Taushetsplikten gjelder alle personopplysninger, også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, jf. barnevernloven § 6-7 annet ledd. Adgangen til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer er mer begrenset i barnevernloven enn etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6. Etter barnevernloven § 6-7 tredje ledd kan det kun gis opplysninger til andre forvaltningsorganer, herunder politiet,

• der dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens eller omsorgssenterets oppgaver eller 
• for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse.

For at vilkårene for å gi opplysninger om straffbart forhold eller anmeldelse til politiet skal være oppfylt må forholdet være av en viss grovhet og alvorlighetsgrad; mindre integritetskrenkelser omfattes ikke av bestemmelsen. Først må det vurderes om lovens vilkår er oppfylt. Hvis vilkårene er oppfylt, må det vurderes om opplysninger eller anmeldelse skal gis.

Alle som utfører tjeneste eller arbeid i barneverninstitusjoner og omsorgssentre plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger underlagt taushetsplikt som vedkommende får kjennskap til gjennom sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder også i fritiden og etter at arbeidsforholdet har opphørt.

Overtredelse av taushetsplikten etter barnevernloven § 6-7 straffes etter straffeloven § 121, jf. barnevernloven § 6-7 første ledd.

I Rundskriv Q-24/2005 mars 2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten punkt 6.3.5 omtaler Barne- og familiedepartementet (nå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) adgangen til å anmelde beboere i institusjoner etter barnevernloven § 6-7. Det fremgår at terskelen for å anmelde beboere er høy.

Sitat fra rundskrivet:

”Begrensningene i adgangen til å formidle opplysninger, som blant annet er begrunnet i hensynet til tilliten til barneverntjenesten og institusjonene som er tillagt behandlingsoppgaver, medfører at hovedregelen er at institusjonene ikke har adgang til å anmelde beboerne til politiet. Institusjonene har således ikke anledning til å etablere generelle rutiner, praksis, ordensregler, eller lignende som innebærer at mistanke om straffbare forhold hos beboerne, for eksempel oppbevaring/omsetting av rusmidler eller vold/trusler om vold, blir anmeldt til politiet.

Bare i konkrete tilfeller, der en institusjon etter en individuell vurdering finner at anmeldelse er nødvendig for å fremme institusjonens oppgaver i forhold til den enkelte klient, eller dersom anmeldelse har som formål å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse, kan institusjonen anmelde beboeren. Det vil for eksempel kunne være aktuelt å anmelde en beboer som har utøvd vold mot andre beboere dersom volden er av et visst omfang og det er reell fare for at vedkommende igjen vil kunne utøve vold som kan påføre andre beboere alvorlige skader Ungdom blir for øvrig ofte plassert på institusjoner nettopp på grunn av atferdsvansker.

Det må derfor påregnes at det vil kunne forekomme straffbare forhold blant beboerne. Institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe må ha slik bemanning og personale med slike kvalifikasjoner, at de som en hovedregel kan forhindre og håndtere for eksempel tilløp til vold/trusler om vold uten bistand fra politiet.”