< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Barn og unges medvirkning - veileder

Om veilederen

Om veilederen

Denne veiledningen handler om hvordan du kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. 

Veiledningen inneholder

  • beskrivelse av retten til medvirkning
  • ulike tilnærminger og prinsipper for gode medvirkningsprosesser på systemnivå
  • sjekkliste for hvordan man kan ivareta disse prinsippene

Sjekklisten kan være nyttig når barn og unge som gruppe skal involveres i utredninger og i beslutninger knyttet til utvikling av tiltak, i høringer og i forbindelse med tjenesteutvikling. Det kan også være aktuelt i statlig utvalgsarbeid knyttet blant annet til regelendringer og forslag til nye lover. 

Se veileder for kommunale og fylkeskommunale ungdomsrådr  knyttet til lovpålagte medvirkningsordninger som følger av forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. 

Barns rett til medvirkning

Barns rett til medvirkning

Barns rett til å bli hørt og at deres mening skal tillegges vekt, i overensstemmelse med deres alder og modenhet, er nedfelt i Grunnlovens § 104 og følger av Barnekonvensjonens artikkel 12. 

Offentlige myndigheter har en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører barn skal fattes. Dette gjelder for hvert enkelt barn i enhver rettslig eller administrativ saksbehandling som angår barnet, og for grupper barn i forbindelse med forhold som berører barn generelt. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. 

Hvorfor er barn og unges medvirkning viktig?

Hvorfor er barn og unges medvirkning viktig?

Barn og unges medvirkning kan bidra til betydelige umiddelbare og langsiktige fordeler for barn og samfunnet. 

Ivaretar barns menneskeverd 

Barn og unge har et særskilt menneskerettighetsvern i Grunnloven. Dette betyr at de har rett til å bli behandlet med respekt ved at deres erfaringsgrunnlag, perspektiver og meninger tillegges vekt. 

Bedre grunnlag for vedtak, tjenesteutvikling og politikkutforming  

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver, meninger og ideer kan bidra til bedre vedtak for den enkelte, bedre og mer treffsikre tjenester, og politikkutforming som oppleves som relevant.  

Styrker tilgang til andre rettigheter

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger kan bidra til ansvarliggjøring av politikere, beslutningstagere, rettssystemet og tjenesteytere for ivaretagelse av barns individuelle og kollektive rettigheter. Det kan også bidra til å utfordre holdninger og praksiser som fører til vold, overgrep, og diskriminering. 

Fremmer myndiggjøring  

Å bli lyttet til og tatt på alvor kan bidra til økt selvtillit og tro på egne evner til å gjøre en forskjell og finne løsninger i fellesskap med andre. Myndiggjøring handler om å styrke individuell eller kollektiv makt for å påvirke eller endre forhold innenfor familien, skolen, en offentlig tjeneste, lokalsamfunnet eller i samfunnet som helhet. 

Demokratisk inkludering 

Barn og unge under 18 år har ikke mulighet til å stemme ved valg, men er like fullt del av samfunnet. At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger bidrar til økt innflytelse over samfunnsutviklingen. Dette kan forstås i sammenheng med barns sivile rettigheter og friheter som følger av Barnekonvensjonen, inkludert retten til ytringsfrihet, retten til tanke, samvittighets- og religionsfrihet, retten til organisasjonsfrihet og retten til informasjon.  
 

Tilnærminger til barns medvirkning på systemnivå

Tilnærminger til barns medvirkning på systemnivå

Offentlige myndigheter og tjenesteytere, eller andre aktører som frivillige organisasjoner eller forskningsinstitusjoner, kan benytte ulike tilnærminger for å sikre barns medvirkning på systemnivå. Disse tilnærmingene er langt fra gjensidig utelukkende, og kan bygge på hverandre. 

Konsultasjon
Samarbeid
Initiert og styrt av barn og unge

Prinsipper for barn og unges medvirkning

Prinsipper for barn og unges medvirkning

FNs barnekomité, som overvåker etterlevelse av Barnekonvensjonen, har uttalt seg om hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt i arbeidet med å involvere barn og unge.  
 
Kravene er utformet med utgangspunkt i komiteens bekymring for symbolske tilnærminger, som begrenser barns mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, eller som gir barn rett til å bli hørt, men som unnlater å ta behørig hensyn til deres synspunkter. Komiteen er tydelig på at manipulering av barn fra de voksnes side, der barna blir fortalt hva de kan si, eller der barna utsetter seg for risiko ved å delta, ikke er etiske framgangsmåter og ikke kan forstås som gjennomføring av artikkel 12. 
 
Alle prosesser der ett eller flere barn blir hørt eller deltar, skal være: 

Åpne og informative
Frivillige
Basert på respekt
Relevante
Barnevennlige 
Inkluderende
Støttet av opplæring
Sikre og sensitive med hensyn til risiko
Etterrettelige
Sjekkliste

Sjekkliste når barn og unge skal involveres

Sjekkliste når barn og unge skal involveres

Barn og unge som gruppe kan involveres i utredninger og i beslutninger knyttet til utvikling av kommunale eller statlige tiltak, i høringer og i forbindelse med tjenesteutvikling. Det kan også være aktuelt i statlig utvalgsarbeid knyttet blant annet til regelendringer og forslag til nye lover. 

Bufdir anbefaler faste og representative strukturer for å involvere barn og unge på systemnivå så langt det lar seg gjøre. Slike strukturer kan være faste brukerråd, faste møtestrukturer, regionale eller nasjonale nettverk av barn og unge, og lignende. 

Her er en sjekkliste for hvordan man kan ivareta prinsipper for god medvirkning når man involverer barn som gruppe gjennom enkeltmøter, gjentagende møter eller samlinger over flere dager.  

I forkant av en medvirkningsprosess

I forkant av en medvirkningsprosess

Dette bør du tenke på i forkant av en medvirkningsprosess:

1. Hva er formålet med og omfanget av medvirkningsprosessen med barn/ungdom?
2. Er roller og ansvar avklart?
3. Er det avsatt et realistisk budsjett for gjennomføring av prosessen?
4. Skal det innhentes innspill fra en bredere gruppe barn/ungdommer enn de som deltar i selve prosessen/arrangementet?
5. Hvordan skal barn/ungdom rekrutteres til å delta i prosessen?
6. Er det lagt en plan for å sikre fysisk sikkerhet, personvern og varslingsmekanismer?
7. Hvordan skal spesielle hensyn, både fysisk, psykisk og sosialt ivaretas?
8. Er det behov for en mediestrategi og skal deltagerne få veiledning til hvordan de skal håndtere media?

Dette bør du tenke på i løpet av en medvirkningsprosess

Dette bør du tenke på i løpet av en medvirkningsprosess
  1. Når er tidspunkt for møter/arrangementet og hvilken innvirkning har dette på skole eller jobb? Er det mulig å treffes i helger eller etter skole eller arbeidstid?  
  2. Er deltagerne informert i klarspråk om formålet med og omfanget av medvirkningsprosessen, og hvilke muligheter de har til å påvirke utfallet av prosessen?  
  3. Er deltagerne informert om at de kan trekke seg fra, eller reservere seg fra deler av prosessen, når som helst? 
  4. Er det lagt inn nok tid til at deltagerne skal bli kjent med og trygge på hverandre? 
  5. Er det lagt inn muligheter for at deltagerne kan evaluere/gi tilbakemeldinger på prosessene underveis? 

Dette bør du tenke på i etterkant av medvirkningsprosessen

Dette bør du tenke på i etterkant av medvirkningsprosessen
  1. Har deltagerne fått mulighet til å evaluere prosessen de har deltatt i? 
  2. Har deltagerne fått tilbakemeldinger på hvordan deres innspill/anbefalinger er blitt brukt/formidlet videre? Er det mulig å si noe om resultatet av prosessen de har vært del av?  
  3. Er det muligheter for videre oppfølgingsarbeid og er deltagerne interessert i dette?