Barns rett til å bli hørt og at deres mening skal tillegges vekt, i overensstemmelse med deres alder og modenhet, er nedfelt i Grunnlovens § 104 og følger av Barnekonvensjonens artikkel 12. Barnekonvensjonen er innarbeidet i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre. 
 
Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Dette gjelder for enkeltbarn i enhver rettslig eller administrativ saksbehandling som angår barnet, og for grupper barn i forbindelse med forhold som berører dem generelt. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.