< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Barneekteskap: Håndtering av barneekteskapssaker i barnevernstjenesten

Fakta om barneekteskap

Fakta om barneekteskap

Fakta om barneekteskap

Et barneekteskap er ekteskap mellom to barn, eller mellom en voksen og et barn.

Barneekteskap kan både være sivilrettslig inngåtte ekteskap og religiøst inngåtte ekteskap uten sivilrettslig gyldighet i Norge.

  • I Norge er alle personer under 18 år definert som barn.
  • Barn kan ikke samtykke til ekteskap i Norge.

Barneekteskap kan innebære brudd på menneskerettighetene, på straffeloven og på ekteskapsloven. Et barneekteskap kan være et tvangsekteskap. Det kan handle om voldtekt, om seksuell omgang med en mindreårig, og det kan være snakk om menneskehandel.

Det følger av ekteskapsloven § 1 a at personer under 18 år ikke kan gifte seg.

Et barneekteskap som er gyldig inngått i utlandet mellom to parter som på vigseltidspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge, anerkjennes i Norge så lenge det ikke strider mot norsk rettsorden. Som hovedregel legges en nedre aldersgrense på 16 år til grunn.

Hvis en eller begge parter er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke ekteskapet dersom ikke begge parter var til stede under vielsen, en eller begge parter var under 18 år, eller en av partene allerede var gift.

Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det.

Et religiøst ekteskap som ikke er sivilrettslig registrert, er ikke et gyldig ekteskap i Norge. Likevel kan partene oppleve å være gift, og de kan bli ansett som gift av slekt og nettverk i opprinnelseslandet og i Norge. For noen betyr den religiøse vigselen mer enn den sivilrettslige registreringen av ekteskapet.

Hvorfor blir barn gift?

Eksempel på faktorer som kan påvirke at barn blir gift
Tidlig overgang til voksenlivet
Fattigdom, krig og beskyttelse
Å ta vare på familiens ære gjennom ekteskap
Sist faglig oppdatert 11. september 2020
Håndtering av barneekteskapssaker

Barnevernstjenestens ansvar i barneekteskapssaker

Barnevernstjenestens ansvar i barneekteskapssaker

Når barn lever i ekteskap, eller når det er grunn til å tro at barnet lever i ekteskap, har barnevernstjenesten normalt en plikt til å undersøke forholdene. Dette gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Barnevernstjenesten har ansvar for

  • å vurdere bekymringsmeldingen
  • å undersøke omsorgssituasjonen til barnet
  • å vurdere tiltak etter barnevernloven
  • å vurdere å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene når barnet er asylsøker
  • å vurdere å gi opplysninger til, og samarbeide med, relevante instanser, som asylmottak, omsorgssenter, skole, helsetjeneste og politi
  • å vurdere å politianmelde forholdene

Undersøkelsesplikten gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Samarbeid med utledningsmyndighetene
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Er det en barneekteskapssak?

Er det en barneekteskapssak?

I noen samfunn, grupper og familier er det ikke vanlig at unge får ha kjæreste eller venner av det motsatte kjønn. Derfor er det viktig å undersøke nærmere når barnet opplyser å ha kommet til Norge sammen med, eller ønsker å bo sammen med, en kjæreste, venn eller forlovede. Dette kan bety at de to er gift (enten sivilrettslig eller utenomrettslig), selv om dette ikke dokumenteres eller informeres om i møte med norske myndigheter. Mange omtaler også det å være religiøst gift som «forlovet», mens paret i praksis lever som gift.

Eksempler på barneekteskapssaker
Eksempler på mulige barneekteskapssaker
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Barnevernstjenestens undersøkelse

Barnevernstjenestens undersøkelse

Når barn lever i ekteskap, eller når det er grunn til å tro at barnet lever i ekteskap, har barnevernstjenesten normalt en plikt til å undersøke forholdene.

Dersom meldingen tyder på at barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende og det er nødvendig å gripe inn umiddelbart, må barneverntjenesten straks ha samtale med barnet, og vurdere om tiltak skal settes i verk og i så fall hvilke tiltak.

Hvis barnet er asylsøker, er det viktig å finne ut om barnet har takket ja til en plass på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, adskilt fra ektefellen. Hvis barnet ikke går med på å bli plassert på et slikt tilbud, kan det være viktig at du gjennomfører en samtale med barnet straks.

I undersøkelsen skal du kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. I alle saker som dreier seg om bekymring for barneekteskap, er det viktig å prioritere samtale med barnet.

I noen tilfeller haster det å kartlegge barnets situasjon. Da må barnevernet gjennomføre en samtale med barnet snarest.

Eksempler på situasjoner der barnevernstjenesten bør vurdere å ha samtale med barnet straks

Utsatt for tvangsekteskap eller andre overgrep?
Under 16 og nekter plassering
Over 16 og skal bo med ektefellen?
I følge med egen familie og partner ved registrering
Skal flytte familie eller bekjente?
Har barn
Ekteskap planlegges for barnet
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Samtalen med barnet

Samtalen med barnet

Hvis barnet er asylsøker og er hos Politiets Utlendingsenhet (PU), skal barnevernet vurdere å dra dit for å snakke med barnet. Det kan også være behov for å ha en samtale med ektefelle enten samtidig på et annet rom eller etter samtalen med barnet. Barnevernstjenesten bør snakke med barnet og ektefellen hver for seg. Når barnevernet undersøker en sak, kan de kreve å ha samtaler alene med barnet.

Barnevernet må sørge for å ha med tolk i samtalen.

Som del av undersøkelsen bør barneverntjenesten vurdere å innhente opplysninger fra relevante instanser. Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for å ivareta barnets interesser i asylsak. Slik formidling til UDI forutsetter at barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

I samtale med barnet og ektefellen, er det viktig å:

  • undersøke om barn under 16 år (seksuell lavalder) bor sammen med en ektefelle. I slike tilfeller det viktig å avverge seksuelle obergrep som følge av ekteskapelig samliv
  • avdekke om ekteskapet er inngått ved tvang, eller om barnet er tvunget til å forbli i ekteskapet. Barnevernstjenesten bør også søke å avdekke tvang, vold eller seksuelle overgrep som kan være en følge av barneekteskapet, en eventuell flukt eller andre forhold
  • gi informasjon om rettigheter og relevant norsk lovverk

Du kan lese mer om håndtering av saker som gjelder tvangsekteskap og æresrelatert vold i Tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veileder til barneverntjenesten.

Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for barnets asylsak.

Når barnet ikke forteller om tvang
Når barn i barneekteskap selv har barn
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Tiltak etter barnevernloven

Tiltak etter barnevernloven

Barnevernloven bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle barn som har vanlig bosted i Norge eller som oppholder seg her. Dette inkluderer barn som er flyktninger, internt fordrevne og barn som ikke har fastsatt bosted.

I barneekteskapssaker, som i saker som omhandler tvangsekteskap, kan det være svært viktig å vurdere barnets sikkerhet i forbindelse med tiltak. For mange er det å opprettholde ekteskapet viktig for familiens ære. Det kan også være økonomi og viktige relasjoner som står på spill for familien dersom ekteskapet oppløses. I noen tilfeller vil det være risiko for trusler og vold dersom barnet ber om hjelp til å komme ut av et barneekteskap. Les mer om hjelpetiltak, plassering, sikkerhetstiltak og oppfølging i Tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veileder til barneverntjenesten.

I forbindelse med oppfølging av barnet skal barnevernet vurdere å samarbeide med relevante instanser som UDI, asylmottak, omsorgssenter, skole, politi, helsestasjon eller andre.

Tiltak når mindreårige har barn
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Anmeldelse til politiet og avvergingsplikten

Anmeldelse til politiet og avvergingsplikten

Barneekteskap kan innebære brudd på flere bestemmelser i straffeloven. Det kan være snakk om et tvangsekteskap, voldtekt og seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder.

Barnevernstjenesten har en plikt til å anmelde alvorlige forbrytelser som f.eks. voldtekt, seksuell omgang med barn og grov legemsbeskadigelse, dersom anmeldelsen kan forebygge nye alvorlige forbrytelser.

Et barneekteskap, særlig hvis partene bor sammen, gjør det også sannsynlig at alvorlige forbrytelser (for eksempel seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder) vil skje. Kjennskap til et barneekteskap kan derfor utløse avvergingsplikten. Barnevernet bør derfor alltid drøfte saken med politiet. (lenke til ref.?)

Plikten til å avverge lovbrudd ved å informere politiet eller anmelde, inntrer dersom barnevernet ikke, eller ikke raskt nok, kan sette i verk tiltak som kan avverge forbrytelsen mot barnet.

Barnevernet kan gi opplysninger til politiet hvis det er nødvendig for å fremme barnevernets arbeid eller dersom det kan forebygge vesentlig fare for liv og helse.

Nyttig kontaktinformasjon

Sist faglig oppdatert 06. mars 2017
Samtale med barn som søker asyl

Samtaleguide

Samtaleguide

Samtaleguiden kan brukes ved mistanke om at barnet er eller skal bli gift i nær framtid eller når barnet befinner seg i et ekteskapslignende forhold. Med ekteskapslignende forhold mener vi når barnet er forlovet eller har samboer.

Formålet med samtalen er å undersøke om barnet har blitt utsatt for barneekteskap, tvangsekteskap eller annen vold, kartlegge barnets situasjon og gi barnet nødvendig informasjon.

Dersom barnet er enslig mindreårig asylsøker skal barnet ha en representant. Representanten skal ha mulighet til å delta i samtalen som du har med barnet.

Sist faglig oppdatert 06. mars 2017

Hvis du på forhånd vet at barnet er gift

Hvis du på forhånd vet at barnet er gift

Samtalens fire faser:

1. Introduksjonsfasen
2. Fortellingsfasen
3. Informasjonsfasen
4. Avslutningsfasen

Hvis du har mistanke om at barnet er gift

Hvis du har mistanke om at barnet er gift

Samtalens fire faser hvis du har mistanke om at barnet er gift.

1. Introduksjonsfasen
2. Fortellingsfasen
3. Informasjonsfasen
4. Avslutningsfasen
Sist faglig oppdatert 06. mars 2021
Barn i asylsøkerfasen

Asylsøkerprosessen for barn

Asylsøkerprosessen for barn

For enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er det en egen asylprosess som skiller seg fra asylprosessen for voksne og barn i følge med sine foreldre. En viktig forskjell er at enslige barn som søker asyl for oppnevnt en egen representant før registreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU).

Barnets representant er en voksen person som skal være i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. Representanten følger barnet gjennom hele asylsaken. Enslige barn som søker asyl får også oppnevnt en advokat. Advokaten skal ivareta barnets interesser og rettssikkerhet i hele asylprosessen.

Enslige barn som søker asyl i Norge skal registreres ved hovedkontoret til PU  i Oslo, der det er eget personell som registrerer barna. Etter registrering overføres enslige barn normalt til egne transittmottak for EMA (barn mellom 15 og 18 år) eller til omsorgssentre dersom barnet er under 15 år. Der er de til asylintervjuet er gjennomført.

Det er barnefaglig enhet i Utlendingsdirektoratet (UDI) som gjennomfører asylintervjuet og som behandler sakene som gjelder barn. Etter intervjuet overføres enslige barn normalt til egne mottak for personer mellom 15 og 18 år, eller til omsorgssenter dersom barnet er under 15 år. Her bor barnet mens asylsøknaden behandles.

Dersom det er tvil om barnets alder blir det foretatt en aldersundersøkelse.

Når asylsøknaden er behandlet av UDI skal barnets advokat formidle dette til barnet.

Privat plassering
Innvilget opphold
Avslag

 

Viktige begreper

Oversikt over viktige begreper fra ordlisten til UDI.

 

Omsorgssentre (Bufetat)

Mens asylsøknaden behandles skal Bufetat gi enslige mindreårige under 15 år et tilbud om å bo på et omsorgssenter.

 

Asylmottak (UDI)

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge og drift av asylmottak.

Asylsøkere har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at søknaden deres blir behandlet.

Sist faglig oppdatert 08. mars 2017
Rutiner og tiltak hos andre etater

Rutiner og tiltak hos UDI

Rutiner og tiltak hos UDI
Sist faglig oppdatert 06. mars 2017
Lovverk og litteratur