Dersom klientene har behov for helsehjelp, kan det hende de også har behov for at du bistår dem med å få kontakt med kommunehelsetjenesten og/eller fastlege. Fastlegen kan henvise foreldrene videre til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kommunehelsetjenesten har mulighet til å foreta hjemmebesøk. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å kommunisere sine behov til helsetjenesten, og de kan derfor ha god nytte av at du ringer for dem.

Noen klienter har en psykisk lidelse og/eller et rusproblem og har et hjelpebehov utover det familievernet kan tilby. Du bør undersøke om foreldrene har et tilbud om behandling, eller om et samarbeid med relevant behandlingsinstitusjon kan være aktuelt.

Noen foreldre kan i perioder ha behov for døgnopphold ved en institusjon. Dette trenger ikke å komme i konflikt med familievernets tilbud.

Mange av foreldrene som er i kontakt med barnevernstjenesten har vanskelige levekår. Noen opplever at økonomien blir mer krevende når barnet flytter ut av hjemmet, fordi de mister ytelser som følger barn. I noen tilfeller forutsetter også barnevernet bidrag fra foreldrene. Foreldrene kan oppleve slike økonomiske belastninger som en straff.

Noen klarer ikke å følge opp jobben sin, og mister dermed den vanlige inntekten. I tillegg mister de i mange tilfeller det sosiale nettverket på jobben, og den strukturen på hverdagen som en jobb gir. Noen får problemer med å betale regningene sine, enten fordi de mangler penger eller fordi de ikke orker å åpne posten sin eller å ta tak i regninger som må betales etc. De kan dermed pådra seg inkassosaker, betalingsanmerkninger og økende gjeld.

Spør foreldrene om hvordan de vurderer sin egen situasjon

I oppfølgingen av foreldrene bør du derfor spørre om de trenger hjelp til bedring av levekår. Hvordan vurderer foreldrene situasjonen når det gjelder:

• Økonomi
• Boligsituasjon
• Jobb/utdanning
• Sosial kontakt

Hvis foreldrene ønsker det, bør du legge til rette for at de får kontakt med NAV og eventuelt kommunens boligkontor.

Hva kan foreldrene få hjelp til?

• Hjelp til å delta i samlinger og støttegrupper. Barnevernstjenesten kan også bidra til at foreldre kan delta på samlinger for foreldre fratatt omsorgen i regi av familievernet eller frivillige organisasjoner/støttegrupper.
• Støtte i forbindelse med samvær. Det er rimelig at barnevernstjenesten ved behov bidrar med økonomiske støtte for foreldre til reise, kost, aktiviteter med barnet og eventuell overnatting i forbindelse med samvær.
• Bistand til bolig. Boligkontoret har som oppgave å jobbe med boligpolitiske virkemidler for husstander som har behov for det. Boligkontoret behandler blant annet søknader om leie av kommunale boliger, startlån og boligtilskudd til kjøp av bolig og kan informere om statlige bostøtteordninger.
• Økonomisk støtte. Formålet med sosialtjenesteloven er blant annet å fremme økonomisk trygghet, bidra til økt likeverd og likestilling, og å forebygge sosiale problemer. For å oppfylle dette formålet kan sosialtjenesten yte økonomisk stønad eller iverksette andre støttetiltak.

Noen foreldre syns det er enklere å ta i mot hjelp fra frivillige aktører enn av det offentlige, eller de ønsker mer oppfølging enn de kan få gjennom det offentlige. Det finnes flere frivillige aktører som har utviklet spesielle tilbud til foreldre fratatt omsorgen. En del av frivillige aktører har fått støtte av Bufdir til å utvikle og gjennomføre tiltak overfor foreldrene.

Vi understreker at dette er tilbud og prosjekter i regi av selvstendige organisasjoner, og at Bufdir ikke har kvalitetssikret tilbudene de gir.

Noen gir råd og veiledning når det gjelder økonomi, jus, arbeid etc., mens andre organiserer sosiale sammenkomster der foreldre kan møtes og få et sosialt nettverk. Flere driver også foreldreveiledningsgrupper eller seminarer om ulike temaer.

Noen har også gitt ut publikasjoner som omhandler situasjonen og behovet til foreldre fratatt omsorgen.

• OBF: Håndbok for barnevernsforeldre OBF
• Mirasenteret: Håndbok Barnevern i et mangfoldig samfunn
• Voksne for barn: film om hvordan det er å ha to familier «Meg og familiene mine»

Eksempler på interesseorganisasjoner og andre som tilbyr lokale/ regionale tilbud:

• Primærmedisinsk verksted (Kirkens bymisjon)- Oslo. Flerkulturelt senter som primært arbeider med sosial og tverrkulturell brobygging. Gir råd og veiledning, og driver også foreldreveiledningsgruppe for foreldre fratatt omsorgen i samarbeid med familievernkontoret på Enerhaugen
• Heggeli – foreldrestøtten (Kirkens bymisjon) - Oslo. Gruppetilbud til foreldre som ikke lenger har omsorgen for barna sine
• Mirasenteret - Oslo. Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.
• LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk). Interesseorganisasjon for minoritetskvinner

Eksempler på interesseorganisasjoner og andre som tilbyr landsdekkende tilbud:

• Organisasjon for barnevernforeldre (OBF). Interesse- og støtteorganisasjon for foreldre som har barn plassert i barnevernet. Organiserer støttetilbud og foreldredrevne grupper
• Voksne for barn. Støttetelefon på russisk, polsk og litauisk.
• LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk). Interesseorganisasjon for minoritetskvinner. Tilbyr råd og veiledning på telefon.
• African Cultural Awareness in Norway. Tilbyr råd og veiledning til minoritetsforeldre.
• Fokus på barnevernet. En interesseorganisasjon som arbeider for systemendring innen offentlig omsorg for barn. Organiserer samtalegrupper og møteplasser for foreldre med barn plassert utenfor hjemmet etter modellen «Samtaler rundt bordet». Tilbudet handler om hjelp til selvhjelp, gjennom møter hvor en kan dele felles erfaringer og skape nettverk.
• Norsk fosterhjemsforening. En landsdekkende og uavhengig interesseorganisasjon som arbeider med å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorg. Jobber blant annet med brobygging mellom fosterforeldre og foreldre, gjennom programmet Raushet.