- Hvorfor settes det i gang en medvirkningsprosess med barn/ungdom og hva er det vi vil oppnå?
- Hvordan skal vi benytte oss av innspill/anbefalinger fra medvirkningsprosessen og til hvilken grad vil det påvirke overordnede vurderinger og beslutninger?
- Har det blitt gjennomført eller gjennomføres det medvirkningsprosesser med barn/ungdom knyttet til samme tematikk/saksområde allerede? Kan vi benytte oss av resultatene fra disse prosessene?
- Hvordan skal resultater fra medvirkningsprosessen formidles?
Dette bør du tenke på i forkant av en medvirkningsprosess:
- Er det avsatt nok tid, et realistisk budsjett og nok ressurser for gjennomføring av prosessen? Til hvilken grad er riktig kompetanse (se punkt om kompetanse), behov for tilrettelegging (se punkt om tilrettelegging) og oppfølgingsarbeid tatt med i beregningen?
- Er kostnader som reisekostnader, opphold, mat og drikke iberegnet?
- Skal deltagerne motta honorar for arbeidet? I så fall hva er grunnlag forfastsetting av beløp?
- Er den riktige kompetansen til å gjennomføre prosessen på plass? Avklaring av hensikten med, omfanget av og målgruppen for prosessen vil gjøre det mulig å identifisere behov, og om det er nødvendig med ekstern bistand.
- Kan unge selv bidra som ressurspersoner eller veiledere?
- Hvordan skal barn/ungdom rekrutteres til å delta i prosessen?
- Ønsker vi synspunkter fra barn/unge generelt eller en spesifikk gruppe barn/unge (se punkt om hensikt og mål)?
- Hvordan sikrer vi bred og mangfoldig representasjon?
Det er viktig å legge opp til en transparent rekrutteringsprosess med tydelige nomineringskriterier og informasjon om hvordan utvelgelse av representanter skal forgå, inkludert hvilke hensyn som tas i utvelgelsen av deltagere. Barn og unge bør selv kunne velge sine egne representanter.
Rekruttering og valg av deltagere bør foregå på en måte som ikke systematisk utelukker noen grupper. Men tematikken for medvirkningsprosessen kan faktisk kreve at særskilte perspektiver fremheves. Da er det viktig å spesielt involvere relevante barne- og ungdomsorganisasjoner som representerer relevant grupper av barn/unge eller sikre rekruttering fra bestemte deler av landet.
Følgende arenaer for rekruttering bidrar til at de som deltar også representerer andre enn seg selv, og at de har et nettverk rundt seg som de kan lene seg på i løpet av medvirkningsprosessen:
Kommunale- og fylkeskommunale ungdomsråd og elevråd
Dette er et eksisterende lovpålagte og demokratiske ordninger for barne- og ungdomsmedvirkning i Norge.
Organisasjoner for og med barn og unge
I Norge har vi et stort mangfold av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, lag og foreninger. De representerer barn og ungdom lokalt og nasjonalt, og dekker et bredt spekter av interesser.
Fritidsklubber og andre åpne møteplasser for ungdom
Åpne møteplasser er en sosial arena hvor barn og ungdom fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår.
Idretts- og kulturarenaer
For mange barn og ungdommer er idretten og kulturlivet den viktigste sosiale arenaen utenfor skolen.
Tjenester som jobber med barn og ungdom i sårbare situasjoner
I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte kontaktnettverk i utvalgte tjenester for å komme i kontakt med barn/ungdom som ikke benytter seg av/deltar i overnevnte arenaer.
- Er medvirkningsprosessen inkluderende og tilrettelagt for barn og unge med funksjonsnedsettelser?
- Er det behov for tolk slik at barn/ungdom kan gi utrykk for sine meninger på sitt morsmål?
Alle barn har rett til å bli hørt
FN’s barnekomite stadfester at retten til å bli hørt blir gjennomført for de barna som har problemer med å få uttrykt sine synspunkter. For eksempel bør barn med nedsatt funksjonsevne utstyres med, og gjøres i stand til å bruke, de kommunikasjonshjelpemidler som de trenger for å kunne gi uttrykk for sine synspunkter. Det må også gjøres en innsats for å anerkjenne og gjennomføre retten til å gi uttrykk for egne synspunkter for barn som tilhører minoriteter og urbefolkninger, og for innvandrerbarn og andre barn som ikke snakker flertallets språk (Generell Kommentar nr. 12).
Rapporten Se, lytte og inkludere gir innsikt i hvordan man kan sikre deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Norden. Målet er like muligheter for deltakelse, for alle barn og unge.
Er det lagt en plan for å sikre fysisk sikkerhet, personvern og varslingsmekanismer?
- Må det innhentes samtykke fra foresatte for deltagelse, og trenger deltagere hjelp fra voksne til å komme seg til og fra møtet/samling eller lignende?
- Hvordan sikres samtykke fra deltagerne og eventuelt foresatte til bruk av bilder, sitater og lignende?
- Hvem kan barna/ungdommene kontakte hvis de opplever noe ubehagelig i løpet av prosessen eller har behov for oppfølging under eller etter medvirkningsprosessen?
- Hvilke rutiner er på plass og hvordan skal man gå frem hvis man blir bekymret for et barn som deltar i prosessen?
- Er det behov for en mediestrategi og skal deltagerne få veiledning til hvordan de skal håndtere media, SoMe eller andre henvendelser fra offentligheten?