Mange av foreldrene ønsker blant annet

• informasjon om rettigheter.
• informasjon om barnevernets arbeidsmåter.
• informasjon om andre hjelpetilbud og andre temaer.
• å jobbe med sine foreldreferdigheter, blant annet for at samværene med barna skal bli så gode som mulig.

Flere familievernkontorer tilbyr derfor kurs, temakvelder og ulike typer samtalegrupper.

• ICDP foreldreveiledningsgrupper er ledet av terpeuter, og tilpasset målgruppa som ikke har daglig omsorg for barna. Fokus er på foreldrenes samvær med barna, eventuelt også hjemmeboende barn eller barn som tilbakeføres etter en plassering utenfor hjemmet.
• Foreldrekurs for foreldre med barn i fosterhjem, ledet av terapeut sammen med en forelder. Kurset bygger på PRIDE kurs for fosterforeldre, men er tilpasset målgruppa som ikke har daglig omsorg for barna. Fokus er å hjelpe foreldre med økt kunnskap og forståelse for en ny foreldrerolle.
• Mestringsgruppe for foreldre, ledet av terapeuter. Gruppen bygger på Flerfamiliemodellen, og benytter en problemløsningsmodell for å løse aktuelle problemstillinger som belyses av gruppa. Fokus er å hjelpe foreldre å mestre utfordringer de møter i hverdagen etter at barna er plassert.
• Terapeutiske grupper for foreldre med barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, ledet av terapeuter. Her er fokus på det gruppen er opptatt av til enhver tid, dele og lære av hverandres erfaring, få frem ressurser i den enkelte, skape tilhørighet, gi og få støtte. Denne type grupper er lukket, med faste deltakere som møtes over en lengre periode.
• Åpne «drop-in»-grupper ledet av terapeuter sammen med en forelder. Disse gruppene har først og fremst fokus på sosialt samvær og nettverksbygging, men kan også ha ulike temaer på møtene (for eksempel juridiske rettigheter, psykisk helse mm.)

En nylig utgitt forskningsrapport viser erfaringer med ulike typer gruppetilbud i Norge (Ellingsen, Slettebø, Studsrød, Farstad og Herland, 2018)

Studien viser at gruppetilbud er viktig for foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet. Mange foreldre forteller at de føler seg stigmatisert etter omsorgsovertagelsen og har behov for den sosiale støtten som ligger i å møte andre foreldre i tilsvarende situasjon. Dette er behov som vanskelig lar seg adressere gjennom en individuell oppfølging.

Gruppetilbudene kartlagt er organisert ulikt rundt om i landet. Fra ustrukturerte tilbud hvor viktigste målsetning er å treffe andre i samme situasjon, til mer strukturerte gruppe- og kursopplegg som følger bestemte program med et konkret formål.

Evalueringen viser at foreldrene er fornøyd med alle typer gruppe- og kurstilbud. De holder særlig frem viktigheten av å treffe andre i samme situasjon, dele erfaringer, være en del av et sosialt fellesskap, gi og motta sosial støtte. Likevel virker de mer strukturerte gruppetilbudene å ha en tilleggseffekt ved at de treffer bedre når det gjelder styrking av foreldreferdigheter og samhandlingsferdigheter. Det vises til at mange foreldre gjennom denne type grupper også

• utvikler bedre strategier med tanke på samvær og relasjon til barna
• bedrer kommunikasjon og samarbeid med fosterforeldre
• bedrer kommunikasjon og samarbeid med barnevernet

Det er ønskelig at det etableres flere gruppetilbud ved landets familievernkontorer, både for å imøtekomme foreldrenes behov og for å nå målsetning om å etablere et nasjonalt likeverdig tilbud til målgruppa. Har du lyst å starte et kurs- eller gruppetilbud til denne foreldregruppen, tar du det opp med lederen ved ditt kontor. For spørsmål og erfaringsutveksling kan du også ta kontakt med Ressursmiljøet i regionen din eller terapeuter som driver eksisterende grupper.

Tipslisten under oppsummerer erfaringsbasert kunnskap samlet gjennom forskningen til Ellingsen m.fl. (2018), som kan være nyttig for deg som vil starte et gruppe- eller kurstilbud.

• Gode tilbud forutsetter at det ved kontoret legges til rette for og tilgodeses ressurser til denne type oppgaver.
• Gode tilbud krever at de som skal drive gruppene har kompetanse og engasjement for oppgaven.
• Fordi foreldregruppen er uensartet, med ulike behov og gjerne befinner seg i ulike livssituasjoner, er det i alle typer gruppestrukturer viktig med en viss fleksibilitet.
• Foreldrerepresentanter som brukes som gruppeledere, bør få god oppfølging underveis.
• Rekruttering av foreldre til gruppetilbud er en stor utfordring.
• Terskelen for å ta kontakt med en foreldrerepresentant som er gruppeleder, kan være lavere enn å ta kontakt med en terapeut.
• Brobyggere og linkarbeidere kan bidra i rekruttering for å nå foreldre som i utgangspunktet er skeptiske til både barne- og familievernet.
• Tiltak hvor foreldre får dekket reiseutgifter og andre utgifter knyttet til gruppedeltagelse kan bidra til å redusere rekrutteringsutfordringer.
• Noen steder i landet vil familievernkontor kunne samarbeide med frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud i nærområdet, for å øke rekrutteringen til kurs- og gruppetilbud.
• Barneverntjenestene i området bør være orientert om hvilke gruppetilbud som finnes ved familievernkontoret, slik at de kan formidle informasjonen videre til foreldrene.
• Ansatte ved familievernkontoret bør få informasjon om gruppetilbudet, både for å fremme rekruttering ved det enkelte kontor og for å sikre at tilbudet er godt forankret i tjenesten.
• Gruppeledere som tar kontakt med hver enkelt forelder i forkant av gruppesamlinger, får foreldre som føler seg sett og opplever en større motivasjon for å komme.

Noen frivillige organisasjoner og kommuner tilbyr kurs og samtalegruppe til foreldre med barn i fosterhjem og institusjon.