Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har hovedansvaret for å tilby og yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.
 
Det er oppholdskommunen, det vil si den kommunen der barnet/ungdommen og familien bor, som er den ansvarlige kommunen. Barnet/ungdommen og familien har en tilsvarende rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i oppholdskommunen. Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester gjelder også barn og unge som mottar tjenester fra barnevernet, eller som barnevernet har overtatt omsorgen for.
 
I helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd, 3-2a, 3-6 og 3-8 er det angitt enkelte viktige tjenester som kommunen plikter å ha tilbud om. Opplistingen er ikke uttømmende, men kan anses som veiledende for hvilke behov kommunens helse- og omsorgstjeneste er forpliktet til å dekke. Ansvaret omfatter «alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne», jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.
 
Kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov for nødvendige og forsvarlige tjenester. Pasienten/brukeren har imidlertid rett til å medvirke i valget mellom ulike tjenester og tiltak, og kommunen skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med pasienten/brukeren. Ved utforming av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasienten/brukeren mener jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 andre ledd andre punktum. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
 
Barn, unge og familier som har behov for helse- og omsorgstjenester kan søke kommunen om dette, og kommunen skal gjøre en individuell og konkret vurdering av behovet, før den fatter et vedtak. Hvis kommunen blir kjent med et behov for tjenester har den også plikt til å vurdere og evt. tilby nødvendige tjenester selv om det ikke foreligger en søknad.
 
Barnekonvensjonen artikkel 23 nr. 2 og 3
Permanent heldøgns bo- og tjenestetilbud (barnebolig)
Avlastningstiltak
Psykiske helsearbeid for barn og unge i kommunen
Veiledning og opplæring til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid
Helsetjenester i hjemmet
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Personlig assistanse
Støttekontakt
Omsorgsstønad
Spesialisthelsetjenesten
Et eksempel på god praksis: Veiledning til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier i hjemmet