flere tilbud de kan benytte seg av, for eksempel:

• støttegrupper der de kan få sosial støtte gjennom kontakt med andre i tilsvarende situasjon, for eksempel gruppetilbud for foreldre med barn i fosterhjem eller institusjon i regi av familievernkontoret eller frivillige organisasjoner
• aktivitetstilbud med utgangspunkt i foreldrenes interesser, både på kveldstid og på dagtid
• selvhjelpsgrupper for folk med forskjellige problemer
• andre aktuelle lokale tilbud 

Praktisk tilnærming

• Gjør deg kjent med og informer foreldrene om tilbud som finnes
  
• Noen foreldre trenger praktisk eller økonomisk hjelp for å delta i denne typen tilbud, for eksempel til transport eller barnevakt for hjemmeboende barn. Spør foreldrene om dette, og prøv å finne ut om noen i nettverket deres eller barnevernstjenesten kan bidra.

Foreldre som er i kontakt med barnevernstjenesten har ofte utfordringer på flere områder, og kan for eksempel trenge hjelp med levekår, helseproblemer, rus og lignende. Undersøk om foreldrene trenger hjelp utover det som barnevernstjenesten og familievernet kan tilby. Noen foreldre kan ha behov for at at du ringer for dem og hjelper dem til å få kontakt med aktuelle tjenestetilbud.

En del foreldre trenger hjelp til å forstå og ta hensyn til barnets behov. De aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, men det kan likevel være vanskelig å forstå hva barnet har behov for. Dette gjelder særlig når foreldrene har det vanskelig selv, og i de tilfellene der barnets behov står i motsetning til foreldrenes. Hvis barnet for eksempel har behov for mer ro i tilværelsen, og ønsker mindre samvær med foreldrene i en periode, kan dette være utfordrende for foreldrene å forstå.

Terapeuter som jobber i familievernet har erfaring med lignende situasjoner, blant annet fra meklinger og kurs for foreldre som bor hver for seg, som du kan snakke med foreldrene om.

Dersom du generaliserer og normaliserer slike behov hos barna, er det viktig å understreke at du ikke kjenner dette spesielle barnet og hva som er bakgrunnen for ønsket om avstand. Hjelp foreldrene til å være nysgjerrige på barnets følelser og behov, i stedet for å bli låst fast i smerten over å bli avvist. Dersom barnet for eksempel har behov for å sette en grense eller utrykke sinne over en hendelse, kan en slik tilnærming gjøre det lettere for foreldrene å møte barnets behov på en måte som kan utvikle relasjonen positivt.

Noen ganger er det vanskelig å tolke barns reaksjoner. Det kan for eksempel være utfordrende å forstå hvorfor barn noen ganger reagerer med å vise sinne når de egentlig er lei seg. Mange barn er redde for å såre foreldrene sine, og sier ting de egentlig ikke mener av den grunn. Noen barn sier for eksempel til foreldrene at de savner dem og gjerne vil flytte hjem igjen, mens de sier det motsatte til fosterforeldre og barnevernet. Dette kan være vanskelig for foreldrene å forstå og akseptere. 

Gjennom eksempler og praktiske øvelser kan du finne frem til måter som gjør at foreldrene blir tryggere på at de møter barna sine på en god måte. Eksempler på praktiske øvelser kan være:

• rollespill
• analyse av filmer, bilder og tekster sammen med foreldrene
• oppgaver til foreldrene i forbindelse med samvær – for eksempel å observere barnets reaksjoner i gitte situasjoner

Som de fleste foreldre har også denne foreldregruppen ofte behov for informasjon om hva som er typisk for de forskjellige utviklingsperiodene som barn går gjennom. Dette kan hjelpe dem til å ha realistiske forventninger til hva barn i ulik alder kan forstå og hva man kan forvente av dem. En større innsikt omkring dette kan hjelpe foreldrene i samspillet og kommunikasjonen med barnet.

Mange av foreldrene kan ha nytte av økt innsikt i egne behov og følelser, og hvordan de kan uttrykke disse på en konstruktiv måte. Dette er temaer som er vanlige i all foreldreveiledning, og kan konkret dreie seg om hvordan sette grenser eller vise sinne på en måte som ikke er skremmende for barna el.

En del foreldre ønsker å formidle til barna at de savner dem, og at de ikke ønsket at de skulle flytte. Foreldrene kan for eksempel si at de aldri vil gi opp kampen mot barnevernet, fordi de elsker barna så høyt. Selv om foreldrenes intensjon er å vise kjærlighet, kan det hende at barnet opplever slike utsagn som en belastning. Barna har kanskje behov for å slå seg til ro i fosterhjemmet, og ønsker ikke at det skapes usikkerhet om hvor de skal bo gjennom nye rettssaker.

Du som terapeut kan hjelpe foreldrene til å reflektere over hvordan barnet opplever slike utsagn. Kan de uttrykke kjærligheten på en måte som gjør at barnet blir skjermet for konflikten mellom foreldrene og barnevernet eller fosterforeldrene?

Nyttige tilnærminger

Terapeuter ved familievernkontoret har mye erfaring med foreldreveiledning, både for foreldre som har gått fra hverandre og foreldre som fortsatt bor sammen. Familievernet tilbyr også ulike foreldreveiledningsgrupper/programmer. Elementer og materiell fra disse kursene og programmene kan være nyttig å bruke i samtalene med foreldre med barn i fosterhjem og institusjon.

Eksempler på programmer/kursopplegg:

• Kurset «Fortsatt foreldre», som er utviklet for foreldre med barn som bor i to hjem.
• Foreldreveiledningsprogrammet ICDP, som er bygget opp omkring foreldres oppfatning av barnet sitt og hvordan få til det gode samspillet med barnet.
• Foreldrehverdag.no, som er en nettressurs for alle foreldre, og handler om forholdet mellom foreldre og barn.
• Kurs for foreldre med barn i fosterhjem eller institusjon
• Emosjonsfokusert familieterapi (EFFT)
• Familievernets gruppetilbud for foreldre med barn i fosterhjem og institusjon

Det finnes en landsdekkende oversikt over tolker i Nasjonalt tolkeregister, som du finner på www.tolkeportalen.no. Oversikten viser hvor i landet tolkene holder til og hvilke kvalifikasjoner de har. Tolker som du benytter bør være registrert i tolkeportalen. Du bør prioritere tolk med dokumenterte kvalifikasjoner fra tolkeutdanning og /eller statsautorisasjon (kategori 1-3).

Alle tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister er forpliktet til å utføre arbeidet sitt i henhold til god tolkeskikk. Det innebærer blant annet taushetsplikt, upartiskhet og at de har plikt til å tolke alt innholdet som sies. Dersom du bestiller tolk fra et tolkebyrå, bør du presisere at du ønsker en tolk som er registret i tolkeportalen. Familievernkontoret kan be om navn på tolken i forkant og sjekke tolkens kvalifikasjoner.

IMDI har utarbeidet en veileder for kjøp av tolketjenester.

Det er som regel lettere for tolker å oversette når de er til stede i rommet og kan se samtalepartnerne. Det er imidlertid vanskelig i mange tilfeller, på grunn av reisevei og tilgjengelighet. I så fall kan du bruke telefontolk eller skjermtolk. Begge disse formene for fjerntolking er mer krevende for tolken, og kan føles mer utrygt for noen klienter. Noen klienter foretrekker derimot telefontolk, fordi de ikke vil at tolken skal vite hvem de er. Skjermtolk kan i så fall også være en mulighet, hvis kameraet kun er rettet mot terapeut og tolk.

Ved bestilling

• Informer tolken om oppdraget slik at han eller hun kan forberede seg, for eksempel om tema og antall personer til stede.
• Be om at møtet med tolken starter 10 min før klienten kommer, slik at dere kan avklare hvordan dere skal jobbe. Ofte er det dessuten greit å unngå at familien og tolken møter hverandre før timen. Unngå «Small talk» mellom klient og tolk før timen fordi tolkens mandat kan være uklart for foreldrene. Det er uheldig dersom foreldrene må gjenta det de har sagt tidligere og som terapeuten kan spørre om på nytt som en del av oppstart og relasjonsbyggingen mellom forelderen og terapeuten.
• Du bør forberede tolken på at hun eller hun skal si litt om sitt mandat som tolk slik at dette er klart for alle parter.
• Det er viktig å sette av mer tid enn vanlig til en samtale der det skal brukes tolk, siden alt blir sagt to ganger.

I samtalene

• I starten av samtalen med klienten må du eller tolken selv informere omhvordan tolkingen skal foregå, og ikke minst om tolkens nøytralitet og taushetsplikt.
• Husk at det er en del begreper som er spesielle for ditt fag og tema. Det kan derfor være viktig at du forklarer disse når du bruker dem.
• Vær oppmerksom på at klienten kan føle at det er veldig utrygt at en person fra hjemlandet får innsikt i deres personlige forhold.

Les mer om gjennomføring av samtaler via tolk i brosjyren "Å samtale via tolk"

Både barnevernstjenesten og familievernet møter foreldre som er i krise. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om foreldrene trenger akutt helsehjelp.

Ansatte i familievernet har plikt til å sørge for at klienter som har behov for hjelp fra kommunale tjenester, får tilbud om det (jf. familievernloven § 9). Barnevernstjenesten har også plikt til å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse (jf. barnevernloven § 4-16). Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.