Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner

Akuttarbeid i barnevernstjenesten – kunnskapsbasert retningslinje

Akuttarbeid i barnevernstjenesten – kunnskapsbasert retningslinje

Utarbeidet av: Bufdir

Publisert:

Skriv ut

Barnevernstjenestens akuttarbeid er mer enn det som skjer i en akuttsituasjon. Denne retningslinjen skal også være en støtte til det akuttrelaterte arbeidet som gjøres før og etter at barnevernstjenesten har måttet håndtere en situasjon som er akutt.

Retningslinjen omfatter alle akuttbestemmelsene som faller inn under kapittel 4 i barnevernsloven. Den gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også de som har sitt vanlige bosted i annen stat. Dette i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 1-2.

Formålet med retningslinjen, er å gi barnevernstjenesten et verktøy for alle faser av akuttarbeidet. Målet er god kvalitet, å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre, og å sikre likeverdige tjenester.

Retningslinjen gir anbefalinger om

  • hvordan barnevernstjenesten bør gå frem når de mottar en melding, eller på annen måte blir kjent med, at et barn er i en mulig akuttsituasjon
  • hva barnevernstjenesten skal vurdere i ulike faser av akuttarbeid
  • hvordan barnevernstjenesten skal følge opp de involverte i etterkant av akuttsituasjonen, begrenset til oppfølging på grunn av akuttsituasjonen

Målgruppen for retningslinjen er den kommunale barnevernstjenesten. Retningslinjen kan også være nyttig for barnevernsvaktene.

Retningslinjen bør brukes sammen med relevante deler av saksbehandlingsrundskrivet.

Hva er akuttarbeid?

I retningslinjen er akuttarbeid definert som barnevernstjenestens

  • arbeid med rutiner for å forberede og øve på akuttsituasjoner
  • vurderinger av informasjon om at et barn befinner seg i en mulig akuttsituasjon, og om hvorvidt det er nødvendig å fatte et akuttvedtak
  • håndtering av tiltaksvalg, samt oppfølgning av barn og familie, når en akuttsituasjon har oppstått
  • oppfølging av barn og familie mens barnet er akuttplassert, og etter en akuttsituasjon uten plassering ​​
  • oppfølging av barn og familie etter tilbakeføring, hvis det er grunnlag for å iverksette tiltak fordi barnet har vært akuttplassert
Akuttarbeidets ulike faser

Barnevernstjenesten har ulike oppgaver i de ulike fasene i akuttarbeidet. Vi har definert disse som forberedende, akutt og oppfølgende fase.

Den forberedende fasen er det arbeidet, og de aktivitetene barnevernstjenesten gjør for å forberede seg før akutte situasjoner oppstår. Dette handler både om generelle forberedelser knyttet til rutiner for akuttsituasjoner, og forberedelser knyttet til økende bekymring for det enkelte barn.

Akuttfasen er den akutte situasjonen.

Den oppfølgende fasen er arbeidet etter en akuttsituasjon. Dette inkluderer oppfølging av barnet og foreldrene:

  1. når barnet har blitt værende i familien.
  2. under en akuttplassering, inkludert plassering i eget nettverk.
  3. etter akuttplassering og etter at barnet har blitt tilbakeført. Oppfølgingen må sees i sammenheng med at barnet har vært akuttplassert.

Retningslinjen omfatter alle situasjoner som faller inn under kapittel 4 i barnevernsloven. Den gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 1-2. Se saksbehandlingsrundskrivet kap 2.1.2 om barnevernslovens virkeområde.

Barnevernstjenesten kan fatte midlertidige vedtak i ulike akuttsituasjoner:

  • Akuttvedtak om hjelpetiltak når barnet er uten omsorg er regulert i barnevernsloven 4-1. Uttrykket «uten omsorg» gjelder først og fremst i tilfeller der foreldrene er forhindret fra å utøve omsorgen, enten fordi de er fraværende eller foreldrene er ute av stand til å ta seg av barnet, for eksempel på grunn av sykdom eller rus. Det er en forutsetning at det heller ikke er for eksempel familie eller personer i nært nettverk som kan ta vare på barnet. Hjelpetiltaket kan ikke opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg tiltaket.
  • Akuttvedtak om omsorgsovertakelse når det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende er regulert i § 4-2 første ledd første setning. Det avgjørende for vurderingen er barnets situasjon og behov for beskyttelse. Akuttvedtak om omsorgsovertakelse kan fattes uavhengig av om barnet befinner seg i det hjemmet barnet har fast bosted, eller om barnet for eksempel er på samvær hos samværsforelder, på reise eller på et annet midlertidig oppholdssted.
  • Akuttvedtak om omsorgsovertakelse av nyfødte barn er regulert i § 4-2 første ledd andre setning. Dette gjelder uavhengig av om barnet er født på et sykehus, men ikke er flyttet hjem til foreldrene, eller om barnet er hjemme med foreldrene sine. Ved vurdering av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.
  • Vedtak om midlertidig flytteforbud når et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke er regulert i § 4-3. Når barnet bor utenfor hjemmet med samtykke fra foreldrene og foreldrene ønsker å flytte barnet hjem, eller til et annet sted, kan barnevernstjenesten vurdere om et brått miljøskifte være til skade for barnet, slik at barnets behov må gå foran foreldrenes rett til å bestemme hvor barnet skal bo. Det er krav om at det er sannsynlig at flyttingen vil være til skade for barnet.
  • Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon på grunn av barnet har vist alvorlig adferdsvansker som nevnt i § 6-2, er regulert i § 4-4.
  • Akuttvedtak om plassering i institusjon når det er fare for menneskehandel er regulert i § 4-5. Menneskehandel er den til enhver tids gjeldende definisjon i straffeloven § 257, jf. § 258.

Å flytte et barn akutt ut av hjemmet er dette et av de mest inngripende tiltakene barnevernstjenesten kan iverksette. Beslutningene kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barnevernstjenesten har derfor strenge krav om at dokumentasjonsplikten og øvrige juridiske rammer blir ivaretatt. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 3.3 om dokumentasjonskrav, kapittel 4 om barnevernstjenestens vedtak, særlig om saksbehandlingen, vedtaksmyndighet og saksgang i akutte saker i kapittel 22.

Barnevernstjenesten skal fortløpende vurdere om vilkårene for akuttvedtaket er oppfylt, og oppheve vedtaket dersom vilkårene ikke lenger er til stede. I de tilfellene hvor det fattes akuttvedtak, fortsetter saksbehandlingen frem til saken er undersøkt på vanlig måte etter barnevernsloven § 2-2. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34 om oppfølging av barn og foreldre etter akuttvedtak

Akutte flyttinger av barn skal kun skje når det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på noen annen måte. Når det haster med å beskytte barnet, vil det være risiko for at rettslige prinsipper og ordinære saksbehandlingsregler settes til side, og derfor innebærer akuttarbeid at det må gjøres særlig grundige vurderinger av

  • kravet til nødvendighet
  • mildeste effektive inngrep
  • hensynet til barnets beste

Eksempler på momenter som kan være av betydning for akuttvurderingene:

  • Hva ved barnets situasjon krever håndtering straks?
    • Står barnet uten omsorg? (hvilke behov har barnet da?)
    • På hvilken måte blir barnet vesentlig skadelidende? (hvordan ser dette ut i den konkrete situasjonen, og hvordan påvirker dette barnets helse og utvikling?)
    • Hvilket behov har barnet for beskyttelse (på hvilken måte og mot hva?)
  • Hva ved barnets situasjon kan forsvare at vi bruker mer tid/ikke handler straks?
  • Hvilke andre eller mindre inngripende tiltak enn plassering finnes?
  • Hva gjør at alternative tiltak eventuelt ikke kan ivareta dette barnets behov i den konkrete situasjonen?
  • Hva er konsekvensene av å handle nå, og hva er konsekvensen av å vente?
  • Hvilket alternativ er «best» eller «minst dårlig» for barnet?
  • Hvilken lovbestemmelse gjelder i det konkrete tilfellet for dette konkrete barnet?

Forsvarlig saksbehandling stiller også et skjerpet krav til at de barnevernfaglige vurderingene i akuttarbeidet er godt begrunnet og dokumentert, på en måte som sikrer etterprøvbarhet og barn og foreldres rettsikkerhet.

Kravet til begrunnelse og dokumentasjon
Hensynet bak og formålet med begrunnelsesplikten

Ved akuttvedtak stilles det store krav til en grundig begrunnelse. Kravet er skjerpet fordi slike vedtak regnes som av de mest inngripende av barnevernstjenestens virkemidler.

Hensynene bak begrunnelsesplikten er

  • at barnet/foreldrene skal forstå hva som er bestemt, hva det bygger på og hvorfor det ble resultatet
  • at det skal være mulig å kontrollere og etterprøve vedtaket

En begrunnelse innebærer at barnet/foreldrene får en redegjørelse for hva vedtaket bygger på av faktiske og rettslige forutsetninger, og en forklaring på hvorfor barnevernstjenesten har kommet til det aktuelle utfallet.

Begrunnelsen kan også føre til større grundighet og nøyaktighet i saksbehandlingen, forståelse fra barnet/foreldrene for at avgjørelsen er riktig og bedre forutsetninger for å vurdere å klage.

Hva skal begrunnelsen inneholde?

Begrunnelsen skal inneholde det rettslige grunnlaget, altså hvilke rettsregler vedtaket er bygget på, og de faktiske forholdene. I tillegg skal begrunnelsene inneholde de barnevernsfaglige vurderingene og avgjørende hensyn. Dette inkluderer hvilke barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen:

  • hvordan barnets beste er vurdert
  • er barnet snakket med, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.
  • Hvis barnevernstjenesten ikke har snakket med barnet må dette begrunnes
  • Hvis vedtaket avviker fra hva som har vært barnets syn i saken, skal dette begrunnes
  • hvordan hensynet til familiebånd er vurdert
    • Hensynet til familiebånd omfatter både barnets og foreldrenes familiebånd til hverandre. I vedtaket må det komme frem at eventuelle motstridende interesser er veid opp mot hverandre og hvordan hensynet til familebånd er vektlagt, både når det gjelder barn og foreldre. Dersom akuttvedtaket er nødvendig for å ivareta barnets beste, går hensynet til barnet foran hensynet til foreldrene.
  • hvordan akuttiltak her og nå ivaretar barnets behov for omsorg eller beskyttelse
  • hvilken betydning tiltaket kan ha for videre omsorg og barnets utvikling
  • hvorfor mindre inngripende tiltak ikke anses som tilstrekkelig for å beskytte og ivareta barnet i situasjonen

Også i vedtak om hjelpetiltak er det nødvendig med et skjerpet krav til begrunnelse. En del hjelpetiltak er inngripende for familiene de retter seg mot, siden de i større eller mindre grad kan oppleves som «frivillig tvang». Det kan derfor stilles spørsmål ved hvor reelt samtykket i realiteten er.

Plikten til å begrunne et vedtak følger av forvaltningsloven § 24 første ledd og barnevernsloven § 12-5. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 4.3.2 om begrunnelser.

Dokumentasjonsplikt

Dokumentasjonsplikt betyr at barnevernstjenesten må synliggjøre sitt arbeid i saken, altså hva de har gjort og hvorfor de har gjort det. Akuttarbeidets inngripende karakter stiller et skjerpet krav til dokumentasjon.

Hensyn bak og formål med dokumentasjonsplikten

Et viktig hensyn bak dokumentasjonskravet er å sikre at barnevernstjenesten aktivt sørger for at barnets synspunkter blir innhentet i saken. Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning.

Nedtegning av barnevernets handlinger, skjønnsmessige vurderinger og faglige analyser underveis i saken er også

  • avgjørende for de muligheter barn og foreldre har til å ivareta sine interesser og synspunkter.
  • viktig for at barnet i ettertid skal kunne forstå sin egen historie, og hvordan og hvorfor barnevernet handlet som de gjorde.
  • vesentlig for barnevernstjenestens egen saksbehandling, for eksempel som grunnlag når barnevernstjenesten skal vurdere hvilke tiltak som er riktige å sette inn i en familie.
  • avgjørende for at andre myndigheter og organer skal kunne etterprøve, føre kontroll og tilsyn med barnevernstjenestens vurderinger og beslutninger.
Hvilke opplysninger skal nedtegnes?
  • alle vesentlige opplysninger, inkludert nødvendig informasjon om barnet og barnets omsorgssituasjon, hvordan barnevernstjenesten har handlet i saken, møtereferater, hvordan barnet har fått medvirke, hva som er barnets mening og vedtak som er fattet
  • beskrivelser av de barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som er gjort. Dette omfatter saksrelevante drøftinger og faglige analyser, evaluering av tiltak, hvilken vekt barnets mening og hensynet til familiebånd er tillagt i vurderingene, og lignende.
  • vurderinger som gjøres selv om det ikke blir gjort endringer for barnet eller familien

Barnevernstjenesten har plikt til å føre en journal for hvert enkelt barn. Dette følger av barnevernsloven § 12-4. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 5 om dokumentasjon.

1. Barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten må ha kunnskap, ferdigheter og rutiner for å håndtere alle fasene av akuttarbeid. Barnevernstjenestens leder må ha oversikt over tjenestens samlede kunnskap, ferdigheter og rutiner, og sørge for å utvikle og opprettholde dette, slik at de ansatte kan håndtere og mestre akuttsituasjoner.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

For at barnevernstjenesten skal være forberedt på å håndtere og mestre akuttsituasjoner må de ansatte ha både kunnskap og ferdigheter som spesielt gjelder akuttarbeid. Dette innebærer også at barnevernstjenesten må ha rutiner og strukturer som sørger for at de ansatte er så godt forberedt som mulig.

Den enkelte barnevernstjenesten bør kartlegge tjenestens samlede kompetanse. Kompetanse må utvikles og opprettholdes.

Viktig barnevernsfaglig kompetanse for å være forberedt på å håndtere akuttarbeid, er en kombinasjon av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig erfaring.

Den barnevernsfaglige kompetansen i akuttarbeid kan for eksempel være:

  • å kunne vurdere risiko hos familier og barn, og å oppdage tidlige tegn på risiko for skjevutvikling (terskelvurderinger)
  • å kunne snakke med barn (barnesamtaler)
  • å kunne snakke med foreldre
  • kunnskap om traumer og redusere traumepotensialet
  • kunnskap om krisepsykologi og krisehåndtering
  • kunnskap om stress
  • evne til å skape trygghet og tillit i forholdet til barnet
  • kunnskap og ferdigheter knyttet til relasjoner
  • evnen til rask og systematisk kartlegging
  • bevissthet om personlige egenskaper, menneskesyn og holdninger
  • kunnskap om sikkerhetsarbeid, inkludert risikovurdering og trusselvurderinger, særlig sett i sammenheng med menneskehandel, fare for bortføring av barnet og ulike former for vold.
  • kulturkompetanse

For å gjennomføre rett tiltak til rett tid i en akuttsituasjon, må de ansatte avveie faren for barnets liv og helse opp mot tiden de har til disposisjon. Det er terskelen for risiko for barnet som styrer denne avveiningen. I denne sammenhengen må ikke betydningen av erfaring og kompetanse undervurderes. Gjentatt erfaring med akuttarbeid øker de ansattes kompetanse om hvordan de bør gå frem. Øvelse og rutiner kan imidlertid styrke alle ansattes ferdigheter og kunnskap om hvordan de skal håndtere de ulike fasene av akuttarbeid. Se mer om dette i Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK) og kvalitetsstøtte «Akutt».

Ansatte i barnevernstjenesten bør øve regelmessig på å håndtere og mestre ulike typer akuttsituasjoner.

Barnevernstjenesten bør jevnlig vurdere hva det bør trenes på, hvordan det kan trenes og hvor ofte det skal trenes. I denne sammenhengen bør barnevernstjenesten ta stilling til hvordan de kan planlegge ulike aktiviteter i akuttarbeidet, både når det gjelder praktiske og faglige elementer. Avklaring av roller, ansvar og når det skal legges inn stoppunkt i konkrete saker bør inngå her.

Øvelsene bør inkludere alle fasene i akuttarbeidet og samarbeid med andre instanser. Barnevernstjenesten bør vurdere hvordan kompetanse og ferdigheter kan overføres fra ansatte og/eller tjenester som har kunnskap og erfaring med akuttarbeid, til de som ikke har det. Dette kan for eksempel være ved veiledning, mentorordninger og hospitering.

Barnevernstjenesten kan samarbeide med andre kommuner om øvelsene.

Det bør også settes av tid til å evaluere øvelsene etter at de er gjennomført.

For at barnevernstjenesten skal være forberedt på akuttarbeid kan de for eksempel øve på:

  • mottak av meldinger, terskelvurderinger og beslutninger
  • vurdering av hvem situasjonen er akutt for (barn, foreldre, lærere, den som melder)​
  • å innhente relevante opplysninger
  • tolkning av signaler på at noe uforutsett kan komme til å skje​
  • ​krisehåndtering og å kunne stabilisere situasjoner
  • å håndtere sorg og emosjonelle reaksjoner
  • egen stresshåndtering, selvregulering, personlige preferanser, triggerpunkter, bevissthet på egen reaksjon
  • sikkerhet​ for alle involverte parter
  • kommunikasjon, samspill, kollegastøtte, teambygging​
  • juridiske vurderinger​
  • å snakke med barn i akuttsituasjonen, snakke med barn slik at de forstår​
  • å snakke med foreldre, inkludert utfordrende samtaler når foreldrene har følelsesutbrudd
  • ​å skrive rapporter​
  • ​å håndtere voldelig og aggressiv adferd (deeskalering)
  • debrifing,​ se mer om ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet
  • evaluering av situasjonshåndteringen

Se eventuelt Direktoratet for sikkerhet og beredskaps veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser – grunnbok for tips om hva øvelser er, hvorfor vi øver, ulike typer øvelser og hvilke faser en øvelse består av.

Barnevernstjenesten bør ha skriftlige, oppdaterte og tilgjengelige rutiner som beskriver hvordan de skal håndtere alle fasene i akuttarbeidet. Ansatte i barneverntjenesten må være kjent med rutinene.

Barneverntjenesten bør utarbeide felles rutiner med viktige samarbeidspartnere som for eksempel politi, helsetjenesten, skole og barnehage.

Rutine for forberedende fase kan inneholde:
  • nettverksarbeid – kartlegge barnets og familiens nettverk
  • sikkerhetsplaner for barn og foreldre / familier i risiko (plan B)
  • risikovurderinger, inkludert hvem som skal være med og vurdere risiko
  • informasjonsinnhenting om barnet
  • generell informasjon om akuttarbeid til barn og foreldre
  • hvordan barnet skal medvirke (se mer om barnets medvirkning i del 5 av retningslinjen)
  • involvering av foreldre (se mer om ivaretakelse og involvering av foreldrene i del 6 av retningslinjen)
  • eventuelt behov for tolk (se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av retningslinjen)
  • informasjonsdeling, inkludert samtykke
  • oversikt over tiltakstyper kommunen har tilgang på
  • oppdaterte relevante telefonnummer
  • handlingsplan for plasseringen/flyttingen, varighet og målsetting
  • at familieråd bør vurderes i akuttsaker
  • detaljerte planer for hva som skal gjøres i hastesituasjoner
  • instruksjoner barnevernet gir til ansatte på skoler/barnehager når de skal hente et barn (for eksempel hvordan informere rektor, ivareta taushetsplikt, og informasjon om hvem som henter barnet)
  • lederinvolvering og tilgjengelighet
  • overtidsbetaling, avspasering
  • avviksrapportering (se mer om dette i veilederen for internkontroll)
  • evaluering og eventuelt forbedring av arbeidet
  • øvelser for de ansatte
  • HMS (se ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet i del 9 av retningslinjen,)
Rutine for akuttsituasjonen kan inneholde:
  • uttrykking i en akuttsituasjon, for eksempel
    • hvem skal med, og hvem gjør hva
      • Hvem snakker med barnet
      • Hvem snakker med foreldrene
    • skal politiet kontaktes
    • om det finnes en ledig bil
    • om det finnes tilgjengelig barnesete
  • kontakt med stedet (beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon) barnet eventuelt skal flytte til
  • innhold i meldingen
  • inntak og kartleggingsverktøy
Rutine for oppfølgende fase kan inneholde:
  • ved eventuell flytting:
    • oppfølgingsplan for barn og foreldre
    • hvem ønsker barnet kontakt med? (se mer om medvirkning i del 5 av retningslinjen)
    • hvem ønsker kontakt med barnet etter flytting?
  • kontakt med foreldre i oppfølgende fase
  • oppgaver og aktiviteter første uke etter flytting, oppfølging når barnet flytter hjem igjen
  • oppfølging, veiledning og debrifing av ansatte i barneverntjenesten, inkludert om rutiner for drøfting (se mer om ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet i del 9 av retningslinjen)
  • oppfølging, veiledning og debrifing av ansatte i skoler og barnehager

Sentralmyndigheten i Bufdir kan kontaktes i saker hvor barnet har tilknytning til andre stater. Bufdir har også en nasjonal veiledningsfunksjon i saker hvor barneverntjenesten har mistanke om at et barn kan være utnyttet i menneskehandel, eller står i fare for å bli utsatt for dette, og kan kontaktes ved mistanke om dette.

Se mer

Kommunen har ansvar for å utrede barnets behov, og Bufetat skal bygge på kommunens opplysninger når de skal finne egnet plasseringstiltak. Som ledd i bistandsplikten skal Bufetat gi kommunen råd og veiledning om muligheter og alternativer. Det skal alltid ligge en individuell vurdering til grunn for valget av tiltak til det enkelte barn.

Bufetats bistandsplikt er regulert i barnevernsloven § 16-3 annet ledd. Bestemmelsen gir Bufetat plikt til å bistå barnevernstjenesten med

  • plassering av barn utenfor hjemmet når det fattes akuttvedtak etter §§ 4-1, 4-2, 4-4 eller 4-5
  • plassering i fosterhjem
  • plassering i institusjon
Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barneverntjenesten bør innrette seg for å være forberedt på en akuttsituasjon. Vi har funnet lite forskning i dette søket. Vi har videre søkt etter litteratur om hvordan sammenlignbare akuttjenester trener på å håndtere og mestre ulike typer akuttsituasjoner, men ikke funnet noen relevant litteratur i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan føre til:

  • høyere kvalitet på akuttarbeidet, og det barnevernsfaglige arbeidet generelt.
  • en enhetlig tilnærming for å vurdere barnets beste.
  • lavere risiko for å gjøre feil
  • at ansatte lærer av hverandres kompetanse
  • at ansatte føler seg tryggere på hvordan de kan løse oppgaver på akuttområdet, og dette igjen kan føre til økt trivsel.
  • at lederen blir trygg på at de ansatte vet hvordan de skal løse oppgavene.
  • at ansatte som øker sin kompetanse, og opplever å mestre oppgavene på akuttområdet, vil blir tryggere i møtene med barn og deres foreldre. Dette vil også kunne føre til at barn og foreldre blir bedre ivaretatt.
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

  • det kan være vanskelig å rekruttere kompetente ansatte som har erfaring fra akuttarbeid, og som blir i værende i tjenesten
  • få akuttsaker kan gjøre at det ikke prioriteres å vedlikeholde kompetansen
  • det kan bli vanskelig å sette av tid til kompetanseoverføring mellom ansatte i en travel hverdag
Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar, men at den kan være utfordrende å følge i mindre tjenester.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen mener at praksisen er akseptabel for alle involverte. Ekspertgruppen mener at fordelene veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer
Krav til forsvarlighet

Barnevernsloven § 1-7 slår fast prinsippet om at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige.

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard som gjelder for hele barnevernets virksomhet, inkludert barnevernstjenestens saksbehandling. Kravet gjelder for kommunalt og statlig barnevern, og private som utfører tjenester og tiltak etter barnevernsloven.

Tiltak og tjenester må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Internkontroll

Kommuneloven § 25-1 om internkontroll. se også Bufdirs veileder for internkontroll for kommunens barnevernstjeneste

I henhold til barnevernslovens § 15-2 har kommunen ansvar for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell, jf. fjerde ledd om kommunens plikt til å ha internkontroll for å sikre at barnevernstjenestens oppgaver utføres i samsvar med de krav som følger av regelverket

Referanser
Retningslinjer og håndbøker
  • Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children. (Statutory guidance).
    https://www.essexclerks.org/wp-content/uploads/2022/10/13.-GOV-UK-Working-together-to-safeguard-children-.pdf
  • National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline [PH28]. https://www.nice.org.uk/guidance/ph28 (oppdatert med ny versjon i 2021: NG205)
  • National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76
  • Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform.
    https://viden.sl.dk/media/6393/barnets_reform_enkelts.pdf
  • Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2.udgave). https://www.sbst.dk/media/10428/H%C3%A5ndbog_Anbringelsesforl%C3%B8b_(2587)_Socialstyrelsen_web2.pdf
  • Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten.
    (Oppdatert med ny versjon i 2023. ISBN 978-91-7555-615-4
  • Socialstyrelsen (2006). Grundbok – barns behov i centrum, BBIC.
    (3.opplag i 2023). ISBN 978-91-7555-611-6)
  • Bufdir (2015). Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Fagveil_Akuttarbeidet_institusjon_beredskapshjem.pdf
Kunnskapsoppsummeringer/forskning:
  • Falch-Eriksen, A. (2016). Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn: Familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. (NOVA Rapport 9/2016). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/NOVA_R9_16_Foreldre_som_er_fratt_omsorgen_for_sine_barn.pdf
  • Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole.
    https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2501211/TorSletteboFlyttinger2018.pdf
  • Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2020). Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker: Delrapport fra prosjekte Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2020 / 4). VID vitenskapelige høgskole.
    https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2643451/Familier%C3%A5d%20i%20i%20barneverntjenestens%20arbeid%20med%20akuttsaker%2018.02.2020.pdf?sequence=4&isAllowed=y
  • Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2021). Familieråd når det haster: En studie av akutt familieråd i den kommunale barneverntjenestens arbeid med hastesaker. (VID Rapport 2021/ 1). VID vitenskapelige høgskole.
    https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2829971/Sletteb%25C3%25B8%2betal%2bFamiler%25C3%25A5d%2bn%25C3%25A5r%2bdet%2bhaster%2b2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt – for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet. NTNU Samfunnsforskning.
    https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Kunnskapsstatus-barnevern-og-innvandring.pdf
Annen/supplerende litteratur:
  • Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf
  • Ankestyrelsen (u.å.). Sagens behandling i børne- og ungeudvalget. Sist oppdatert 01.05.2024 https://ast.dk/born-familie/hvad-handler-din-klage-om/sager-om-born-og-unge/anbringelse-uden-samtykke/sagens-behandling-i-born-og-ungeudvalget Hentet 27.3.2022
  • Ankestyrelsen (2020). Anbringelser fra fødegangen er en indgribende foranstaltning. Sist oppdatert 17.11.2020 https://ast.dk/born-familie/artikler/sager-om-born-og-unge/anbringelser-fra-fodegangen-er-en-indgribende-foranstaltning
  • Jardim, P.S.J., Bjerke, J.T., Blaasvær, N., Ames, H. & Berg, R.C. (2020). Akuttplassering I barnevernsinstitusjoner: En systematisk kartleggingsoversikt. (FHI Rapport). Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/akuttplassering-i-barnevernsinstitusjoner-rapport-2020.pdf
  • Redd Barna (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

2. Innhente informasjon for å vurdere bekymringsmelding

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten må innhente informasjon som kan belyse om en meldt situasjon er akutt.

På bakgrunn av denne informasjonen må barneverntjenesten vurdere graden av risiko for barnet, for å avgjøre hvor alvorlig situasjonen er, og hvordan barnets behov for beskyttelse blir ivaretatt.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må vurdere hvor alvorlig situasjonen er, når de mottar en bekymringsmelding om et barn.

Vurderingen av bekymringsmeldingen, med vekt på barnets aktuelle omsorgssituasjon og alvorlighetsgraden i meldingen, er styrende for hvilken informasjon barnevernstjenesten innhenter.

Ved en bekymringsmelding kan barnevernstjenesten stille konkrete spørsmål for å avgjøre hva de vet, og hva de mangler informasjon om. Disse spørsmålene kan være

  • er barnet i umiddelbar fare?
  • hva vet vi om skaderisikoen barnet utsettes for?
  • kjenner vi barnet og familien fra tidligere kontakt?
  • hva blir konsekvensene for barnet, avhengig av hva vi foretar oss / ikke foretar oss nå?
  • hvem er situasjonen akutt for? Er den akutt for barnet?

For vurderinger i dette kravet kan også kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK) være en støtte.

Barnevernstjenesten bør følge rutiner for systematisk informasjonsinnhenting. Se mer om barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner om akuttarbeid i del 1 av denne retningslinjen.

Det er viktig å vurdere hva som er minimum av nødvendig informasjon for å kunne vurdere om barnet er i en akuttsituasjon. Informasjonsinnhentingen må begrenses til det faktiske behovet i den aktuelle situasjonen.

Minste inngreps prinsipp skal være det styrende målet for hvordan barnevernstjenesten innhenter informasjon om barnets situasjon.

Barnevernstjenesten må innhente informasjon for å beslutte videre handling, og for å begrunne valgene de gjør. Det er viktig med stopp- og sjekkpunkter underveis, for å vurdere informasjonen opp mot den meldte situasjonen, og med de involverte. Vurderinger og beslutninger må dokumenteres.

Det er viktig at barnevernstjenesten endrer hypotese eller kurs, dersom ny informasjon tilsier det.

Underveis i informasjonsinnhentingen må barnevernstjenesten (fortløpende) vurdere om barnets liv og helse står i fare, hvis barnet blir værende i hjemmet.

Spørsmål for å kartlegge situasjonen og eventuelt vurdere situasjonen ytterligere

  • Finnes det informasjon om barn og familie i eget fagsystem?
  • Inneholder meldingen informasjon om barnets bekymringer, eller uttalelser fra barnet?
  • Hvem kan gi relevant informasjon om barnet? Andre offentlige instanser/nettverk?​ Se mer om samhandling med relevante innstanser i del tre av retningslinjen.
  • Hører barnet hjemme i barnevernstjenestens kommune? Kontakt hjemkommunen hvis barnet hører til i en annen kommune.
  • Er det behov for tolk? Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av retningslinjen.
  • Er det bekymring for straffbare forhold? Bør du kontakte politiet og innhente informasjon/historikk om de involverte?
  • Kan du få gjennomført en samtale med barnet? Se mer om hvordan barnet skal medvirke i del 5 av retningslinjen.
  • Kan du gjennomføre en samtale med foresatte? Hvilken informasjon har disse som kan være av betydning for den akutte situasjonen?​
Nødvendig informasjon om både kjente og ukjente barn

Det skal innhentes informasjon om barnets mening om situasjonen.

For både kjente og ukjente barn må det innhentes informasjon om:

  • på hvilken måte barnets liv og helse er i fare
  • hvorvidt barnet må sikres umiddelbart
    • hva er nødvendig?
    • hvorfor? (hva ligger til grunn)
    • hvilke handlingsalternativer er aktuelle​?
  • hva som er barnets behov for å bli ivaretatt i den akutte krisen, barnets omsorgssituasjon og bosituasjon
  • hva skal til for å unngå en akuttplassering?​
  • særlige behov hos barnet, alder, utvikling, spesielle sårbarheter​
  • har barnet vanlig bosted i Norge? Sentralmyndigheten i Bufdir kan bistå dersom et barn har tilknytning til flere land.
  • hvem som er barnets foreldre, og dokumentasjon på dette.
  • hvem som har foreldreansvar, og dokumentasjon på dette.

Dersom foreldrene er utenlandske statsborgere, har foreldrene/barnet rett til bistand fra sin utenriksstasjon.

Forhold ved foreldrene som det kan være hensiktsmessig å få informasjon om i en akuttsituasjon:

  • deres relasjon til barnet
  • deres ressurser og utfordringer
    • alder, for eksempel om de veldig unge
    • rus, avhengighet
    • helse, både psykisk og fysisk
    • om hvor foreldrene oppholder seg, for eksempel om de er på institusjon eller i utlandet
  • deres livssituasjon
  • deres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
Ved mistanke om vold fra omsorgspersoner

Når det er mistanke om vold fra omsorgspersoner

  • skal barnet sikres og det skal tas ekstra hensyn.
  • er det som regel nødvendig at barnevernstjenesten snakker med barnet alene uten at foreldrene er informert
  • er det viktig at barnevernstjenesten ikke informerer foreldrene om at de eventuelt vurderer å varsle sak til politiet. Se også retningslinje for samhandling mellom barnevernstjenesten og politiet.

Hvis barnevernstjenesten er bekymret om barnet kan være utnyttet i menneskehandel: se Bufdirs veileder om mindreårige ofre for menneskehandel og politiets veileder for identifisering av mulige ofre for menneskehandel.

Bufdir har en nasjonal veilederfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel. Hvis du er bekymret for om barnet utsettes for negativ sosial kontroll, kan du kontakte kompetanseteamet mot negativ kontroll og æresrelatert vold i Bufdir. Bufdir har også en veileder om negativ sosial kontroll.

Nødvendig informasjon om kjente barn

Hvis det allerede finnes en barnevernssak om barnet, må barnevernstjenesten innhente informasjon fra denne om forhold i hjemmet og barnets omsorgssituasjon.

Barnevernstjenesten må også innhente vesentlig informasjon om barnet og viktig bakgrunnsinformasjon om foreldrene. Undersøk om det finnes et nettverkskart i saken.

Ta utgangspunkt i tidligere informasjon:

  • uttalelser
    • hva barnet har ment tidligere, for eksempel om situasjonen i familien?
    • hva har foreldrene ment tidligere?
  • barnets alder og utviklingsstatus
  • barnets fysiske og psykisk helse
    • vær oppmerksom på eventuelle funksjonsnedsettelser og spesielle lære/skolebehov
  • barnets relasjon til foreldre, søsken, besteforeldre og andre som står barnet nært
  • hverdagslivet til barnet og familien
  • barnet og familiens kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn
  • familiens økonomiske situasjon
  • tegn på antisosial og/eller kriminell aktivitet.
  • nylige hendelser av betydning, for eksempel om barnet nettopp er tilbake i hjemmet etter omsorgsplassering
Uavhengig av når på døgnet

Uavhengig av når på døgnet er barn og foreldre er alltid de viktigste informantene. Så langt det er mulig, må det innhentes tilstrekkelig informasjon fra barn og foreldre for å belyse den akutte situasjonen som har oppstått.

Barnevernstjenesten bør vurdere om det er nødvendig å snakke med barnet alene, og om det er nødvendig å snakke med foreldrene hver for seg. Hvis det eksisterer et nettverkskart i en tidligere barnevernssak om barnet, kan barnevernstjenesten bruke dette for å vurdere om de bør snakke med noen som står barnet og familien nær. Hvis barnet er plassert utenfor hjemmet, må det innhentes informasjon fra de ansvarlige der barnet er plassert.

Instanser som er relevante hele døgnet:
  • Politi – vurder om politiet bør sjekke adressen hvor den akutte situasjonen har oppstått
  • Bostedskommune. Hvis barnet hører hjemme i en annen kommune, kan barnevernstjenesten ta kontakt med barnevernstjenesten eller barnevernsvakt/bakvakt i relevant kommune.
På dagtid

Hvis hendelsen har inntruffet på dagtid, kan følgende instanser ha relevant informasjon:

  • Skole/barnehage
  • Helsetjenester som for eksempel fastlege, BUP, helsesykepleier på skolen.

Selv om informasjonen tilsier at det er en akuttsituasjon og barnet står i fare for å bli alvorlig skadelidende, er ikke dette ensbetydende med at barnevernstjenesten skal fatte et akuttvedtak uten ytterligere vurderinger. Barnevernstjenesten må foreta en risikoavveining for å vurdere om det kan settes inn et mindre inngripende tiltak enn å akuttplassere barnet utenfor hjemmet.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten kan fatte et akuttvedtak selv om barnet har levd under forholdene over tid og situasjonen ikke oppleves akutt for barnet. Dette må imidlertid veies opp mot belastningen det er for barn og familie at barnet flyttes ut. Mindre inngripende tiltak, og en eventuelt planlagt flytting av barnet, skal alltid vurderes.

Barnets behov for å bli beskyttet og ivaretatt må være det styrende for barnevernstjenestens valg av tiltak.

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør innhente informasjon om hvorvidt en meldt situasjon er akutt. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vudering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener fordelene ved praksisen er at

  • barnevernstjenesten kan få
    • en forståelse av barnets situasjon i den meldte bekymringen
    • informasjon for å gjøre en terskelvurdering av hva de skal foreta seg
    • et grunnlag for å vurdere mindre inngripende tiltak for å sikre barnet beskyttelse, for eksempel plassering av barnet i nettverket
  • forslaget om fremgangsmåte for å vurdere meldingen vil være nyttig, også for de som har lite mengdetrening
  • god dokumentasjon underveis i prosessen vil være en støtte for alle involverte
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå knyttet til:

  • å innhente informasjon, særlig utenfor ordinær arbeidstid
  • behov for innhenting av samtykke og ivaretakelse av personvernet
  • å la barnet måtte være i en uavklart situasjon mens man innhenter tilstrekkelig informasjon
  • vurdering av tidsaspektet og hvor mye tid man faktisk har til rådighet før man er nødt til å handle
  • kulturforskjeller, i tillegg til familiens sosioøkonomiske bakgrunn (se særlig del 7 av retningslinjen, om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn, for mer om hensyn til kulturforskjeller)
Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar, men at det krever kompetanse å klare å stå i en uavklart situasjon mens man innhenter informasjon. Hvis tjenesten har gode rutiner og samarbeidsforhold, samt evne til god dialog, vil imidlertid tidsaspektet bli mindre kritisk.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen mener praksisen er akseptabel for alle involverte og inngår i det barnevernstjenesten er pålagt å gjøre. Gitt at rammene rundt informasjonsinnhenting er gode, vil det også være akseptabelt for barnet, på tross av dilemmaer knyttet til det å utgi informasjon om foreldre og familiesituasjonen.

Juridiske rammer
Undersøkelse

Barnevernsloven § 2-2 regulerer barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser.

Barnevernstjenesten skal snarest undersøke en melding nærmere hvis den inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernsloven. Det er tilstrekkelig at barnevernstjenesten har rimelig grunn til å anta at forholdene i hjemmet eller andre grunner, gjør at det er behov for tiltak. Av hensyn til barnet er terskelen for å åpne undersøkelse lav.

Fordi en undersøkelse innebærer inngripende myndighetsutøvelse stilles strenge krav til saksbehandlingen og forståelse av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Krav til forsvarlighet og barnets beste

Det følger av forsvarlighetskravet (barnevernsloven § 1-7) og hensynet til barnets beste (barnevernsloven § 1-3) at undersøkelsen skal omfatte alle relevante forhold i den enkelte saken og være grundig nok til at barnevernstjenesten kan vurdere hva som er barnets behov for tiltak.

Minste inngreps prinsipp – forholdsmessighet

En undersøkelse skal heller ikke være mer inngripende enn formålet tilsier (barnevernsloven § 2-2 tredje ledd). Dette prinsippet er også lovfestet i barnevernsloven § 1-5 andre ledd, hvor det fremgår at barnevernstjenestens tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om mindre inngripende tiltak vil være tilstrekkelig til å oppnå formålet.

Skånsom undersøkelse

En undersøkelse er et inngrep i retten til privatliv, og mange barn og foreldre vil oppleve en undersøkelse som belastende, og undersøkelsen skal derfor gjennomføres så skånsomt som mulig (barnevernsloven § 2-2 tredje ledd). Ordlyden «så skånsomt som mulig» innebærer at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen den berører, at undersøkelsen ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier og at kunnskap om undersøkelsen ikke spres unødig.

Innhenting av opplysninger – når det foreligger samtykke

Innhenting av opplysninger skal som hovedregel gjøres i samarbeid med foreldrene (barnevernsloven § 13-4 fjerde ledd).

Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og yrkesutøvere som omfattes av taushetsplikten forutsetter enten at barnevernstjenesten har gyldig samtykke fra foreldrene til å innhente opplysningene, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1 eller at vedtaket blir gjort med en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten.

Innhenting av opplysninger – uten samtykke

Når barnevernstjenestens vurdering er at en sak er så alvorlig at det kan bli mulig at den vil bli fremmet for barneverns- og helsenemnda har barnevernstjenesten mulighet til å innhente opplysninger ved å gi pålegg. Før barnevernstjenesten innhenter opplysninger ved pålegg, må den ta stilling til hvilken eller hvilke alternativer i barnevernsloven §13-4 første ledd bokstav a-n og andre ledd, som er bakgrunnen for pålegget. Les mer om dette i saksbehandlerrundskrivet kapittel 20.8.5.1.2, 20.8.5.1.3, 20.9 og kapittel 17

Politibistand ved gjennomføring av undersøkelser

Hvis det er nødvendig og til barnets beste kan barnevernstjenestens leder kreve bistand av politi til gjennomføring av undersøkelser, jf. barnevernsloven §§ 12-10, jf. 1-3.

Les mer om hvilke vurderinger som må gjøres i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 20.11.

Les mer om barnevernstjenestens undersøkelse i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 20.

Forholdet mellom barn og foreldre

Barnelova gir regler om forholdet mellom barn og foreldre. Barnelova § 30 regulerer innholdet i foreldreansvaret.

Referanser

HM Government (2018). Working Together to Safeguard Children. A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children – GUIDANCE (Ny versjon 2023: https://assets.publishing.service.gov.uk/media/669e7501ab418ab055592a7b/Working_together_to_safeguard_children_2023.pdf) Lest: 07.10.2021.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s. Clinical guideline [CG89].

Oranga Tamariki Ministry of Children (2019). Service Guidelines: Coordination of services for children assessed at risk of harm.

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence.

Bufdir (2022) Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse - kunnskapsbasert retningslinje. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/samvar__retningslinje_for_vurdering_av_samvarsordning_ved_omsorgsovertakelse

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform

Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen. (Oppdatert med ny versjon i 2023: https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker--juridisk-handbok/2023-6-8657.pdf). Lest: 07.10.2001

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2.udgave). https://www.sbst.dk/media/10428/H%C3%A5ndbog_Anbringelsesforl%C3%B8b_(2587)_Socialstyrelsen_web2.pdf

Socialstyrelsen (2006). Grundbok – barns behov i centrum, BBIC.​ (3.opplag i 2023: https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2023-9-8734.pdf) Lest: 07.10.2021

Bufdir. Akuttplasseringer – digitalt verktøy. (Avpublisert)

Bufdir (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet).

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE

Redd Barna (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet. NTNU Samfunnsforskning.

Vorland, N., & Skjørten, K. (2017). Barn i krise: Samarbeidet mellom barnevern og politi.(Rapport 4/2017). NKVTS.

Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole.

Ankestyrelsen (2020). Anbringelser fra fødegangen er en indgribende foranstaltning (Sist oppdatert 17.11.2020 https://ast.dk/born-familie/artikler/sager-om-born-og-unge/anbringelser-fra-fodegangen-er-en-indgribende-foranstaltning) Lest: 07.10.2021

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn.

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2021). Familieråd når det haster: En studie av akutt familieråd i den kommunale barneverntjenestens arbeid med hastesaker. (VID Rapport 2021/ 1). VID vitenskapelige høgskole.

Lerum, A. (2022). Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Stavanger.

Bergli, K. S. (2017). Barns stemme og medvirkning i akutte saker-En studie av barnevernets ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i akutte saker (Master's thesis, Høgskolen i Oslo og Akershus)

Slettebø, T., Paulsen, V., & Axberg, U. (2022). Journalstudie av ordinære akuttvedtak og akutt familieråd i barnevernet: En kartlegging av 329 akuttsaker i barnevernet. Delrapport III fra prosjektet Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2022 / 4). VID vitenskapelige høgskole.

Bufdir (2020) Nasjonale retningslinjer for samhandling mellom politi og barnevern https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/politi_og_barnevern___nasjonale_retningslinjer_for_samhandling/

3. Samhandling med relevante instanser

Anbefalingen bør følges

Dette betyr at anbefalingen bør følges i de aller fleste tilfeller for å gi et godt faglig forsvarlig tilbud. Dersom ansatte velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingen skal dette dokumenteres og begrunnes.

Barnevernstjenesten bør samhandle med relevante instanser i alle fasene av akuttarbeidet. Barnevernstjenesten bør så langt det er mulig involvere de instansene som kan bidra til en forsvarlig helhetsvurdering av barnets situasjon. Barnevernstjenesten bør også vurdere hvilke instanser som kan bidra til å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre barnet på en skånsom måte.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Samhandling med andre instanser kan bidra til en mer helhetlig bistand i de ulike fasene av akuttarbeid, og til at barn og foreldre slipper å gi den samme informasjonen gjentatte ganger.

Hvis barnet har tilknytning til flere land, er det viktig å samhandle med sentralmyndigheten i Bufdir.

Dersom barnet har behov for at det fattes akuttvedtak, har Bufetat plikt til å bistå barnevernstjenesten med tiltak. Se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 13.2.

Se alle veiledere, retningslinjer og rundskriv som omhandler barnevernstjenestens samhandling med andre aktører.

  • Kartlegg barnets og familiens profesjonelle nettverk (for eksempel lærere, barnehagepersonell eller psykolog).
  • Undersøk hvilke instanser det er behov for, og innhent samtykke fra foreldrene og barnet til samhandling med instansene.
  • Lag sikkerhetsplaner sammen med barnet og/eller foreldrene som gir tydelige føringer på hvilke instanser som har ansvaret for hva. Sikkerhetsplanen bør inneholde hvilke instanser som er viktige om en akuttsituasjon oppstår, og om disse er tilgjengelige etter ordinær arbeidstid.
  • Følg rutinene som beskriver samarbeid med andre instanser i akuttsituasjonen. Se mer om dette i del 1 av retningslinjen.
  • Samarbeid med instanser som er relevante for å opplyse saken tilstrekkelig og som barnevernstjenesten anser kan være støttende for barnet og familien i den konkrete situasjonen.
  • Sørg for samhandling med aktuelle instanser i situasjonen med mål om å beskytte barnet.
  • Sørg for tilgang til kvalifisert tolk der dette er nødvendig.
  • Sørg for tverrfaglig samhandling med relevante instanser for å sikre barnet helhetlig oppfølging. Dette bør skje i samarbeid med barnet og foreldrene, så langt det lar seg gjøre.
  • Ta kontakt med instanser som tar del i barnets dagligliv, for å oppsummere og avklare hva som blir gjort videre i saken.
Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge anbefalingen er basert på konsensus i ekspertgruppen.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør samhandle med relevante instanser. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge anbefalingen. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer med hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Barnevernstjenesten kan få:

  • konkrete råd om hvordan de kan samhandle med andre instanser i de ulike fasene av akuttarbeid
  • kjennskap til, og muligheten for samhandling med, andre profesjonelle aktører som allerede kjenner og gir bistand til barnet eller familien
  • mulighet til helhetlig ivaretakelse av barnet og foreldrene, og dermed et mer fullstendig vurderingsgrunnlag
  • kjennskap til, og mulighet for samhandling med, instanser som ennå ikke er involvert i barnets eller familiens utfordringer, som kan være gode bidragsytere i den videre oppfølgingen rundt familien
  • muligheten til fordeling av ansvaret for ivaretakelsen av barnet og foreldrene, og dermed også risikovurderingene rundt barnet
  • ulike fagprofesjoners forståelse av barnets tegn og signaler, med ulike løsningsforslag som til sammen kan utgjøre en helhetlig ivaretakelse av barnet
  • innspill til gode løsninger knyttet til praktiske forhold som må avklares i forbindelse med akuttarbeidet, for eksempel transport av barnet
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

  • ulike instanser har ulik forståelse av taushetsplikten, noe som kan være et hinder for samhandling
  • samhandling kan føre til utydelig ansvarsfordeling og rolleforståelse, slik at ansvaret for barnet pulveriseres
  • samhandling kan medføre økt ressurs- og tidsbruk, noe som kan være særlig uheldig i en akuttsituasjon. Geografiske forhold kan føre til at samhandlingen utfordres
  • det er viktig at det gjøres lokale tilpasninger når beskrivelsen av praksis om samhandling skal følges
Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er likevel at fordelene totalt sett veier opp for utfordringene, og det er sannsynlig at den samfunnsøkonomiske besparelsen vil være stor dersom samhandlingen fungerer.

Juridiske rammer
Plikt til samarbeid og samordning

Barnevernstjenestens ansvar for samhandling med andre instanser omfatter både samarbeid overfor det enkelte barn, og samarbeid på overordnet plan, slik at barnevernstjenesten og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift.

Barnevernstjenesten skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt. Barnevernet skal også legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Formålet med bestemmelsen er at ressurser for barnet og foreldrene blir brukt til barnets beste. Formuleringen «skal legge til rette for» må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Barnets familie inkluderer også barnets slekt. Hvem som ellers omfattes av barnets familie og nettverk må vurderes fra sak til sak, jf. barnevernslovens § 1-9.

Se også saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.4

Samhandling på systemnivå

I akuttarbeid vil samhandling på systemnivå være viktig i alle de ulike fasene av akuttarbeid.

God samhandling på tvers av instansene vil kunne medvirke til å ivareta hensynet til barnets beste, minste inngreps prinsipp og mest mulig skånsom håndtering.

Bufetats bistandsplikt

En viktig samarbeidspartner for barnevernstjenesten er Bufetat. Bufetat har et særskilt ansvar for å bistå barnevernstjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet når det fattes akuttvedtak etter §§ 4-1, 4-2, 4-4 eller 4-5. Dette er regulert i barnevernsloven § 16-3 andre ledd.

Se også mer om Bufetats bistandsplikt i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 13.2

Referanser

Ankestyrelsen (2020). Anbringelser fra fødegangen er en indgribende foranstaltning. Sist oppdatert 17.11.2020 https://ast.dk/born-familie/artikler/sager-om-born-og-unge/anbringelser-fra-fodegangen-er-en-indgribende-foranstaltning Hentet 12.5.2022.

Ankestyrelsen (2018). Kontinuitet i anbringelser. Sist oppdatert 07.12.2020 https://ast.dk/publikationer/kontinuitet-i-anbringelser Hentet 12.5.2022.

Bufdir (2021) Digital støtte om akuttplassering

Bufdir (2015). Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Fagveil_Akuttarbeidet_institusjon_beredskapshjem.pdf Hentet 12.5.2022

Bufdir (2021) Nav og barnevernstjenesten. Retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/nav_og_barnevernstjenesten_retningslinjer_for_samarbeid_mellom_barneverntjenesten_og_nav_kontoret Hentet 12.5.2022

Bufdir (2020) Politi og barnevern – nasjonale retningslinjer for samhandling https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/politi_og_barnevern___nasjonale_retningslinjer_for_samhandling Hentet 12.5.2022

Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children. (Statutory guidance). Hentet 12.5.2022.

Falch-Eriksen, A. (2016). Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn: Familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. (NOVA Rapport 9/2016). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/NOVA_R9_16_Foreldre_som_er_fratt_omsorgen_for_sine_barn.pdf Hentet 12.5.2022

Helsedirektoratet (2019) Nasjonal retningslinje: Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/fra-kunnskap-til-handling-hos-ansatte-som-arbeider-med-barn-og-unge Hentet 12.5.2022

Helsedirektoratet (2015) Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/samarbeid-mellom-barneverntjenester-og-psykiske-helsetjenester-til-barnets-beste/Samarbeid%20mellom%20barneverntjenester%20og%20psykiske%20helsetjenester%20til%20barnets%20beste.pdf/_/attachment/inline/3318e1cd-d0cb-4314-9990-f17b9d5a40ec:3ac134796a4fd80095714fb43a577d6d3f16331c/Samarbeid%20mellom%20barneverntjenester%20og%20psykiske%20helsetjenester%20til%20barnets%20beste.pdf Hentet 12.5.2022

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf Hentet 12.5.2022

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76 Hentet 12.5.2022

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline PH28]. https://www.nice.org.uk/guidance/ph28 (oppdatert med ny versjon i 2021: NG205) Hentet 12.5.2022

Redd Barna (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet Vorland, N., & Skjørten, K. (2017). Barn i krise: Samarbeidet mellom barnevern og politi. (Rapport 4/2017). NKVTS. https://www.nkvts.no//content/uploads/2017/04/NKVTS_Rapport_4_2017_Barn_i_krise.pdf Hentet 12.5.2022

Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2501211/TorSletteboFlyttinger2018.pdf Hentet 12.5.2022

Socialstyrelsen (2006). Grundbok–barns behov i centrum, BBIC.​ (3.opplag i 2023). https://www.sbst.dk/media/10428/H%C3%A5ndbog_Anbringelsesforl%C3%B8b_(2587)_Socialstyrelsen_web2.pdf Hentet 12.5.2022

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen. (Oppdatert med ny versjon i 2023).

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y Hentet 12.5.2022

Innspill fra følgende grupper:

  • Referansegruppe for ungdom
  • Bufdirs brukerråd på barnevernsfeltet
  • Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet

4. Ivaretakelse av barnet

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal ivareta det enkelte barnet, ut ifra barnets behov, i alle fasene av akuttarbeidet. Barnevernstjenestens skal foreta en helhetsvurdering av hvordan barnet kan sikres og ivaretas i alle fasene. Akuttarbeidet skal være minst mulig belastende for barnet.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnets alder, utviklingsnivå og annen kunnskap om barnet, bør være en del av barnevernstjenestens vurderinger, og bør legges til grunn for de beslutninger som tas i alle faser av akuttarbeidet.

Bruk tolk hvis barnet trenger det, i alle fasene av akuttarbeidet. Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av retningslinjen.

Barnet har rett til å bli møtt med respekt, ro og trygghet. Du som saksbehandler bør derfor vise empati, ta barnets perspektiv og være undrende og nysgjerrig på barnets opplevelse og fortelling om egen situasjon.

Vurder hvilken informasjon barnet trenger, slik at barnet kan få riktig og tilstrekkelig informasjon, se også barnets medvirkning.

Utforsk alternative løsninger til akuttplassering av barnet før en akuttsituasjon oppstår:

  • Hvem andre enn barnet kan eventuelt flytte ut av hjemmet?
  • Kan barnet bo hos noen andre i en periode?
  • Kan mor og barn, eller far og barn flytte ut av hjemmet sammen? Er det eventuelt andre i hjemmet som kan flytte sammen med barnet?
  • Kan andre ressurspersoner komme til hjemmet for å ivareta og beskytte barnet?

Familieråd kan brukes i arbeidet med å forebygge en akuttsituasjon samt for å ivareta barnets stemme og relasjoner til viktige personer i eget nettverk. Se mer om involvering av nettverket.

  • Forklar barnevernstjenestens rolle, hvorfor dere er til stede og hva som skjer her og nå.
  • Gi barnet informasjon om hva som skal skje videre fremover. Ta hensyn til barnets forutsetninger for å forstå.
  • Vær ærlig om det dere eventuelt ikke vet.
  • Unngå falske løfter til barnet i håp om å roe ned situasjonen.
  • Avklar barnets oppfatning av egen situasjon, egne behov og forslag til løsninger så langt situasjonen tillater det. Dette gjelder også behov knyttet til forhold ved barnets etnisitet, språk og religion.
  • Utforsk alternative løsninger til akuttplassering:
    • Hvem andre enn barnet kan eventuelt flytte ut av hjemmet?
    • Kan barnet bo hos noen andre i en periode?
    • Kan mor og barn, eller far og barn flytte ut av hjemmet sammen? Eventuelt andre i hjemmet som kan flytte sammen med barnet?
    • Kan ressurspersoner i barnets private nettverk, komme til hjemmet for å ivareta og beskytte barnet?
  • Ta med eiendeler som er viktige for barnet i tilfeller hvor barnet skal flyttes ut av hjemmet. Involver foreldrene eller andre trygghetspersoner for barnet i dette, når det er mulig.
  • Fortell barnet så mye som mulig om plasseringstedet, gjerne ved hjelp av bilder aller annet. så snart dette er gjort kjent for barnevernstjenesten
  • Gi barnet informasjon om hvordan kontakten med egen familie skal skje, og når og hvordan kontakt/samvær kan gjennomføres.
  • Vurder om barnet er i behov av helsehjelp.
  • Dersom barnet skal flyttes ut av hjemmet bør det så tidlig som mulig opprettes dialog med Bufetat om egnet tiltak for barnet. Se mer om samhandling.
  • Snakk med barnet så raskt som mulig etter selve .
  • Gi barnet informasjon om hva som skal skje videre, og informer og innhent barnets synspunkter til oppfølgingsplanen, jf. barnevernsloven § 8-2
  • Dersom barnet er akuttplassert: Gi barnet informasjon om hvor lenge barnet skal være plassert og hvorfor, i den grad dette er mulig. Dersom det skal gjennomføres samvær mellom barn og foreldre, se Bufdirs retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse.
  • Sørg for at barnet har tilgang på viktige eiendeler som kan bidra til trygghet og en opplevelse av kontinuitet for barnet.

Det kan være nødvendig med gjentakelser av informasjonen som er gitt til barnet etter akuttsituasjonen, når ting har roet seg. Vurder om barnet har behov for en tillitsperson i denne sammenhengen. Se nærmere om tillitspersonsordningen i delen om barnets medvirkning.

Familieråd kan egne seg som metode for å sikre barnets videre ivaretakelse og involvering av barnets ressurspersoner. Se mer om involvering av nettverket.

Se også mer om barn i krise og barns krisereaksjoner hos RVTS/psykososialberedskap.no: Hvordan reagerer barn og unge på kriser og krisereaksjoner hos barn og unge.

Kunnskapsgrunnlaget

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta barnet. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer med hvordan lovkravet kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Barnevernstjenesten kan:

  • få konkrete råd om hva som kan være relevant når barnet skal ivaretas i akuttarbeid
  • få synliggjort behovet for ivaretakelse av barnet i alle faser av akuttarbeidet, både når det gjelder følelsesmessig støtte og når det gjelder å sikre og trygge barnet.
  • bli bevisst hvordan de kan se helheten i barnets situasjon, og hvordan det å skjerme barnet kan redusere stress hos barnet
  • få muligheten til å etablere mer lik praksis på tvers av kommuner
  • få støtte til å ivareta alle barn i arbeidet med akutte saker, uavhengig av forhold som alder, bakgrunn, kjønn og etnisitet
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer:

  • å oppnå tillit hos barnet kan være krevende
  • det kan være vanskelig å ivareta barnet følelsesmessig når det er en manglende relasjon
Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene totalt sett veier opp for ulempene, og det er sannsynlig at barnet vil oppleve barnevernstjenestens akuttarbeid som mer skånsomt. Dette kan bidra til å styrke barnevernstjenestens omdømme.

Juridiske rammer

Å flytte et barn akutt ut av hjemmet er et av de mest inngripende tiltak barnevernet kan iverksette, og kan oppleves som svært belastende for de som berøres. Barnets rettssikkerhet er ekstra utsatt ved akuttplasseringer, fordi slike plasseringer som regel skjer med liten tid til forberedelse og planlegging, og kan fattes på kort varsel av barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten.

Hensynet til barnets beste

Hensynet til hva som anses å være barnets beste skal være førende for alle beslutninger som tas. Dette følger av barnevernsloven § 1-3. Ivaretakelse av barnet i forkant av vedtaket vil kunne bidra til at håndteringen av den akutte situasjonen kan gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Se mer om barnets medvirkning.

Minste inngreps prinsipp

Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig jf. Barnevernsloven § 1-5 andreledd. Prinsippet kan ses i sammenheng med barnevernets plikt til å arbeide forebyggende og hindre videre problemutvikling for barnet og familien. Et godt arbeid tidlig i saken, kan i noen saker forebygge behovet for mer inngripende tiltak og slik sett bidra til ivaretakelsen av minste inngreps prinsipp. I en akuttsituasjon vil ivaretakelse av minste inngreps prinsipp, være nært knyttet til barnets medvirkning og vurdering av barnets beste.

Begrunnelse og dokumentasjon

Dersom barn og foreldre har motstridende interesser skal det komme frem av vedtaket at det er foretatt en reell avveining av interesser, inkludert hvilken vekt hensynet til familiebånd for barn og foreldre er tillagt, opp mot ivaretakelsen av barnets beste

Beslutningsgrunnlaget

Det må komme tydelig frem av akuttvedtaket hvordan barnevernstjenesten har vurdert andre og mindre inngripende tiltak for barnet. Det bør komme frem hvorfor disse tiltakene ikke er aktuelle. Det må også komme frem av vedtaket hvordan barnets behov er vurdert og hva situasjonen betyr for barnet, og det må tydeliggjøres at det er vurdert hva som vil være til barnets beste i akuttsituasjonen.

Beskyttelsestiltak

Dersom barnevernstjenestens vurdering er at det er risiko for at barnet kan bli utsatt for fare eller skade, eller det er fare for at barnet kan bli bortført, kan de iverksette ulike beskyttelsestiltak. Når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan samværet begrenses sterkt eller falle helt bort. Tilsvarende kan barnevernsleder også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er og treffe midlertidig vedtak om skjult adresse. Dette følger av barnevernsloven § 4-2 andre ledd, jf. § 7-2 tredje ledd. Et midlertidig vedtak om skjult adresse kan følges opp av en beslutning om sperret adresse i folkeregisteret. Vilkåret for at adresseopplysninger kan graderes i folkeregistret er at er at det vil kunne forårsake skade eller betydelig skade for barnet at adressen blir kjent for uvedkommende. Dette følger av folkeregisterloven § 10-4, jf. beskyttelsesinstruksen § 4 andre ledd.

  • Forskrift om barnevernstjenestens oppfølging av barn på barnevernsinstitusjon (oppfølgingsforskriften § 8
  • Saksbehandlingsrundskrivet
Referanser

Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children. (Statutory guidance).

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s. Clinical guideline [CG89]. https://www.nice.org.uk/guidance/cg89/resources/child-maltreatment-when-to-suspect-maltreatment-in-under-18s-pdf-975697287109

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline PH28]. https://www.nice.org.uk/guidance/ph28 (oppdatert med ny versjon i 2021: NG205)

Redd Barna (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Socialstyrelsen (2006). Grundbok–barns behov i centrum, BBIC.​ (3.opplag i 2023).

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2.udgave). https://www.sbst.dk/media/10428/H%C3%A5ndbog_Anbringelsesforl%C3%B8b_(2587)_Socialstyrelsen_web2.pdf

Innspill fra følgende grupper:
  • Referansegruppe for ungdom
  • Brukerrådet på barnevernsfeltet
  • Kompetansegruppen for dialog og mangfoldssensitivtet innen barnevernsfeltet

5. Barnets medvirkning

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal gi barnet mulighet til å medvirke i sin egen sak i alle fasene av akuttarbeidet. Dette betyr at barnet skal få mulighet til å uttale seg om sin egen situasjon, og hvilke tanker det har om mulige løsninger.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Vurder hvordan barnet kan medvirke, ut ifra den kjennskapen barnevernstjenesten har om barnet og barnets behov. Viktige momenter til vurderingen, kan være

  • Barnets alder og modenhet samt kognitive og emosjonelle fungering
  • Språk, inkludert om barnet trenger tolk. Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av denne retningslinjen.
  • Barnets kognitive ressurser, som blant annet kan være påvirket av:
    • sorg- og krisereaksjoner
    • lojalitetskonflikt
    • om barnet selv er melder
    • om barnet kan være utsatt for trusler
  • Funksjonsnedsettelser, eksempelvis:
    • autismespekterforstyrrelser/nevrologiske sykdommer
    • psykisk sykdom
    • kognitivt evnenivå

Barnets rett til medvirkning må ikke gå på bekostning av behovet for trygghet og beskyttelse. Hvis barnet er i akutt fare, må behovet for trygghet og beskyttelse ha prioritet.

Begrunn og dokumenter dersom barnet ikke har fått muligheten til å medvirke. Det samme gjelder dersom barnet ikke ønsker å benytte seg av sin rett til å medvirke.

  • Dokumenter hva som er barnets mening og hvordan barnets mening er vektlagt. Det må også dokumenteres hva barnet har blitt hørt om og hva barnet mente.
  • Det skal også dokumenters hvordan barnets beste er vurdert. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i denne vurderingen
  • Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Informer barnet om avgjørelser som er tatt og hvilke vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsene.

La barnet bli ivaretatt av en person det allerede har en relasjon til når det er mulig. Dette kan skape trygghet, som igjen kan bidra til muligheten for reell medvirkning.

Ta stilling til om det er forhold ved eller rundt barnet som kan gjøre det vanskelig for barnet å medvirke.

For å unngå å overbelaste barnet i en kritisk fase, må barnevernstjenesten ta stilling til hvem og hvor mange som følger opp barnet.

God og tilstrekkelig informasjon i etterkant av en akutt hendelse kan bidra til å dempe uro og uforutsigbarhet for barnet:

  • Gi barnet anledning til å snakke om den akutte hendelsen flere ganger, også i dagene etter akuttsituasjonen.
  • Barnet bør få snakke om akuttsituasjonen med den/de fra barnevernstjenesten som var til stede (sammen med barnet) i håndteringen av den akutte situasjonen. Den/de kan dele og bekrefte barnets opplevelser.
  • Hjelp barnet med å forstå situasjonen gjennom forklaringer som tar hensyn til barnets alder og kognitive ressurser. Dette kan for eksempel skje gjennom:
    • at barnet deltar i møter
    • samtaler med barnet uten foreldrene (enesamtale)
    • bruk av tillitsperson for barnet
    • bruk av advokat for barnet der sakstype eller alder gir barnet selvstendige partsrettigheter

Se ellers punktene over, om forhold ved eller rundt barnet som kan gjøre det vanskelig for barnet å medvirke.

Vurder hvordan dere kan tilrettelegge for at barnet kan delta i møter på en måte som oppleves trygt for barnet. I akutt sammenheng kan dette være både planlagte formelle møter, og møtet barnevernstjenesten har med barnet i den akutte situasjonen.

Forbered barnet i forkant av møtet og sjekk så langt det er mulig ut med barnet, hva barnet trenger for at deltakelsen skal oppleves god.

Vurder om barnet bør få tilbud om et eget møte med barnevernstjenesten.

Ta stilling til om det er forhold ved barnets situasjon som gjør at det ikke bør delta i møter.

Dersom barnet er flyttet ut av hjemmet, bør barnet få mulighet til å involvere noen fra plasseringsstedet i møter med barnevernstjenesten.

Vurder om det bør gjennomføres enesamtale med barnet uten at foreldrene informeres. Dette kan bidra til å sikre barnets rett til å uttale seg fritt uten påvirkning fra foreldrene.

Vær samtidig oppmerksom på at enesamtale kan lede til økt stressnivå hos barnet og at dette kan få betydning for hva barnet forteller. Fortell barnet formålet med samtalen i starten av samtalen.

Vær åpen og ærlig i dialogen med barnet.

Finn ut hva som er viktig for barnet og hva barnet er opptatt av.

Tilnærm deg barnet på en konkret måte og still enkle og nære spørsmål, som:

  • Vil du ha med deg et kosedyr eller andre personlige/betydningsfulle ting?
  • Er det en person du ønsker å ha med deg?
  • Er det noe du selv ønsker å snakke om?

Vurder om det er hensiktsmessig å snakke med søsken hver for seg.

Støtte fra en voksen barnet har tillit til kan bidra til at barnet forstår prosessen bedre og kan gi barnet en opplevelse av kontinuitet. Avklar raskt med barnet hvilke personer som er viktige for barnet og som kan gi trygghet.

Barnevernstjenesten bør også ta stilling til følgende:

  • Vil det være til barnets fordel å ha med seg en voksen barnet har tillit til i møte med barnevernstjenesten? På hvilken måte?
  • Vil det være en ulempe for barnet å ha med seg en voksen barnet har tillit til i møte med barnevernstjenesten? På hvilken måte?

Dersom barnevernstjenestens vurdering av om barnet skal ha med en tillitsperson eller barnets valg av tillitsperson er i strid med barnets ønske, må begrunnelsen dokumenteres.

  • Dokumenter barnets synspunkter på en måte barnet kan kjenne igjen, for eksempel gjennom barnets egne sitater.
  • La barnets synspunkter inngå som en viktig del av informasjonsgrunnlaget for barnevernstjenestens beslutninger i saken i dokumentasjonen.
  • Forklar barnet så tidlig som mulig hvorfor det dokumenteres.
  • Vis tydelig i dokumentasjonen på hvilken måte barnet er blitt hørt, for eksempel hva slags spørsmål som er blitt stilt.
  • Respekter at barnet eventuelt ikke vil medvirke. Dokumenter hvordan dette kommer til uttrykk og påvirker barnevernstjenestens beslutningsgrunnlag.
  • Vurder om barnet kan ta del i dokumenteringen, altså at barnet kan være med å mene noe om hva som skrives ned, hvordan og hvor.

Sørg for å opplyse barnet om barnets selvstendige klageadgang til Statsforvalteren. Her kan barnet klage - Barnas barnevernsklage - Statsforvalteren (skjema.no)

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barneverntjenesten kan følge lovkravet er basert på forskning, annen litteratur, konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for barnets medvirkning i akuttarbeid. Vi har funnet noe forskning i dette søket.

I tillegg Folkehelseinstituttet (FHI) søkt etter retningslinjer og systematiske oversikter om barns medvirkning (se FHIs notat om barn og unges medvirkning i barnevernet), på oppdrag fra Bufdir. Dette søket resulterte i én relevant systematisk oversikt (Kennan et al. 2018), og FHI sin vurdering var at denne oversikten hadde høy metodisk kvalitet. Se mer om de relevante resultatene under.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Funn i den systematiske oversikten

Kennan et al. ser på hvordan medvirkningsprosessene i barnevernet fungerer, med utgangspunkt i 20 enkeltstudier, og identifiserer fire tilnærminger: bruk av tillitspersoner («advocacy»), barns deltakelse på møter, registrering av barns synspunkter og «familievelferdskonferanser». Vår vurdering er at de tre første tiltakene er relevante i vår sammenheng. Forfatterne konkluderer med at barnets relasjon til saksbehandler har stor betydning på tvers av alle tiltakene.

Ifølge Kennan et al. har bruk av tillitsperson («advocacy») positiv effekt for barnets medbestemmelse. Det kan gi barn mot til å delta i en voksendominert beslutningsprosess, det kan redusere maktubalansen, det støtter barn til å delta i beslutningen, det kan ha særlig betydning for barn med funksjonsnedsettelser og det legger til rette for tilbakemelding til barnet.

Videre viser Kennan et al. noe evidens for at deltakelse på møter styrker barnets medvirkning. Faktorer som påvirker om barns deltakelse på møte er effektivt for å fremme barns medvirkning er:

  • Barnets relasjon til saksbehandler
  • Om foreldrene støtter at barnet deltar på møtet
  • Om barnet blir godt forberedt i forkant av møtet
  • Om møtet er lagt opp på en slik måte at barnet kan komme med sine synspunkter på møtet
  • Mulighetene barnet har til å velge omstendigheter rundt møtet, for eksempel hvem som skal delta på møtet og hvor møtet skal foregå

Når det gjelder dokumentasjon av barnets synspunkter viser oversikten noe evidens for at det å skrive ned barnets synspunkter er lite effektivt for å få frem barnets autentiske synspunkter. Utfordringene kunne være at saksbehandler skrev ned egen tolkning eller at barnets synspunkt blir fremstilt på en «skjev» måte, at barnets synspunkt var foreldet når de blir vurdert senere, at barnets synspunkt ble innhentet når barnet var sammen med andre som påvirket det de sa, eller at det som var skrevet ned om barnets mening ikke ble fulgt opp. Der det ble brukt et standardisert skjema for å få frem barnets mening, hadde barna mer positive erfaringer med at de da fikk frem sine synspunkter.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten følge lovkravet i praksis. Ekspertgruppen har vurdert fordeler og utfordringer.

Fordeler

Dette kan føre til

  • at barn blir i det vesentligste hørt og får uttale seg
  • at barnevernstjenesten gir barnet økt trygghet og dermed mulighet for mer reell medvirkning
  • at barnets rett til medvirkning i alle faser av akuttarbeid blir tydeliggjort
  • økt bevisstgjøring hos barnevernstjenesten om å ivareta barnets grunnleggende rett til å medvirke
  • barnets opplevelse av barnevernstjenestens akuttarbeid vil være mer skånsom og begripelig for barnet
  • mer treffsikre beslutninger og hjelp for barnet. Dette kan igjen bidra til å styrke barnevernstjenestens omdømme.

Det er også en fordel at beskrivelsen omhandler alle barn, uavhengig av forhold som alder, bakgrunn, kjønn og etnisitet

Utfordringer

Det kan være utfordrende dersom hensynet til barnets rett til medvirkning går foran barnets behov for beskyttelse.

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene ved å følge praksisen veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer
Barns rett til medvirkning

Barns rett til medvirkning i barnevernet framgår av barnevernsloven § 1-4, jf forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Barns rett til medvirkning gjelder også i akuttsaker. Som følge av at akuttvedtakene er av så inngripende karakter, er det svært viktig at barnet får god informasjon og så langt det er mulig får anledning til å bli hørt.

Av hensyn til barnets beste må det gjøres en tilpasning av hvordan barnets rett til å medvirke skal gjennomføres i en akuttsituasjon. Medvirkning må ikke gå på bekostning av barnets sikkerhet. Når den umiddelbare medvirkningen må vike på grunn av hastemomentet og sikkerhetsvurderinger, må barnevernstjenesten tilrettelegge for at barnet får mulighet til å medvirke så snart som mulig.

Barnet har imidlertid ikke en plikt til å snakke med barnevernstjenesten. Slike samtaler kan bare gjennomføres hvis barnet selv ønsker dette.

Medvirkning betyr ikke at barn får bestemme, men barnet skal bli lyttet til og barns synspunkter skal vektlegges.

Hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Ifølge barnevernsloven § 1-8 skal barnevernstjenesten ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Kunnskap og kompetanse om barnet og familiens bakgrunn er en forutsetning for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. Se mer informasjon om ivaretagelse av samiske problemstillinger hos NASAK.

Samarbeid med barnet og barns rett til å bli møtt respektfullt

Så langt som mulig skal barnevernstjenesten samarbeide med barn og behandle dem med respekt. Dette framgår av barnevernsloven § 1-9. Det innebærer at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for barn og foreldre, og at barn og foreldre skal møtes med verdighet.

Samtaler med barn uten foreldrene til stede

Barnevernstjenestens rett til å snakke med barnet, uten foreldrene til stede, kan være nødvendig for å få realisert barnets rett til medvirkning. Barnevernsloven § 2-2 femte ledd andre punktum, gir barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, rett til å kreve, overfor foreldrene, å få snakke med barnet i enerom. Bestemmelsen må imidlertid brukes med forsiktighet, og behovet for samtaler med barnet alene må alltid vurderes konkret. Samtykke fra foreldre bør innhentes der dette ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for barnet.

Se nærmere i saksbehandlingsrundskrivet pkt. 20.8.2.4

Dokumentasjons- og begrunnelsesplikt

Barnevernstjenestens dokumentasjonsplikt følger av barnevernsloven § 12-4. Journalen skal beskrive

  • hvordan barnet har fått medvirke
  • hva som er barnets mening,
  • de barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som er gjort
  • hvilken vekt barnets mening er tillagt i vurderingene.

Det samme gjelder når det fattes vedtak, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Les mer om barnets rett til tillitsperson i saksbehandlingsrundskrivet pkt. 2.4.1.1

Det skal også dokumenteres hvordan barnets beste er vurdert, jf. barnevernsloven § 12-5. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i denne vurderingen, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 6 andre ledd. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Involvering etter vedtak

Ifølge barnevernsloven § 1-4 andre ledd skal barnet informeres om avgjørelser som er truffet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsene. Barnet skal informeres om hva opplysninger skal brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har også rett til å uttale seg før opplysninger barnet har gitt skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Oppfølging etter akuttvedtak

Barnevernsloven § 8-2 pålegger barnevernstjenesten å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får nødvendig omsorg etter at er akuttvedtak er iverksatt. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølging av barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

Referanser

Bergli, K. S. (2017) Barns stemme og medvirkning i akutte saker. En studie av barnevernets ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i akutte saker. [Masteroppgave]. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/5364/Bergli.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Bufdir (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet).

Bufdir (2022, 12. august). Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse - kunnskapsbasert retningslinje. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/samvar__retningslinje_for_vurdering_av_samvarsordning_ved_omsorgsovertakelse

Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children.

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Jardim, P.S.J., Bjerke, J.T., Blaasvær, N., Ames, H. & Berg, R.C. (2020). Akuttplassering I barnevernsinstitusjoner: En systematisk kartleggingsoversikt. (FHI Rapport). Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/akuttplassering-i-barnevernsinstitusjoner-rapport-2020.pdf

Kennan, D., Brady, B. & Forkan, C. (2018). Supporting Children’s Participation in Decision Making: A Systematic Literature Review Exploring the Effectiveness of Participatory Processes. The British Journal of Social Work, 2018; 48(7), 1985-2002.  https://doi.org/10.1093/bjsw/bcx142

Lerum, A. (2022). Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Stavanger. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2982306/PhD_Lerum-Arve.pdf?sequence=1

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76

Paulsen, V. (2016). Ungdommers erfaringer med medvirkning i barnevernet. Fontene forskning, 1(2016), 4-15.

Redd barna (2017) Skånsom henting. Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2501211/TorSletteboFlyttinger2018.pdf

Socialstyrelsen (2018). Att samtala med barn. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/kunskapsstod/2018-11-14.pdf

Socialstyrelsen (2006). Grundbok – barns behov i centrum, BBIC.​ (3.opplag i 2023).

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Innspill fra følgende grupper
  • Referansegruppe for ungdom
  • Brukerrådet på barnevernsfeltet
  • Kompetansegruppen for dialog og mangfoldssensitivtet innen barnevernsfeltet

6. Ivaretakelse og involvering av foreldrene

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal så langt det er mulig ivareta foreldrene og aktivt involvere dem i alle fasene av akuttarbeidet.

Barnevernstjenesten må møte foreldrene med respekt og anerkjenne deres følelsesmessige reaksjoner.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må møte foreldrene med respekt, og behandle dem på en anerkjennende og hensynsfull måte. Barnevernstjenesten må ikke være enige med foreldre, men skal vise respekt for deres synspunkter og behov. Så langt som mulig skal barnevernstjenesten legge til rette for god dialog med foreldrene.

Når barn har tilknytning til andre land har de rett til å ha med en representant fra sin utenriksstasjon dersom de ønsker det. Dette gjelder i alle barnevernssaker der foreldre har utenlandsk statsborgerskap, men spesielt i saker som gjelder akuttarbeid. Det er viktig at barnevernstjenesten opplyser foreldrene om denne rettigheten.

Et unntak fra denne retten: Saker der det er mistanke om at barn og unge er utsatt for vold og overgrep. Se Politi og barnevern – nasjonale retningslinjer for samhandling

I forberedende fase
  • Etabler rutiner som ivaretar god praksis for å sikre kultursensitiv ivaretakelse og involvering av foreldrene.
  • Gi informasjon om foreldrenes rettigheter, som rett til innsyn, rett til tolk og rett til å ha med seg en støtteperson eller advokat i møter med barnevernstjenesten.
  • Kartlegg og bidra til å styrke foreldrenes ressurser i tiden før og etter en akuttsituasjon.
  • Inviter foreldrene til dialog og lytt til deres tanker om hvilken hjelp de mener de har behov for.
  • Sørg for at foreldrene får informasjon på eget språk.
  • Vurder foreldrenes eventuelle synspunkter til barnevernstjenestenes løsningsforslag, basert på deres kjennskap til barnet.
  • Kommuniser tydelig og konkret, og tilrettelegg for at foreldrene kan forstå hva saken gjelder.
  • Vis forståelse for foreldrenes emosjonelle tilstand og vis at denne har en verdi.

Vurder om det er behov for hjelp og oppfølging i situasjonen dersom foreldrene er i emosjonell krise.

  • Kontakt foreldrene kort tid etter den akutte situasjonen med tilbud om veiledning og oppfølging.
  • Informer foreldrene om beslutninger om samvær, og hvordan eventuelt samvær med barna skal gjennomføres.
  • Ta kontakt med øvrige hjelpeinstanser eller bistå foreldrene med kontakt, dersom foreldrene ønsker det.
  • Gi informasjon flere ganger.
  • Avklar foreldrenes forventinger til hjelp og oppfølging, og hvem foreldrene ønsker skal gi dette. Foreldre kan ha behov for å få slik forespørsel flere ganger.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan oppfølging av foreldrene når det er iverksatt akuttvedtak.

Når barnevernstjenesten skal undersøke hva slags hjelp foreldrene kan trenge, kan følgende forhold ha betydning:

  • Foreldrenes reaksjoner på akuttarbeidet/akuttsituasjonen
  • Foreldrenes etniske og kulturelle bakgrunn
  • Effekt av tidligere hjelpetiltak
  • Foreldrenes egne utfordringer som for eksempel
  • psykisk helse
  • fysisk helse
  • rusrelaterte vansker
  • livssituasjon/levekårsutfordringer
  • erfaringer fra krig, flukt og migrasjon

Familieråd er en metode som kan egne seg for å få frem foreldrenes og familiens synspunkter og ressurser.

Kunnskapsgrunnlaget

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta og involvere foreldrene. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer med hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan føre til:

  • kontinuitet og en helhet i barnets historie
  • bedre forutsetning for å få til gode løsninger for barnet
  • å gi foreldrene mulighet til bearbeiding vil ha betydning for deres evner som foreldre, og hvordan de kan stå i foreldrerollen
  • at foreldrene gis mulighet til å se egne ressurser
  • foreldrenes langsiktige evne til å være foreldre, uavhengig av hvor barnet skal bo
  • bevisstgjøring hos barnevernansatte om ivaretakelse av foreldrene i en særlig sårbar situasjon
  • å øke bevisstheten knyttet til hvor inngripende tiltak må være for å føre til ønsket endring
  • å ivareta flerkulturell forståelse og kultursensitivitet
  • at saken blir tilstrekkelig opplyst sett fra foreldrenes ståsted
  • økt tillitt og legitimitet, som kan fremme god kommunikasjon og forståelse mellom foreldre og barneverntjeneste
Utfordringer
  • Det er i utgangspunktet en ubalanse i maktforholdet som kan gjøre dialogen vanskelig og som kan føre til at foreldre opplever dialogen som «frivillig tvang».
  • Kompetanse og holdninger i tjenestene, særlig i møte med de komplekse barnevernssakene som trenger trygge fagpersoner, noe som ikke alltid er mulig.
  • Barneverntjenesten har ansvaret til å følge opp foreldre etter inngripen, men tillitten fra foreldre kan være lav og påvirke gjenforening og tilbakeføring av barnet
  • Foreldre som ikke snakker sant og bagatelliserer situasjoner kan gjøre det vanskelig for barnet
  • Barnevernstjenesten og foreldrene kan være uenige, og barnevernstjenesten må da være tydelige på hva uenigheten gjelder
  • Det kan være vanskelig å skille mellom involvering og medvirkning, noe som kan bidra til å gi inntrykk at foreldrene har mer medbestemmelse enn det de har, og barnevernstjenesten bør derfor tydeliggjøre hva involveringen innebærer.
Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppens vurdering er at fordelene ved å følge praksisen veier opp for utfordringene.

Ekspertgruppen mener praksisen er gjennomførbar.

Juridiske rammer
Samarbeidsplikten

Barnevernets plikt til å samarbeide med foreldrene er fastslått i Barnevernsloven § 1-9 første ledd. Bestemmelsen pålegger imidlertid bare barnevernet en plikt til å tilstrebe samarbeid på en måte som er til barnets beste. Det vil ikke alltid være mulig å oppnå samarbeid.

Barn og foreldre skal behandles på en respektfull måte ved at barnevernet skal møte barn og foreldre med verdighet og opptre hensynsfullt og profesjonelt. Barn og foreldre må bli lyttet til og tatt på alvor.

Samarbeidsplikten innebærer videre at barnevernet skal anerkjenne og vise respekt for barn og foreldres synspunkter og behov.

Barnevernet må ta hensyn til familiens språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn, og benytte kvalifiserte tolker når det kan oppstå språkproblemer. God kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit og for å kunne samarbeide om barneverntiltak.

Les mer om samarbeid med foreldre i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 2.4.4 Plikt til å samarbeide med barn, foreldre og nettverk.

Les mer om bruk av tolk i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (Tolkeloven)

Involvere familie og nettverk

Barnevernsloven § 1-9 andre ledd pålegger barnevernet å legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Dette gjelder også i akuttarbeid. Formålet med bestemmelsen er å bidra til at familie og nettverksressursene blir brukt til barnets beste, og innebærer ingen plikt til å involvere familie og nettverk. Formuleringen «skal legge til rette for», må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Oppfølgning av foreldre etter akuttvedtak

Det følger av barnevernsloven § 8-2 andre ledd at barnevernstjenesten skal følge opp foreldrene etter et akuttvedtak. Formålet bak bestemmelsen er gjenforeningshensynet. God oppfølging og veiledning av foreldrene, kan føre til at grunnlaget for akuttplasseringen faller bort, slik at barn og foreldre kan gjenforenes. Barnevernstjenesten må derfor vurdere om situasjonen har endret seg etter at tiltaket ble vedtatt.

Oppfølgningsplikten innebærer også at barnevernstjenesten må informere, samarbeide og samtale med foreldrene. De skal tilbys veiledning og oppfølgning og må få informasjon om hvilke rettigheter de har. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten også formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Les mer om oppfølging av foreldrene i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34.2

Plan for oppfølging av foreldre - Barnevernsloven § 8-2 tredje ledd

Når det er truffet et akuttvedtak, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen vil være et sentralt verktøy for barnevernstjenestens oppfølging av barnet og foreldrene, og for vurderingen av tiltaket. Planen må også omfatte oppfølging av foreldrene, inkludert veiledning fra barnevernstjenesten og bistand fra andre tjenester.

Les mer om plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34.3

Plan for oppfølging av foreldre - Barnevernsloven § 8-2 tredje ledd

Når det er truffet et akuttvedtak, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen vil være et sentralt verktøy for barnevernstjenestens oppfølging av barnet og foreldrene, og for vurderingen av tiltaket. Planen må også omfatte oppfølging av foreldrene, inkludert veiledning fra barnevernstjenesten og bistand fra andre tjenester.

Les mer om plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 34.3

Referanser

Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children. (Statutory guidance).

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline PH28]. https://www.nice.org.uk/guidance/ph28 (oppdatert med ny versjon i 2021: NG205

Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse – kunnskapsbasert retningslinje (2022) Bufdir

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform. https://viden.sl.dk/media/6393/barnets_reform_enkelts.pdf

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten.(Oppdatert med ny versjon i 2023: https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/handbocker/).

Ankestyrelsen (2024). Sagens behandling i børne- og ungeudvalget. https://ast.dk/born-familie/hvad-handler-din-klage-om/sager-om-born-og-unge/anbringelse-uden-samtykke/sagens-behandling-i-born-og-ungeudvalget

Falch-Eriksen, A. (2016). Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn: Familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. (NOVA Rapport 9/2016). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/NOVA_R9_16_Foreldre_som_er_fratt_omsorgen_for_sine_barn.pdf

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Bufdir (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet).

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2020). Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker: Delrapport fra prosjekte Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2020 / 4). VID vitenskapelige høgskole.https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2643451/Familier%C3%A5d%20i%20i%20barneverntjenestens%20arbeid%20med%20akuttsaker%2018.02.2020.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet. NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Kunnskapsstatus-barnevern-og-innvandring.pdf

Innspill fra følgende grupper:
  • Referansegruppe for ungdom
  • Brukerrådet på barnevernsfeltet
  • Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet

7. Ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal vektlegge barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i alle fasene av akuttarbeidet. For å sikre at rettighetene til barnet og familien blir ivaretatt er det viktig å undersøke om familien har behov for tilrettelegging for å kunne forstå, medvirke og være involvert i situasjonen.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Vurder alltid barnets behov for beskyttelse før dere vurderer hvordan barnet og familiens bakgrunn kan tas hensyn til.

Når dere skal vurdere dette må dere kartlegge og dokumentere:

  • barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og hva slags verdi/betydning dette har for barnet i barnets dagligliv
  • familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og hva slags verdi/betydning dette har for familien i deres dagligliv
  • om barnet og foreldrene har behov for tolk i situasjonen

Lag gode premisser ved å møte barnet og foreldrene med åpenhet og interesse, og gi dem rom til å uttrykke seg på sin måte. Muligheter for å snakke på sitt morsmål vil kunne gjøre det lettere å uttrykke seg.

I forberedende fase kan barnevernstjenesten be om samtykke fra barnet/foreldrene til å søke opplysninger om barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn fra:

  • barnehage
  • skole
  • helsestasjon
  • barnet og familiens nettverk
  • utlendingsmyndighet
  • politiet
  • eventuelle tros- og livssynssamfunn
  • andre instanser som kjenner familien

Dersom barnet, og familien er asylsøkere/flyktninger og har oppholdt seg i kort tid i Norge kan følgende instanser kontaktes:

  • omsorgssenter for enslige mindreårige
  • asylmottak
  • flyktningkontoret i kommunen

For å ivareta barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn kan dere vurdere om det finnes løsninger innenfor barnets nettverk, både på kort og lang sikt.

  • Se mer om involvering av nettverket i del 8 av denne retningslinjen
  • Se mer om samhandling med relevante instanser i del 3 av denne retningslinjen

Se også film om tilgjengelig tilrettelagt informasjon om barnevernstjenesten arbeid på ulike språk.

I akuttsituasjonen må barnets behov for sikkerhet vurderes først. For å kunne ta hensyn til barnets og familiens bakgrunn, er det viktig at barnevernstjenesten, så langt det er mulig, identifiserer og dokumenterer:

  • barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn
  • om barnet og/eller foreldrene har behov for tolk i situasjonen

Dersom barnevernstjenesten ikke kjenner barnet fra før vil hensynet til barnets sikkerhet, og den tiden barnevernstjenesten har til disposisjon i den konkrete situasjonen, være styrende for i hvilken grad barnevernstjenesten kan ivareta barnets og familiens bakgrunn. Vær derfor ekstra oppmerksom på faktorer som kan føre til at viktig informasjon blir oversett eller misforstått. Dette kan for eksempel være kombinasjonen av lite informasjon og begrenset tid i en akuttsituasjon med en ukjent familie.

Også for ukjente familier, må barnevernstjenesten vurdere om det er mulig å finne løsninger, på kort og lang sikt, innenfor barnets nettverk både med tanke på personer som kan bistå i akuttsituasjonen og personer som kan tilby midlertidig omsorg. Se også involvering av nettverket.

Se også film om tilgjengelig tilrettelagt informasjon om barnevernstjenesten arbeid på ulike språk.

Hvordan ivareta barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn dersom barnet må flyttes eller tas hånd om umiddelbart:
  • Sørg for å ta hensyn til barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i valg av plasseringssted, så langt det er mulig.
  • Sikre at barnet forstår hva som skal skje, når og hvordan
  • Sikre at det er tolk til stede i situasjonen dersom barnet har behov for det.
  • Sørg for at barnet kan forstå og gjøre seg forstått i akuttiltaket.
  • Sørg for at barnets religiøse tilknytning blir tatt hensyn til. Dette kan for eksempel handle om hva slags mat barnet blir tilbudt, påkledning og om barnet skal praktisere religion.
  • Finn løsninger som så langt det er mulig ivaretar kontinuitet og stabilitet for barnet, slik at barnet kan ta hensyn til sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

Se mer om ivaretakelse av barnet i del 4 av denne retningslinjen, barnets medvirkning i del 5 av denne retningslinjen og ivaretakelse og involvering av foreldrene i del 6 av denne retningslinjen.

Om barnevernstjenesten ikke har hatt anledning til å ta tilstrekkelig hensyn til barnets og familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn i selve akuttsituasjonen, er det viktig at de så snart som mulig søker å ivareta disse hensynene.

Kartlegg og dokumenter følgende:

  • barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og hvordan barnet mener dette best kan ivaretas.
  • familiens etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og hvordan foreldrene mener dette best kan ivaretas
  • om barnet og/eller foreldrene har behov for tolk (se språklig bakgrunn og behov for tolk over)

Barnevernstjenesten kan også dersom barnet og/eller foreldrene har samtykket til det, søke å få opplysninger om barnets og familiens etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ved å kontakte:

  • barnehage
  • skole
  • helsestasjon
  • barnet og familiens nettverk
  • utlendingsmyndighet
  • politiet
  • eventuelle tros- og livssynssamfunn
  • andre instanser som kjenner familien

Er barnet, og familien asylsøkere/flyktninger og har oppholdt seg i kort tid i Norge kan følgende instanser kontaktes (dersom barnet og/eller foreldrene har samtykket til dette):

  • omsorgssenter for enslige mindreårige
  • asylmottak
  • flyktningkontoret i kommunen

Sørg for at barnets religiøse tilknytning blir tatt hensyn til. Dette kan for eksempel handle om hva slags mat barnet blir tilbudt, påkledning og om barnet skal praktisere religion.

Finn løsninger som så langt det er mulig ivaretar kontinuitet og stabilitet for barnet, slik at barnet kan ta hensyn til sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

Forsøk å rette opp eventuelle mangler, slik at relasjonen og samarbeidet med barnet og foreldrene skal bli så konstruktivt som mulig.

Se også film om tilgjengelig tilrettelagt informasjon om barnevernstjenesten arbeid på ulike språk.

Les mer om ivaretakelse av barnet i del 4 av denne retningslinjen, barnets medvirkning i del 5 av denne retningslinjen og involvering av nettverket i del 8 av denne retningslinjen.

Barnevernstjenesten skal utøve sin virksomhet med respekt for barnet og barnets foreldre, og så langt som mulig i samarbeid med dem. Dette innebærer blant annet at barnevernet skal ta hensyn til familiens språk og benytte kvalifiserte tolker ved behov. God kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit og for å kunne samarbeide om barnevernstiltak, og det første møtet kan legge viktige premisser for videre samarbeid, dialog og tillit. Bestemmelsen om bruk av tolk gjelder for alle barnevernsmyndigheter og på alle stadier av en sak, og dermed også i akuttarbeid.

En viktig faktor når det gjelder bruk av tolk i akutt sammenheng er at tolken må forstå betydningen av «barnets stemme» og barnets rett til å medvirke. Se mer om barnets medvirkning

Barnevernstjenesten har ansvar for å bestille tolk for å utøve sitt ansvar. Les mer om hvordan du kan bestille tolk (imdi.no).

Tilgangen på kvalifiserte tolker er en utfordring og når man må skaffe en tolk på kort varsel kan dette forverres. Dette kan føre til at barnevernstjenesten har begrenset tid til å forberede tolken på samtalen og begrenset tid til selve samtalen. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten er forberedt på at behovet for tolk kan oppstå, og er kjent med rutiner for å bestille og benytte seg av tolk.

Dersom det ikke er praktisk gjennomførbart å ha med en tolk med i situasjonen, kan du benytte telefontolk eller en annen måte å tolke på. Se mer om ulike måter å tolke på (imdi.no)

Vær oppmerksom på at frykt og redsel kan gjøre at barnet og eller foreldrene blir ekstra stresset. Barnevernstjenesten bør derfor

  • Gjenta informasjon flere ganger og undersøk med barnet og foreldrene om den er forstått.
  • Dokumenter hvilken informasjon som er gitt og på hvilken måte.

Se også film om tilgjengelig tilrettelagt informasjon om barnevernstjenesten arbeid på ulike språk.

Dokumentasjon av vurderinger knyttet til behovet for tolk

Etter barnevernsloven § 12- 4 skal barnevernstjenesten føre en journal for hvert enkelt barn. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Dette gjelder også av hvilke vurderinger som er gjort i forhold til bruk av tolk med en begrunnelse av hvorfor dette eventuelt ikke er benyttet. Kravet om å bruke kvalifisert tolk kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en slik tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner eller når andre sterke grunner tilsier det. Dette kan være aktuelt ved akuttplasseringer, jf. Saksbehandlingsrundskrivet kapittel 10.2.

Samiske barn har særlige rettigheter som urfolk, til å bevare og videreutvikle kultur og språk. Barnets rettigheter gjelder så langt det er i samsvar med barnets beste og ikke kommer i konflikt med barnets rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse. Se mer hos NASAK.

Bufdir har en nasjonal veiledningsfunksjon som kan kontaktes i saker hvor barneverntjenesten har mistanke om at et barn kan være utnyttet i menneskehandel, eller står i fare for å bli utsatt for dette.

Se mer
Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen, noe forskning og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i akuttarbeidet. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener praksisen kan bidra til at:

  • minoritets- og kulturperspektivet blir bedre ivaretatt, noe som kan føre til en mer helhetlig tilnærming i barnevernstjenestens akuttarbeid
  • barnets og foreldrenes medvirkning, medansvar og verdighet blir lagt vekt på
  • saken kan bli bedre opplyst. Dette kan bidra til at det settes inn mindre inngripende tiltak og at barnevernstjenesten i større grad lykkes med å sette inn rett tiltak til rett tid.
  • barnevernstjenesten tar i bruk kultursensitive tiltak som for eksempel familieråd, og beredskapshjem og/eller fosterhjem med kompetanse og kjennskap til barnets etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som kan ta hensyn til denne bakgrunnen
  • tilliten og omdømmet til barnevernstjenesten øker
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

  • Kravet kan være ressurskrevende fordi det krever særskilt kompetanse i barnevernstjenestene.
  • Det kan være særlig krevende i barnevernstjenester der man har lite mengdetrening eller få familier med minoritetsbakgrunn (etnisitet, språk, kultur og religion).
  • Å skaffe kvalifisert tolk er en utfordring mange steder i landet. Dialog via en tolk som ikke er fysisk til stede i samtalen, men for eksempel tolker via telefon eller lignende, påvirker samtalen og hvordan denne «flyter».
  • Det kan være utfordrende å rekruttere ansatte med nødvendig kompetanse til barnevernstjenestene
  • Det kan være krevende å rekruttere tiltak/beredskapshjem/fosterhjem med nødvendig kompetanse eller som «speiler» barnets bakgrunn.
  • Det kan være en fallgruve at kulturell bakgrunn tillegges for stor vekt. Iveren etter å være kultursensitiv kan føre til at man mister andre vesentlige temaer av syne.
Ressurshensyn

Ekspertgruppen påpeker at det å gjennomføre samtaler med tolk er tidkrevende.

Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen påpeker at mange kommuner mangler ressurser og kompetanse til å ivareta minoritets- og kulturperspektivet på en god måte. På den andre siden kan en nasjonal retningslinje kanskje bidra til å tydeliggjøre behovet for disse ressursene overfor politisk ledelse i kommunen.

Det er videre viktig at kommunene tar i bruk digitale hjelpemidler og på den måten får tilgang til nettressurser som kan bidra til at de bedre kan arbeide med brukere med en annen etnisk, språklig, religiøs og kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen.

Ekspertgruppen påpeker at praksisen ikke kan følges dersom man ikke får tak i tolk. Bortsett fra dette vurderer ekspertgruppen at praksisen kan gjennomføres.

Er praksisen akseptabel?

Ekspertgruppen vurdering er at praksisen er akseptabel for alle berørte.

Veier fordelen opp for utfordringene?

Ekspertgruppen vurdering er at fordelene ved praksisen veier opp for utfordringene.

Juridiske rammer
Plikten til å ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernsloven § 1-8 fastslår som overordnet prinsipp at barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Dette gjelder derfor også i alle faser av akuttarbeid. Ivaretakelse av samiske barns særskilte rettigheter, er nevnt eksplisitt i § 1-8 andre punktum. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre barnevernets ansvar for

  • å innhente informasjon om barnets bakgrunn
  • å vurdere konkret hvordan barnets bakgrunn skal vektlegges og tas hensyn til på ulike stadier i en barnevernssak.
  • at barnets bakgrunn må inngå i vurderingen av barnets beste.

Bestemmelsen gir ikke nærmere føringer for hvordan barnevernet «skal ta hensyn til» barnets bakgrunn, eller hvilke tiltak som skal settes inn. Dette må vurderes konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak.

Å ta tilstrekkelig hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn innebærer imidlertid ikke at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg og gode oppvekstsvilkår. I akuttarbeid vil dette blant annet bety at det ikke skal være en annen terskel for å iverksette akuttplasseringer for disse barna og familiene.

Bestemmelsen henger sammen med barnevernsloven § 1-9 og § 9-4, da involvering av slekt og nettverk kan ofte være en god måte å ta hensyn til barnets identitet, herunder barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn (se nærmere om dette i del 8, involvering av nettverket).

Plasseringssted: barnevernsloven § 5-3

Hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn er et viktig hensyn når barn plasseres utenfor hjemmet etter barnevernsloven og gjelder alle barn, inkludert urfolk, nasjonale minoriteter og andre etniske minoriteter, jf. § 5-3 tredje ledd.

Det er presisert i forarbeidene at for barn som tilhører en etnisk minoritet bør det komme frem av vedtaket hvordan det tas hensyn til barnets språk og kultur. Det er gitt en særskilt omtale av samiske barn og presisert at dersom et samisk barn skal i fosterhjem, bør det fremgå hvordan barnet kan opprettholde samisk språk og kultur i fosterhjemmet.

Det skal tilstrebes at barnet kommer til en familie med samme bakgrunn som barnet når dette er til barnets beste, men dette vil likevel ikke alltid være mulig å oppnå. I akuttsaker vil det kunne være vanskelig å få til en slik plassering av tidsmessige årsaker.

Selv om barnet ikke alltid får fosterforeldre med samme bakgrunn, må barnevernet ta hensyn til, og konkret vurdere, hvordan barnets bakgrunn kan ivaretas på annen måte. I andre tilfeller må det tas hensyn til at for eksempel en ungdom kan ha behov for å markere et brudd med sin bakgrunn.

Bruk av fosterhjem som barnet eller foreldrene klart motsetter seg, for eksempel av religiøse, kulturelle eller språklige grunner, bør unngås der det er mulig.

Plassering på institusjon ved fare for menneskehandel

Barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel, jf. barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Medvirkning

I forskrift om barns medvirkning § 3 er det fremhevet at barnets medvirkning skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnets talsperson

I forskrift om barnets talsperson § 3 er det presisert at samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse ved oppnevning av talsperson. Også i andre områder skal det tilstrebes at samiske barn får et slikt tilbud.

Oppfølgning etter plassering

Etter dagens fosterhjemsforskrift § 8 skal kommunen føre tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte når barn er i fosterhjem, inkludert samiske barns rett til å ivareta språk og kultur. I § 7 i forskrift om tilsyn med barn på institusjon fremgår det at statsforvalteren skal påse at samiske barns særlige rett til å ivareta språklig og kulturell bakgrunn følges opp på hensiktsmessig måte, ut ifra formålet med oppholdet og institusjonens målsetting og rammer. Etter § 8 skal tilsynsmyndigheten tilstrebe å ha samisk språklig eller kulturell kompetanse ved tilsyn med samiske barn.

Dokumentasjon

Barnevernstjenesten skal dokumentere barnets medvirkning og hvordan barnets beste er vurdert i sine vedtak, jf. barnevernsloven § 12-5. Dette innebærer at det også må fremgå hvordan barnets bakgrunn er vektlagt, og hvordan det tas hensyn til barnets språk, kultur og religion.

Bruk av tolk

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) 1.jan.2022. Tolkeloven har to hovedformål etter § 1. For det første skal den bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. For det andre skal den bidra til at tolker holder et forsvarlig faglig nivå.

Referanser
Retningslinjer, håndbøker og veiledere

Department for Education (DfE) (2015). Working together to safeguard children: Statutory guidance on inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children. (Statutory guidance). https://www.essexclerks.org/wp-content/uploads/2022/10/13.-GOV-UK-Working-together-to-safeguard-children-.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s. Clinical guideline [CG89]. https://www.nice.org.uk/guidance/cg89/resources/child-maltreatment-when-to-suspect-maltreatment-in-under-18s-pdf-975697287109

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2010). Looked-after children and young people. Public health guideline PH28]. https://www.nice.org.uk/guidance/ph28 (oppdatert med ny versjon i 2021: https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405)

Oranga Tamariki Ministry of Children (2019). Service Guidelines: Coordination of services for children assessed at risk of harm. https://www.orangatamariki.govt.nz/assets/Uploads/Working-with-children/Information-for-providers/Service-Specifications/Coordination-of-services-for-children-at-risk-of-harm.pdf

National Institute of Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76

Bufdir (2022, 12. august). Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse - kunnskapsbasert retningslinje. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/samvar__retningslinje_for_vurdering_av_samvarsordning_ved_omsorgsovertakelse

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen. (Oppdatert med ny versjon i 2023). ISBN 978-91-7555-610-9)

Bufdir (2015). Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Fagveil_Akuttarbeidet_institusjon_beredskapshjem.pdf

Relevante kunnskapsoppsummeringer/forskning

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet. NTNU Samfunnsforskning.

https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Kunnskapsstatus-barnevern-og-innvandring.pdf

Annen/ supplerende litteratur

Ankestyrelsen (u.å.). Sagens behandling i børne- og ungeudvalget. Sist oppdatert 01.05.2024 https://ast.dk/born-familie/hvad-handler-din-klage-om/sager-om-born-og-unge/anbringelse-uden-samtykke/sagens-behandling-i-born-og-ungeudvalget

Jardim, P.S.J., Bjerke, J.T., Blaasvær, N., Ames, H. & Berg, R.C. (2020). Akuttplassering I barnevernsinstitusjoner: En systematisk kartleggingsoversikt. (FHI Rapport). Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/akuttplassering-i-barnevernsinstitusjoner-rapport-2020.pdf

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2020). Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker: Delrapport fra prosjekte Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2020 / 4). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2643451/Familier%C3%A5d%20i%20i%20barneverntjenestens%20arbeid%20med%20akuttsaker%2018.02.2020.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2021). Familieråd når det haster: En studie av akutt familieråd i den kommunale barneverntjenestens arbeid med hastesaker. (VID Rapport 2021/ 1). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2829971/Sletteb%25C3%25B8%2betal%2bFamiler%25C3%25A5d%2bn%25C3%25A5r%2bdet%2bhaster%2b2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

8. Involvering av nettverket

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenesten skal kartlegge barnets og familiens nettverk. Nettverket bør involveres der det er mulig og til barnets beste, i alle fasene av akuttarbeidet. Med nettverk mener vi her barnets utvidede familie, andre personer som har betydning for barnet og andre i det nære nettverket.

Barnevernstjenesten bør samarbeide med nettverket for å identifisere ressurser og mulige løsninger for barnet. Dette kan bidra til å dempe utfordringene som kan føre til akutte situasjoner. Plassering i nettverket kan også være et alternativ dersom barnet må flyttes.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

  • involvering av nettverket
  • at alle parter samarbeider på en måte som fremmer barnets utvikling og trivsel
  • at barnet og øvrig familie er aktive deltagere i prosessen

Barnevernstjenesten må undersøke hvordan det er hensiktsmessig å sørge for at det gjøres på en måte som fremmer barnets trivsel og utvikling.

I noen tilfeller vil involveringen av familiens nettverk måtte begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Barnevernstjenesten skal unntaksvis la være å involvere foreldrene, for eksempel når det er fare for barnets sikkerhet. Nettverkets evne til å beskytte barnet fra foreldrene vil da være relevant.

Det kan i tillegg være andre utfordringer knyttet til involvering av nettverket. Dette kan for eksempel være barnets og foreldrenes holdninger til nettverket, som kan være preget av:

  • manglende tillit
  • svake eller manglende relasjoner
  • skam
  • frykt
  • æresrelaterte utfordringer
  • negativ sosial kontroll

I tillegg kan manglende samtykke til å dele informasjon (taushetsplikt) være en utfordring.

Barnevernstjenesten må være oppmerksomme på at foreldre uten foreldreansvar kan ha noe positivt å tilføre barnet.

Barnevernstjenesten bør evaluere involveringen av nettverket i etterkant av en akuttsituasjon.

Når barnevernstjenesten kartlegger barnets og familiens nettverk er det viktig å ta hensyn til både:

  • hvem barnet anser som sitt nettverk
  • hvem foreldrene anser som familiens nettverk
  • hvem som etter foreldrenes vurdering er viktige for barnet

I oversikten over nettverket bør det komme frem hvilke ressurser nettverket har og på hvilken måte de kan benyttes i ulike situasjoner for barnet.

Foreldrene bør hver for seg få mulighet til uttale seg om nettverket.

Barnevernstjenesten må kartlegge om barnet på noen måte må beskyttes mot eget nettverk.

Familieråd kan være egnet som metode for å kartlegge ressurser i nettverket og på hvilken måte nettverket kan bidra positivt i ulike sammenhenger i akuttarbeidet.

Kjente barn

Barnevernstjenesten bør så tidlig som mulig prioritere å kartlegge nettverket (lage et nettverkskart) for barn og familier som er i kontakt med tjenesten.

Når barnet og familien har hjelpetiltak eller på en annen måte er kjent for barnevernstjenesten bør barnevernstjenesten vurdere å lage en sikkerhetsplan sammen med familien. Sikkerhetsplanen kan for eksempel beskrive hva som kan være gode løsninger for barnet i nettverket dersom familiesituasjonen utvikler seg i negativ retning.

Barnevernstjenesten bør søke å kartlegge:

  • hvem kan kontaktes og for hva
  • om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, og om det fungerer godt for barnet
  • om det er personer som kan bistå med:
    • praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
    • beskyttelse
    • avlastning
    • følelsesmessig støtte for barnet
    • følelsesmessig støtte for foreldrene
    • økonomisk støtte
    • støtte i foreldrerollen
    • informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte
  • om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
    • kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
    • opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?

Familieråd kan være egnet som metode for å kartlegge ressurser i nettverket og på hvilken måte nettverket kan bidra positivt i ulike sammenhenger i akuttarbeidet.

Særlig for eldre barn og ungdommer:
  • Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
    • kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjonen
    • feiring av høytider, familiebegivenheter og så videre.
  • På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Ukjente barn

Dersom barnet og familien ikke er kjent for barnevernstjenesten bør barnets og familiens nettverk kartlegges ved å:

  • be om utdypende informasjon fra den som melder, som melders kjennskap til barnet og hva melderen vet om barnets nettverk
  • snakke med barnet
  • snakke med foreldrene (sammen og/eller hver for seg)
  • undersøke i barnets kommune (barnehage, skole, helse og andre) om barnet har nettverk og hvem dette er
  • kartlegge, om det er behov for beskyttelse mot eget nettverk

I akuttsituasjonen kan omstendighetene begrense hvor mye barnevernstjenesten har anledning til å kartlegge nettverket.

Dersom situasjonen gir mulighet for det kan barnevernstjenesten søke å kartlegge:

  • hvem kan kontaktes og for hva
  • om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, og om de bidrar på en måte som fungerer godt/gir en god løsning for barnet
  • om det er personer som kan bistå med:
    • praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
    • beskyttelse
    • avlastning
    • følelsesmessig støtte for barnet og for foreldrene og for barnet ved en eventuell plassering utenfor hjemmet
    • økonomisk støtte
    • støtte i foreldrerollen
  • informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte
  • om det er noen i nettverket som kan bidra til å ivareta etnisk, kulturell, språklig og religiøs tilhørighet. (Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av retningslinjen)
  • om kontakten med slektninger, venner, naboer og andre viktige personer har en form som fungerer godt/gir en god løsning for barnet
  • om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
    • kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
    • opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?
Særlig for eldre barn og ungdommer:
  • Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
  • kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjonen
  • feiring av høytider, familiebegivenheter og lignende
  • På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Barnevernstjenesten bør evaluere involveringen av nettverket i etterkant av en akuttsituasjon.

Dersom barnevernstjenesten ikke har kartlagt barnet og familiens nettverk før eller i akuttsituasjonen bør dette prioriteres i den oppfølgende fasen.

Barnevernstjenesten bør søke å kartlegge:

  • hvem som kan kontaktes og for hva
  • om det er personer i nettverket som hjelper til med å ta seg av barnet, i så fall
  • om de bidrar på en måte som fungerer godt
  • om det er personer som kan bistå med:
    • praktisk hjelp, inkludert å gi barnet midlertidig omsorg
    • beskyttelse
    • avlastning
    • følelsesmessig støtte for barnet og for foreldrene og for barnet ved en eventuell plassering utenfor hjemmet
    • økonomisk støtte
    • støtte i foreldrerollen
  • informasjon og råd som kan øke tillitten mellom de involverte er det noen i nettverket som kan bidra til å ivareta etnisk, kulturell, språklig og religiøs tilhørighet. (Se mer om ivaretakelse av etnisk, språklig, kulturell og religiøs bakgrunn i del 7 av denne retningslinjen)
  • har kontakten med slektninger, venner, naboer og andre viktige personer, en form som fungerer godt?
  • om det er problematiske relasjoner innenfor nettverket (usunne relasjoner)
    • kjenner familien seg akseptert av egen slekt, nettverket og nærmiljøet?
    • opplever familiemedlemmene diskriminering, trakassering, utsatthet og utenforskap?

Familieråd kan være egnet som metode for å kartlegge ressurser i nettverket og på hvilken måte nettverket kan bidra positivt i ulike sammenhenger i akuttarbeidet.

Særlig for eldre barn og ungdommer:
  • Hvordan ser barnet/ungdommen for seg at kontakten med nettverket skal se ut fremover?
    • kontakt med venner, familie, slekt, fosterhjem eller personalet på institusjon
    • feiring av høytider, familiebegivenheter og så videre
  • På hvilken måte behøver ungdommen støtte til sine fremtidsplaner?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for praktisk støtte?
  • Finnes det noen barnet/ungdommen kan henvende seg til for følelsesmessig støtte?

Barnevernstjenesten kan vurdere om familieråd/akutt familieråd er en egnet måte for å involvere nettverket i det enkelte tilfelle.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen, noe forskning og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å involvere nettverket i akuttarbeid. Vi har funnet lite forskning i dette søket.

For familieråd har vi lent oss på den litteraturen og de vurderingene som er gjort i Bufdir ved det tidligere arbeidet med familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk | Bufdir

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen mener fordeler ved praksis kan være at selve lovkravet kan være en påminnelse til barnevernstjenesten om å trekke inn nettverket, og ansvarliggjøre dem:

  • å trekke inn kjente personer kan føre til at barnet og foreldrene føler seg tryggere, noe som igjen kan virke konfliktdempende og bidra til å ivareta retten til familieliv.
  • nettverket kan bidra til å finne gode, alternative og i noen tilfelle private løsninger, og en bieffekt/fordel av dette kan også være at det er ressursbesparende.
  • løsninger innenfor nettverket kan representere stabilitet og kontinuitet for barnet og familien, og kan ivareta minste inngreps prinsipp og bidra til en mer skånsom tilnærming.
  • anbefalingen kan ha særlig betydning for minoritetsfamilier.
Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

  • Det kan være tidkrevende og ressurskrevende å involvere nettverket, særlig når barnet eller familien ikke er kjent fra før.
  • Praksisen kan forsterke problemer i familien-/nettverkets relasjoner, og lojalitetskonflikter kan gå utover barnet.
  • Foreldre og/eller barn kan ha motstand mot å involvere nettverket og dette kan forsinke nødvendige aktiviteter i en akuttsituasjon.
  • Støy og hensyn til mange i nettverket kan skygge for barnets beste.
  • Deler av nettverket kan ha ulik agenda/interesser.
  • involvering av nettverk være belastende for familien og det må være mulig å reservere seg mot at familie/nettverk involveres.
  • Det kan være utydelighet ved private løsninger/frivillige plasseringer for eksempel når det gjelder hva foreldre har samtykket til.
  • Det kan bli stilt for lave krav og være for lav terskel for å bli vurdert som egnet som for eksempel fosterhjem innen familien, såkalt «slektsplassering».
  • Det kan utgjøre en risiko at nettverk involveres, for eksempel hvis noen får informasjon som de ikke burde fått. Dette er en særlig risiko, både for barn og foreldre, når det utøves vold mellom foreldrene.
  • De barnevernsansatte må ha riktig kompetanse til å jobbe med nettverket, og særlig når det gjelder med barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Ekspertgruppen fremhevet betydningen av at barnevernstjenesten har oppdatert informasjon om barnets og familiens nettverk.

Er praksisen gjennomførbar?

Ifølge ekspertgruppen er beskrivelsen av hvordan dette lovkravet kan følges i hovedsak gjennomførbar, men de peker på faktorer som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre å involvere nettverket, for eksempel:

  • Geografisk avstand
  • «Relasjonell avstand» (for eksempel konflikter)
  • Manglende nettverk
  • Tid til disposisjon
  • Mangel på ressurser
  • Tilgang til fagsystemer (kveldstid/helg)
  • Konflikter i familien
Er praksisen akseptabel for alle som er involvert?

Ifølge ekspertgruppen bør denne beskrivelsen være akseptabel for alle involverte, men det poengteres at ulike individer kan ha ulike behov og interesser og at det kan være mange som kan involveres. For eksempel kan barnet ha både mor/medmor/stemor og far/medfar/stefar.

Veier fordelene opp for ulempene?

Ekspertgruppen forventer at den ekstra tiden og ressursene det tar å kartlegge og involvere barnets og familiens nettverk, i stor grad veies opp av fordelene, da dette kan bidra til gode, stabile løsninger for barnet.

Juridiske rammer
Plikt til å legge til rette for involvering av nettverk

Når barnevernsloven § 1-9 andre ledd sier at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres, innebærer dette ingen plikt til å faktisk involvere familie og nettverk. Formuleringen «skal legge til rette for», må forstås fleksibelt ut fra omstendighetene i den enkelte saken. Barnevernstjenesten må imidlertid alltid foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak om, og i hvilken utstrekning det skal legges til rette for slik involvering.

Hvem som omfattes av barnets familie og nettverk må også vurderes konkret i den enkelte sak. Barnevernstjenesten må gjøre en konkret vurdering i den enkelte saken om hvem som regnes som barnets familie og nære nettverk.

Nettverksinvolvering ved akuttvedtak

For å gjøre en akuttplassering så skånsom som mulig for barnet, må barnevernstjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dette følger av barnevernsloven § 9-4. Det framgår av forarbeidene til bestemmelsen at den også omfatter akuttplasseringer.

I motsetning til ved ordinære omsorgsovertakelser er det i akuttsaker nødvendig å plassere barnet umiddelbart, noe som har stor betydning for mulighetene til å velge plasseringssted. Det følger av fosterhjemsforskriften § 5 første ledd, at barn kan plasseres i et fosterhjem som ikke er godkjent dersom det ikke lar seg gjennomføre med godkjenning før barnet flytter inn. Dette vil typisk være aktuelt ved akuttplassering hos noen i barnets familie eller nære nettverk. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller følge opp prosessen med godkjenning så snart som mulig i etterkant av plasseringen.

Medvirkning og barnets beste

Barnets beste vil være et grunnleggende hensyn i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres. Fosterhjemsforskriften § 4 første ledd peker på at barnevernstjenesten skal legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste ved valg av fosterhjem til et barn, jf. barnevernsloven § 1-3. Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det altså så langt det er mulig legges vekt på blant annet barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Både barnet og barnets foreldre og barnet skal gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. I akuttsaker vil barnets synspunkter være helt sentrale.

Minste inngreps prinsipp

Økt bevisstgjøring og større grad av involvering av familie og nettverk kan bidra til å forebygge behov for mer inngripende tiltak. Dette kan også bidra til at viktige relasjoner for barnet blir ivaretatt dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Nettverksinvolvering kan på denne måten i praksis bidra til å ivareta det minste inngreps prinsipp, jf. barnevernsloven § 1-5 andre ledd.

Barnets behov for beskyttelse

I noen tilfeller vil ansvaret for å involvere familiens nettverk begrenses av sikkerhetsmessige grunner. Der det er fare for at barnet for eksempel utsettes for vold eller det er fare for bortføring må barnevernstjenesten skjerme barnet fra foreldrene. Nettverkets evne til å beskytte barnet fra foreldrene vil da være relevant i vurderingen av om, eller i hvilken grad, nettverket skal involveres.

Referanser
Håndbøker og veiledere

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform. https://viden.sl.dk/media/6393/barnets_reform_enkelts.pdf

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2.udgave). https://www.sbst.dk/media/10428/H%C3%A5ndbog_Anbringelsesforl%C3%B8b_(2587)_Socialstyrelsen_web2.pdf

Socialstyrelsen (2020). LVU – Handbok för socialtjänsten. (Oppdatert med ny versjon i 2023).

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten.(Oppdatert med ny versjon i 2023. ISBN 978-91-7555-615-4

Socialstyrelsen (2006). Grundbok–barns behov i centrum, BBIC. (3.opplag i 2023). ISBN 978-91-7555-611-6)

Bufdir (2015). Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Fagveil_Akuttarbeidet_institusjon_beredskapshjem.pdf

Bufdir (2013) Veileder ved plasseringer hvor det er risiko for bortføring av barnet. (https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Burfdir_2013_Veileder_ved_plasseringer_hvor_det_er_risiko_for_bortforing_av_barnet.pdf)

Annen supplerende litteratur

Ankestyrelsen (2018). Kontinuitet i anbringelser. Sist oppdatert 07.12.2020 https://ast.dk/publikationer/kontinuitet-i-anbringelser

Jardim, P.S.J., Bjerke, J.T., Blaasvær, N., Ames, H. & Berg, R.C. (2020). Akuttplassering I barnevernsinstitusjoner: En systematisk kartleggingsoversikt. (FHI Rapport). Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/akuttplassering-i-barnevernsinstitusjoner-rapport-2020.pdf

Falch-Eriksen, A. (2016). Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn: Familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. (NOVA Rapport 9/2016). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/NOVA_R9_16_Foreldre_som_er_fratt_omsorgen_for_sine_barn.pdf

Storhaug, A.S., Havnen, K.J. S., Fylkesnes, M.K., Kojan, B.H., Christiansen, Ø., Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H.E., Gresdahl, M. & Skrove, G. (2020). Akutt - for hvem?: Akuttarbeid i kommunalt barnevern. (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4). NTNU og NORCE https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/2686712/Akuttrapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Redd Barna (2017). Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet.

Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014). Møter mellom innvandrere og barnevernet. NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Kunnskapsstatus-barnevern-og-innvandring.pdf

Vorland, N., & Skjørten, K. (2017). Barn i krise: Samarbeidet mellom barnevern og politi. (Rapport 4/2017). NKVTS. https://www.nkvts.no//content/uploads/2017/04/NKVTS_Rapport_4_2017_Barn_i_krise.pdf

Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2501211/TorSletteboFlyttinger2018.pdf

Helsetilsynet (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernsaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

Bufdir (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet). https://www.bufdir.no/saksbehandlingsrundskrivet

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2020). Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker: Delrapport fra prosjekte Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2020 / 4). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2643451/Familier%C3%A5d%20i%20i%20barneverntjenestens%20arbeid%20med%20akuttsaker%2018.02.2020.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Slettebø, T., Paulsen, V., Christoffersen, H., & Aadnanes, M. (2021). Familieråd når det haster: En studie av akutt familieråd i den kommunale barneverntjenestens arbeid med hastesaker. (VID Rapport 2021/ 1). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2829971/Sletteb%25C3%25B8%2betal%2bFamiler%25C3%25A5d%2bn%25C3%25A5r%2bdet%2bhaster%2b2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Slettebø, T., Paulsen, V., & Axberg, U. (2022). Journalstudie av ordinære akuttvedtak og akutt familieråd i barnevernet: En kartlegging av 329 akuttsaker i barnevernet. Delrapport III fra prosjektet Familieråd når det haster med å finne en løsning. (VID Rapport 2022 / 4). VID vitenskapelige høgskole. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/3027443/Journalstudie%2bav%2bakuttsaker%2b6%2boktober%2b2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y

9. Ivaretakelse av de barnevernsansatte i alle fasene av akuttarbeidet

Krav

Dette er et krav basert på lov og forskrift, eller det er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.

Barnevernstjenestens ledelse skal sørge for at ansatte som håndterer akuttarbeid blir ivaretatt.

Den enkelte ansatte må bli ivaretatt gjennom forberedelse, støtte, anerkjennelse og hjelp til å håndtere stress. Den ansatte bør få anledning til å sette ord på, og bearbeide sine opplevelser.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenestens ledelse har ansvar for å etablere og tilby veiledning til de ansatte både før, under og etter akuttarbeid. Veiledning må gis av en yrkesutøver med nødvendig kompetanse og erfaring fra fagfeltet. Se Bufdirs nasjonale veileder om veiledning av ansatte i barnevernet.

Ansatte bør følges opp snarest mulig etter alvorlige hendelser. Den videre oppfølgingen bør innrettes individuelt da behovene vil variere. Leder må derfor være tett på ansatte slik at de ansatte kan støttes faglig i alle fasene av akuttarbeidet. På denne måten vil leder også kunne ha oversikt over sine ansattes emosjonelle belastninger, og være i forkant med tilstrekkelig støtte.

Godt arbeidsmiljø og en kultur for at kollegaer støtter og tar vare på hverandre, er faktorer som bidrar til psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Det bør så langt det er mulig være mer enn én ansatt ved håndtering av akuttarbeid.

Enkelte hendelser vil kunne utløse behov for langsiktig oppfølging av ansatte. Etter slike hendelser vil den ansatte kunne ha behov for spesialisert og individuell oppfølging.

Slik hjelp kan være:

  • Ekstern psykolog/terapeut/veileder
  • Bedriftshelsetjeneste

Godt og trygt arbeidsmiljø og stabilitet i tjenestene bidrar til godt barnevernsfaglig arbeid. Både Bufdir og RVTS vest har utviklet støtte til ledere og medarbeidere, om hvordan arbeidet med barn og familier i akutte kriser kan påvirke ansatte, og hva som er viktige tiltak for god oppfølging og ivaretakelse av medarbeiderne:

Se også mer om barnevernstjenestens kunnskap, ferdigheter og rutiner for akuttarbeid i del 1 av denne retningslinjen.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet er basert på konsensus i ekspertgruppen og det som følger av lov og forskrift.

Bufdir har søkt etter retningslinjer og andre normerende produkt, systematiske oversikter og primærstudier som kan belyse hvordan barnevernstjenesten bør jobbe for å ivareta de barnevernansatte i akuttarbeid. Vi har funnet lite forskning i dette søket. Vi har i tillegg søkt etter litteratur om hvordan andre sammenlignbare akuttjenester jobber for å ivareta de ansatte ved akuttarbeid, men fant ingen relevant litteratur i dette søket.

All litteraturen vi har brukt som grunnlag står i referanselisten.

Ulike grupper har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse.

Ekspertgruppens vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge dette lovkravet. Ekspertgruppen har drøftet fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Fordeler

Ekspertgruppen har trukket fram disse fordelene:

  • et godt og ivaretakende arbeidsmiljø vil redusere mistrivsel, sykemeldinger og turnover, og føre til økt jobbtilfredsstillelse.
  • stabilitet i tjenesten vil på sikt også kunne føre til bedre ivaretakelse av barn og familier, ved at ansatte blir værende. Dette vil videre kunne bidra til økt refleksjonsevne og bedre oppgaveløsning, gjennom økt kunnskap om familier over tid.

Ekspertgruppen trekker også fram at en god kompetent ledelse kan være avgjørende for hvordan tjenesten formes.

Utfordringer

Ekspertgruppen har også pekt på utfordringer som kan oppstå:

  • det at en leder har veiledningsansvar, kan være utfordrende på forskjellig vis. Særlig trakk ekspertgruppen fram at en barnevernansatt kan kjenne at det er vanskelig å være åpen om emosjonelle forhold knyttet til akutthendeleser
  • å følge beskrivelse av praksis vil kreve strukturell tilrettelegging av ressurser.
  • de ansatte vil ulikt behov for oppfølging
  • det kan være utfordrende å følge opp det ekstraordinære behovet ansatte kan ha, og ansattes ulike terskler for når det trengs oppfølging
  • det krever at leder har riktig kompetanse og tid til å gjennomføre veiledning og oppfølging av ansatte i henhold til rutinen
  • det kan være manglende tilgang til rett veiledningskompetanse når krevende situasjoner oppstår
Er praksisen gjennomførbar?

Ekspertgruppen mener at praksisen er gjennomførbar.

Veier fordelene opp for utfordringene?

Ekspertgruppen mener at fordelene ved praksisen veier opp for utfordringene.

Ekspertgruppen mener forsvarlig oppgaveutførelse og ivaretakelse av de barnevernansatte er helt avgjørende for å håndtere akutthendelser.

Juridiske rammer
Nødvendig opplæring og veiledning

Kommunen skal sørge for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell, jf. barnevernsloven § 15-2 andre ledd første punktum.

Ansvaret innebærer at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet. Dette gjelder særlig nyutdannede. Videre må kommunen legge til rette for at de ansatte er oppdatert på regelverket, ny forskning og annen viktig kunnskap om hva som er god praksis. Kommunen må ut fra lokale forhold og behov selv vurdere innholdet i og omfanget av opplæringen og veiledningen. Kommunens oppfyllelse av opplærings- og veiledningsplikten, må vurderes i lys av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7.

Kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav b oppstiller et krav om at kommunen må å ha nødvendige rutiner og prosedyrer for å sikre at barnevernstjenesten følger relevante lovkrav. Etter bokstav c skal kommunedirektøren avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik. Bestemmelsene krever at internkontrollarbeidet skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjonshevende tiltak ved behov og følge opp om de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål. Barnevernsloven oppstiller noen særlige krav til internkontrollen utover minstekravene som følger av kommuneloven § 25-1.

Av arbeidsmiljøloven § 1-1 bokstav a følger det at lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Videre må arbeidsgiver se hen til forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 23A «Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold»

Referanser

Bufdir (2022) Nasjonal veileder om veiledning av ansatte i Barneverntjenesten og barneverninstitusjonene https://cms.bufdir.no/contentassets/ed7a489b2fbf4c808e4637c037e51450/nasjonal-veileder-om-veiledning-av-ansatte-i-barnevernet-.pdf

Bufdir (2015). Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Fagveil_Akuttarbeidet_institusjon_beredskapshjem.pdf

Servicestyrelsen (2011). Håndbog om barnets reform. https://viden.sl.dk/media/6393/barnets_reform_enkelts.pdf

Socialstyrelsen (2016). Utreda barn och unga. Handbok för socialtjänstens arbete enligt socialtjänstlagen. (Oppdatert med ny versjon i 2023). ISBN 978-91-7555-610-9)

Slettebø, T. (Red.) (2018). Flyttinger i all hast: En tilstandsrapport om Bufetats og det kommunale barnevernets arbeid med akuttplasseringer i Region øst. (VID Rapport 2018 / 3). VID vitenskapelige høgskole.https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2501211/TorSletteboFlyttinger2018.pdf

Bufdir (2021) Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange? En nasjonal omfangsundersøkelse. turnover_blant_ansatte_i_barnevernet_hvorfor_slutter_sa_mange_en_nasjonal_omfangsundersokelse.pdf (bufdir.no)

Hov, I. (2019). Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når barn og foreldre tar selvmord. Artikkel som baserer seg på: FriFagbevegelse (2022). "Stine vil aldri jobbe som barnevernskonsulent igjen: - Så vondt vil jeg ikke meg selv".

Metode og arbeidsprosess

Bufdirs ledermøte besluttet i februar 2021 (LM-sak nr. 10, 16. februar 2021) at det skulle utvikles en kunnskapsbasert retningslinje for akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Behovet for en retningslinje var begrunnet med at tilsyns- og forskningsrapporter og brukere hadde pekt på flere utfordringer i kvaliteten på kommunalt barneverns håndtering av akutte saker. Utfordringene handlet om en varierende definering av hva som var en akuttsituasjon, manglende systematikk i hvordan saker med akutt karakter ble gjennomført, variasjon i gjennomføringen, og manglende dokumentasjon og mangelfull tilrettelegging av barns medvirkning. Vurderinger knyttet til barns beste og terskler for blant annet flytting, syntes å variere.

Målgruppen for retningslinjen er ansatte i den kommunale barnevernstjenesten. Barnevernsvaktene vil også kunne ha nytte av retningslinjen. Den vil også kunne være nyttig for politiet og Bufetat.

Kunnskapsbaserte retningslinjer gir normerende anbefalinger til praksisfeltet, og består som en hovedregel av anbefaling eller beskrivelser/utdypinger av krav, med forslag til hvordan de kan gjennomføres i praksis. Retningslinjen er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen på området, tilpasset norsk kontekst og lovgiving.

Bufdir utarbeider kunnskapsbaserte retningslinjer når

  • det er behov for å øke kvaliteten og/eller minske uønsket variasjon
  • forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger eller beskrivelser av hvordan et krav kan følges i praksis

En retningslinje skal ikke ta for seg alt som er viktig innen et tema, men er rettet mot identifiserte utfordringer. Retningslinjen er ikke en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap vi forventer at målgruppen har fra før.

Grunnlaget for anbefalinger, beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis skal være tydelig og åpent tilgjengelig.

Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer har tre nivå av anbefalinger og beskrivelser av krav.

Anbefalingen bør vurderes

Disse anbefalingene bør vurderes fra gang til gang. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

  • mange mennesker (barn/ foreldre/ familier) vil ønske og ha nytte av en slik anbefaling, men mange vil ikke det
  • de ansatte bør hjelpe barn/foreldre/familier til å treffe det valget som passer best med deres verdier og preferanser
  • individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle

I teksten bruker vi «kan» eller «bør vurdere».

Anbefalingen bør følges

Disse anbefalingene bør følges i de aller fleste tilfeller. Dersom ansatte velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingen skal dette dokumenteres og begrunnes. Dette er viktig ved tilsyn. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

  • de fleste (barn/foreldre/familier) vil både ønske og ha nytte av en slik anbefaling
  • de ansatte bør som en hovedregel følge en slik anbefaling
  • individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle, også ved disse anbefalingene

I teksten bruker vi «bør».

Krav

Dette er som regel en beskrivelse av lov og/eller forskrift, men det kan også være en anbefaling som er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette. I beskrivelsene av krav er kravet ofte utdypet og fulgt av en beskrivelse av hvordan de gjennomføres i praksis, basert på best tilgjengelig kunnskap og vurderinger. Også ved krav må barnevernstjenesten tilpasse til hvert enkelt tilfelle og bruke faglig skjønn for hvordan dette skal gjøres i praksis.

I teksten bruker vi «skal» eller «må».

Kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeides i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. I utvikling av retningslinjer tar man utgangspunkt i en kombinasjon av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap for å gi anbefalinger eller råd til praksis.

Bufdir har utarbeidet en egen arbeidsprosess for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. De viktigste stegene i arbeidsprosessen er:

  1. Begrunne behovet for en retningslinje, ut fra om det er uønsket variasjon og/eller lav kvalitet på tjenestene.
  2. Opprette en intern arbeidsgruppe med kompetanse om retningslinjens tema.
  3. Opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe, som skal dekke:
    • Brukerperspektivet
    • Målgruppen for retningslinjen/representanter fra praksisfeltet
    • Fageksperter og forskere innen relevante fagfelt
  4. Utforme spørsmål som retningslinjen skal besvare, med utgangspunkt i kunnskap om utfordringer på feltet, og det ekspertgruppen identifiserer som de viktigste utfordringene.
  5. Oppsummere kunnskapsgrunnlaget og avklare de juridiske rammene for hvert enkelt spørsmål.
  6. Utarbeide anbefalinger eller beskrivelser av krav, og hvordan de kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med den eksterne ekspertgruppen.
  7. Intern høring i Bufdir og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.
  8. Offentlig høring og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.
Intern arbeidsgruppe og ressurspersoner

Arbeidsgruppen i Bufdir har ledet arbeidet med å utvikle retningslinjene. Tone Viljugrein har ledet arbeidet og arbeidsgruppen har hatt ressurser fra avdeling plan og koordinering (Maria Machholm og Cecilie Degland), tjenesteutvikling (Mette Løfgren), barnerett (Lars Due-Tønnesen) og kunnskapsstyring (Kari Aanjesen Dahle og Irene Handeland). Arbeidet har vært prosjektorganisert, med avdelingsdirektør (Anders Sunde) i avdeling plan og koordinering som prosjekteier.

Ekstern rådgivende ekspertgruppe

Det ble utnevnt en rådgivende ekspertgruppe for retningslinjen, som både ga råd for hva som er de viktigste utfordringsområde på feltet, hvilke spørsmål retningslinjene burde besvare, samt bistod med å utforme anbefalingene/beskrivelsene av krav. Ekspertgruppen ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt:

  • Brukerperspektiv/brukerorganisasjoner både barne- og foreldreperspektivet
  • Erfaring fra praksisfeltet: representanter for kommunale barnevernstjenester og Bufetats spisskompetansemiljø for akuttarbeid (SKM akutt)
  • Fageksperter innen fagfelt vurdert som nødvendige for arbeidet, det vil si barnevern, barnevernsvakta, juss, politi, med videre.

Flere instanser ble invitert til å komme med forslag til medlemmer i ekspertgruppen. Vi henvendte oss til brukerorganisasjoner som stilte med representanter. Videre rettet vi en henvendelse til Norsk barnvernlederorganisasjon (NOBO), Bufetats spisskompetansemiljø for akuttarbeid (SKM akutt), Barneverns- og helsenemnda og Politidirektoratet og ba om deltakere til ekspertgruppen. På bakgrunn av arbeidsgruppas kunnskap om akuttfeltet, ble øvrige medlemmer rekruttert etter forespørsel fra Bufdir.

Disse har deltatt i ekspertgruppen for utvikling av en retningslinje for barnevernstjenestens akuttarbeid:

  • Paul Andrè Blestrud, erfaringskonsulent, Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Merethe Løland, leder, Organisasjonen for barnevernsforeldre
  • Mariell Mari Santos, brukerrepresentant
  • Hilde Rakvaag, leder, Sør-Helgeland interkommunale barnevernstjeneste,
  • Christian Budsberg Pettersen, jurist, nemndleder barneverns- og helsenemnda
  • Elvis Chi Nwosu, prosjektleder, African Cultural Awareness
  • Hanne Skarsvaag, barnevernsfaglig nettverk, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  • Ingunn L. Eriksen, psykologspesialist, selvstendig
  • Younas Mohammad-Roe, Leder for barnevernsvakta, Barne- og familieetaten i Oslo
  • Anne Camilla Skjæveland, saksbehandler og familieråd, Frogn barnevernstjeneste
  • Kristin Otterlei, advokat, Kommuneadvokatene i Ålesund
  • Britt Ellen Jordan Hagen, SKM Akutt Bufetat Sør
  • Vegard Furehaug, saksbehandler, Frogn barnevernstjeneste
  • Gry Hege Blakli, seksjonssjef barnevern og tiltaksseksjonen, bydel St. Hanshaugen
  • Esther Vetås, barnevernleder Askøy kommune (saksbehandler og prosjektleder i Øygarden barnevernstjeneste ved oppstart av ekspertgruppen)
  • Ramesh Børjesson Satchi, Politioverbetjent, Fagleder seksuallovbrudd og vold mot barn, Øst Politidistrikt
  • Anita S. Storhaug, førsteamanuensis, phd. i sosialt arbeid, RKBU Midt-Norge
  • Anja Bredal, forsker ll, sosiolog, Oslo Met
  • Annika Melinder, Psykologspesialist, Institutt for psykologi, UiO
  • Øyvind Thomassen, medlem, Organisasjonen for barnevernsforeldre (deltok på et par møter)
  • Eva Pay, rådgiver, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (deltok på et par møter)
Referansegruppe for ungdom

Referansegruppe for berørte ungdommer ble driftet av Bufdir og besto av to ungdommer i alderen 19-23 år. Ungdommene ble rekruttert gjennom henvendelser til 17 ulike barnevernstjenester. Gruppa hadde fire møter. Ungdommene har særlig bidratt med innspill til hva som kjennetegner godt akuttarbeid, mindre godt akuttarbeid og hva som bør gjøres annerledes i fremtiden. Gruppas innspill ble systematisert og presentert både i arbeidsgruppa og i ekspertgruppen.

Etablerte fora i Bufdir og Romano Kher

Arbeidet med retningslinjen har vært oppe i Bufdirs brukerråd for barnevernsfeltet.

Bufdirs brukerråd er et rådgivende organ for Bufdir på fagområdet barnevern. Rådet skal gi innspill og råd til direktoratets virksomhet på barnevernsfeltet med sikte på bedre kvaliteten på direktoratets arbeid. Arbeidet var oppe til diskusjon og innspill i Brukerrådet, rett etter at ekspert- og arbeidsgruppen hadde kommet frem til de sentrale spørsmålene

Medlemsorganisasjoner i Brukerrådet 2022-2024: Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk Fosterhjemsforening, Barn av rusmisbrukere, Norsk Innvandrerforum, Organisasjonen for barnevernsforeldre, Mental helse Ungdom, Skeiv Ungdom, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (barnevernnettverket) og KFUK/M ved Forandringshuset.

Arbeidet har to ganger blitt diskutert i Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet. Bufdir har etablert en kompetansegruppe med medlemmer som har ulik etnisk minoritetsbakgrunn for å styrke arbeidet med å øke gjensidig tillit og forståelse mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Kompetansegruppen skal gi råd og innspill til overordnede dokumenter av relevans for barnevernfeltet. Samt å bidra til å synliggjøre aktuelle problemstillinger på fagområdet.

I tillegg har Bufdir hatt møte med representanter for Romano Kher. Romano Kher er et romsk kultur- og ressurssenter som driftes av Kirkens Bymisjon.

Intern og offentlig høring

Utkast til retningslinje har vært på intern høring i Bufdir, og blitt revidert og forankret i Bufdirs ledelse etter dette. Et nytt utkast har så vært på offentlig høring, og igjen blitt revidert på bakgrunn av innspill og kommentarer, før det igjen ble forankret i ledelsen, og endelig ferdigstilt og publisert.

Den rådgivende ekspertgruppen bisto med å identifisere spørsmål som retningslinjen burde besvare, med utgangspunkt i hva som opplevdes som de største utfordringene i praksis. Arbeidsgruppen sorterte deretter i ulike hovedtema, og formulerte konkrete spørsmål som fremsto som de mest sentrale. Spørsmålene er et arbeidsverktøy for å

  • identifisere hvilke tema retningslinjen bør omhandle
  • vurdere hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant for hvert enkelt spørsmål
  • utføre gode søk etter oppsummert forskning
  • få en systematisk tilnærming til utforming av anbefalingene eller beskrivelser av krav

Ekspertgruppen ble involvert for å prioritere spørsmålene. Den ble bedt om å prioritere ut fra hva som var formålet med retningslinjen:

  • sikre god kvalitet i akuttarbeidet​
  • gi barnevernstjenesten et verktøy å bruke i alle faser av akuttarbeidet, for ​
    • å forebygge en akuttsituasjon​
    • å vurdere om en situasjon er akutt​
    • å kunne følge opp barn og familier i etterkant av en akuttsituasjon, uavhengig om det ble en akuttplassering eller ikke. ​
  • øke rettssikkerheten for barn/foreldre​
  • sikre likeverdige tjenester​

I tillegg ble bedt om å spille inn om de mente det var spørsmål eller temaer som var utelatt.

Til slutt sto disse spørsmålene igjen:

  1. Hvordan kan barnevernstjeneste innrette seg for å være forberedt på en akuttsituasjon?
  2. Hva er gode metoder/kilder/fremgangsmåter for å innhente informasjon om barn og familier i krise under tidspress?
  3. Hvordan samarbeide/samhandle med /involvere relevante aktører i de ulike fasene av akuttarbeid?
  4. Hvordan bør nettverket involveres i de ulike fasene av akuttarbeid?
  5. Hvordan kan minoritets- og kulturperspektivet ivaretas i de ulike fasene av akuttarbeid?
  6. Hvordan legge til rette for ivaretakelse av barnet i alle faser av akuttarbeid?
  7. Hva kan forstås som medvirkning for barnet i de ulike fasene av akuttarbeid?
  8. Hvordan legge til rette for ivaretakelse av foreldrene i alle faser av akuttarbeid?
  9. Hva kan forstås som medvirkning for foreldrene i de ulike fasene av akuttarbeid?
  10. Hvordan sikre at lovens krav om nødvendighet, forsvarlighet og barnets beste blir
  11. Hvilke forhold ved barn og foreldrene bør vurderes for å beslutte valg av tiltak i en akuttsituasjon?
  12. Hvordan ivareta de barnevernsansatte i alle faser av akuttarbeid

Underveis i arbeidet med de enkelte spørsmålene ble det klart at spørsmål 2 og 11, og spørsmål 8 og 9, burde slås sammen, da de tematisk ble svært overlappende. Underveis i arbeidet konkluderte vi også med at spørsmål 10 kunne besvares gjennom anbefalinger til øvrige spørsmål. Til sammen inneholder derfor retningslinjen totalt av 9 anbefalinger/beskrivelser av krav.

Underveis i arbeidet ble også vurderingen vår at det var hensiktsmessig å dele inn flere av spørsmålene etter faser: Forberedende fase, akuttfasen og oppfølgende fase. Dette gjorde vi fordi vi akuttarbeid endrer seg, alt etter hvor i forløpet henholdsvis barnet, familien og eventuelt også barnevernstjenesten befinner seg. Fasene er definert i innledende del.

Hva akuttarbeid er, og hvordan vi kan beskrive at barnevernstjenestens akuttarbeid er noe mer enn selve akuttsituasjonen og et mulig akuttvedtak, var en tilbakevendende diskusjon innledningsvis i arbeidet. Mye akuttarbeid grenser opp til alminnelig barnevernsfaglig arbeidet. Det er derfor viktig at anbefalingene i retningslinjen forholder seg til det barnevernsfaglige arbeidet som er akuttrelatert. På tross av innledende kunnskapssøk, var det imidlertid ikke mulig å oppdrive en entydig definisjon av akuttarbeid. Arbeids- og ekspertgruppens forståelse av barnevernstjenestens akuttarbeid er derfor omtalt og definert i retningslinjens innledende del.

Arbeidsgruppens vurdering var at forskning er relevant for å besvare flere av spørsmålene ovenfor, og vi har derfor søkt etter forskning.

Bufdir søkte først etter relevante retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og sammenlignbare land, for alt som omhandlet akuttarbeid i barnevernet.

På bakgrunn av at det var lite relevant forskning i de normerende produktene vi fant, søkte vi videre etter både systematiske oversikter, primærstudier og annen litteratur for alt som omhandlet akuttarbeid i barnevern. Vi fant dessverre relativt lite forskning totalt som omhandlet hvordan jobbe godt med akuttarbeid i barnevernet.

Når vi gikk gjennom trefflistene ble alt som var relevant for akuttarbeid i barnevern samlet i én liste. Denne listen inneholdt både forskning og annen litteratur som kunne belyse spørsmålene, som informasjon. Listen ble gjennomgått for hvert enkelt spørsmål, for å finne relevant litteratur.

Vi har også søkt noe videre på enkelte av spørsmålene, fordi vi fant relativt lite relevant forskning.

  • For spørsmål 1, om hvordan barnevernstjenesten kan forberede seg på en akuttsituasjon, søkte vi etter forskning for hvordan sammenlignbare akutt-tjenester (brann, politi og helse) øver for å forberede seg.
  • For spørsmål 4 (del 8 i retningslinjen), om hvordan nettverket bør involveres, ble det gjennomført et eget søk om nettverksarbeid og kartlegging av nettverk, som ikke var avgrenset til akuttarbeid.
  • For spørsmål 12, om hvordan ivareta de barnevernsansatte, søkte vi etter relevant litteratur fra andre sammenlignbare akutt-tjenester.

Se alle søkene i søkestrategien.

Videre har FHI i forbindelse med to tidligere retningslinjearbeid, søkt etter både retningslinjer og systematiske oversikter som omhandler barn og unges medvirkning i barnevernet. I forbindelse med dette søket, ble en systematisk oversikt om barn og unges medvirkning i barnevernet identifisert (Kennan et al. 2018). Denne omhandler ikke akuttarbeid barnevernet, men resultater fra denne var likevel relevant, og ble benyttet for å belyse spørsmål 7 (del 5 av retningslinjen), om barns medvirkning.

For noen spørsmål ble arbeidsgruppa gjort kjent med forskning eller annen litteratur fra ekspertgruppen eller andre kilder. Det som ble vurdert som relevant ble inkludert.

Kunnskapsgrunnlaget er mer detaljert beskrevet for hver enkelt anbefaling/ krav under «Begrunnelse», hvor referanselisten for den aktuelle anbefalingen/ beskrivelse av krav også er oppgitt.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen er altså:

  • retningslinjer, veiledere, håndbøker og rapporter
  • systematiske oversikter og primærstudier
  • juridiske føringer
  • fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap fra ekspertgruppen
  • innspill fra Bufdirs brukerråd for barnevernet og Bufdirs kompetansegruppe for mangfoldssensitivitet og dialog
  • innspill fra referansegruppen for ungdom

Arbeidsgruppen har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål nøye. Det relevante kunnskapsgrunnlaget ble presentert for den rådgivende ekspertgruppen sammen med et forslag til anbefaling/beskrivelse av krav (skrives som kun anbefaling nedenfor).

Forslagene ble diskutert både i plenum og i mindre grupper. Hovedhensikten med diskusjonene i ekspertgruppen var

  • å vurdere om anbefalingen var basert på kunnskapen som ligger til grunn
  • å vurdere om det er noe som mangler ved anbefalingen
  • å vurdere om anbefalingen er klart og tydelig formulert
  • å identifisere fordeler og ulemper med anbefalingen
  • å vurdere om det er støtte i ekspertgruppen for anbefalingen
  • å konkretisere hvordan en anbefaling kan gjennomføres i praksis
  • vurdere nivået på anbefalingen eller om det er et krav

Med utgangspunkt i diskusjonene i ekspertgruppen har arbeidsgruppen revidert forslagene til anbefalinger, og konkretisert beskrivelsen under «Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?». Arbeidsgruppen har utarbeidet begrunnelser for hver anbefaling, med beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget, ekspertgruppens vurdering og juridiske rammer.

Ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært større uenigheter i ekspertgruppen.

Ekspertgruppen har også fått anledning til å gi innspill til det samme utkastet som har vært på intern høring i Bufdir.

Retningslinjen vil være tilgjengelig på Bufdirs nettsider og Barnevernsfaglig kvalitetssystem for kommunene vil kunne vise til den.

Bufdir vil regelmessig vurdere behovet for oppdatering av retningslinjen, etter hvorvidt det foreligger ny, relevant kunnskap eller nye juridiske føringer på området.