Barnevernstjenestens ansvar i barneekteskapssaker

Når barn lever i ekteskap, eller når det er grunn til å tro at barnet lever i ekteskap, har barnevernstjenesten normalt en plikt til å undersøke forholdene. Dette gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Barnevernstjenesten har ansvar for

å vurdere bekymringsmeldingen
å undersøke den helhetlige omsorgssituasjonen til barnet
å vurdere tiltak etter barnevernloven
å vurdere å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene når barnet er asylsøker
å vurdere å gi opplysninger til, og samarbeide med, relevante instanser, som asylmottak, omsorgssenter, skole, helsetjeneste og politi
å vurdere å politianmelde forholdene

Undersøkelsesplikten gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Informasjon om barnets barnevernssak og eventuelt hvilke avgjørelser som er truffet, kan være viktig for utlendingsmyndighetene dersom barnet er asylsøker. Dette blir det lagt vekt på i Retningslinjer om behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land (Q-42/2015).

Barnevernstjenesten har strenge regler om taushetsplikt, og har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger i barnevernssaker. Relevant informasjon fra barnevernstjenesten til UDI kan bidra til gode vurderinger av barnets beste i utlendingssaken. Barnevernstjenesten oppfordres derfor til å gi informasjon til UDI når dette ivaretar barnets interesser også i utlendingssaken. Slik formidling forutsetter at barnevernstjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

Sist faglig oppdatert 06. mars 2017