Det finnes en rekke indikatorer som offentlige myndigheter kan inkludere i sine redegjørelser for status innen sin sektor.
Listen over mulige indikatorer er ikke uttømmende, men et forslag til hvordan offentlige myndigheter kan vurdere tilstanden for likestilling i egen sektor.
Der dere avdekker manglende likestilling, bør dere igangsette aktiviteter som fremmer likestillingen.
Indikatorene gjelder enten for styrende myndigheter eller for tjenesteytende myndigheter.
Vi anbefaler at styrende offentlige myndigheter også ser til indikatorene om tjenesteutøving slik at dere kan kartlegge likestillingsstatus i deres myndighetsområde, herunder offentlige tjenester.
Bruk av offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Hva er aldersfordelingen blant brukerne av de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
- Gjenspeiler aldersfordelingen blant brukerne aldersfordelingen i befolkningen?
- Er det systematiske aldersskjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av aldersgrupper blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på ulike aldersgrupper.
DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Tilfredshet med offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Er det variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på ulike aldersgrupper.
DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til alder, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på alder.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett. Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til alder er integrert.
Indikatorene som omhandler likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn viser i hovedsak til kunnskapskilder som omtaler personer med innvandrerbakgrunn. Å ha innvandrerbakgrunn tilsvarer ikke nødvendigvis å tilhøre en etnisk-, religiøs- eller livssynsminoritet.
Mangler statistikk på etnisitet, religion og livssyn
Vi har mer kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn blant annet fordi fødeland registreres i offentlig statistikk for innvandrere. For norskfødte med innvandrerforeldre registreres foreldrenes fødeland.
Etnisitet, religion og livssyn registreres derimot ikke. Dette har historiske grunner. Registre over jøder, kvener/norskfinner, tatere og rom har historisk blitt brukt som utgangspunkt for negative særtiltak og sosiale, kulturelle eller rasehygieniske motiverte overgrep. I dag utgjør noen av minoritetene et begrenset antall personer, noe som gjør registrering vanskelig i seg selv. Les mer om dette her.
Hva betyr innvandrerbakgrunn?
Når vi benytter begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» bruker vi SSBs definisjoner av innvandrerbefolkningen:
- Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
- Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
- Begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Bruk av offentlige tjenester
Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Hvordan er sammensetningen av brukerne i de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
- Gjenspeiler andelen brukere med innvandrerbakgrunn andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen?
- Er det systematiske skjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Tilfredshet med offentlige tjenester
Denne indikatoren er for: styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Er det variasjon mellom befolkningen i alt og personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Tilgjengelighet til informasjon på flere språk
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av informasjonsmateriell, veiledning, styrende dokumenter mv. utgitt det siste året fra myndigheten er tilgjengelig på flere språk enn norsk? Tilgjengelighet for ulike språkbrukere bør kartlegges både i informasjon for brukere av offentlige tjenester, og i styrende dokumenter.
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Informasjon fra offentlige myndigheter bør være tilgjengelig på andre språk enn norsk slik at så mange som mulig kan benytte seg av informasjon fra myndighetene og av offentlige tilbud.
Samiske språk, kvensk, romanes (språket til rom) og romani (språket til romanifolket/taterne) er definert som minoritetsspråk i Norge. Samene har status som urfolk i Norge, og samisk språk har derfor sterkere beskyttelse i lovverket enn andre minoritetsspråk. Innvandring gjør også at det bor stadig flere i Norge med annet morsmål enn norsk. Les mer om språk, tolking og retten til å bruke samisk språk i møtet med offentlige instanser i Bufdirs artikkel om minoriteters møte med offentlige tjenester.
I forvaltningsområdet for samisk språk har alle rett til å bli betjent på samisk av offentlige etater. Les mer på Sametingets nettsider.
I den nye språkloven er det foreslått at norsk tegnspråk skal få status som nasjonalt tegnspråk i Norge, som vil innebære at offentlige myndigheter har en plikt til å verne og fremme språket.
Kilder:
Det finnes ingen samlet oversikt over omfanget av offentlig informasjon på andre språk enn norsk.
Vi oppfordrer offentlige myndigheter til å selv utarbeide oversikt over utadrettede dokumenter produsert det siste året (informasjonsmateriell, veiledning, styrende dokumenter mv.) som har vært på et annet språk enn norsk – eller som på annen måte har vært tilgjengelig på andre språk enn norsk.
Sammenlign antallet dokumenter tilgjengelige på andre språk med antallet produkter som bare er tilgjengelig på norsk.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til etnisitet, religion og livssyn, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på etnisitet, religion eller livssyn.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til etnisitet, religion og livssyn er integrert.
Elever og studenter i relevante utdanninger, og frafall
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hva er andelen med innvandrerbakgrunn blant elever og studenter i utdanninger som er relevante for å jobbe i næringen? Hvor mange av elever, med og uten innvandrerbakgrunn, fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning i fagområder som er relevante for myndighetsområdet?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. En under- eller overrepresentasjon av personer med ulike bakgrunner kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for noen grupper innen denne typen utdanning.
Forskjeller i gjennomføring kan blant annet henge sammen med foreldres utdanningsnivå og vansker med å få læreplass. Hvilke studieretninger man velger i videregående opplæring, og hvorvidt man tar høyere utdanning, varierer mellom ulike grupper av personer med innvandrerbakgrunn. Les mer i Bufdirs artikkel om deltakelse i utdanning.
Kilder:
Statistikk om personer med innvandrerbakgrunn i ulike høyere utdanninger kan du finne her:
- Antall studenter innen ulike studium, etter innvandrerbakgrunn:SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 09504.
- Fordeling av studenter innen utvalgte studier fordelt etter innvandrerbakgrunn:Tungesvis, R. (red.) (2020). Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020. Rapport 3/2020. Bergen: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning.
Statistikk om personer med innvandrerbakgrunns gjennomføring av ulike utdanninger kan du finne her:
- Gjennomføring av videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. Denne statistikken er ikke inndelt etter studieprogram: SSB: Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12969.
- Fullføring innen ulike fagfelt i høyere utdanning, etter innvandrerbakgrunn: SSB: Studiepoeng og fullført høyere utdanning, tabell 08916.
- Fullføring innen ulike studium, etter innvandringsbakgrunn: SSB: Studiepoeng og fullført høyere utdanning, tabell 09516.
Det er variasjon i forståelsen og bruken av begreper om funksjonsnedsettelser. Ulike definisjoner betyr at det ikke finnes et enkelt svar på hvor mange personer som har funksjonsnedsettelser i Norge.
Bruk av offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Andel personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen generelt som har benyttet seg av relevante tjenester som sektoren tilbyr.
- Gjenspeiler andelen brukere med funksjonsnedsettelse andelen med funksjonsnedsettelse i befolkningen?
- Er det systematiske skjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av personer med funksjonsnedsettelse blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med funksjonsnedsettelse og øvrig befolkning.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Tilfredshet med bruk av offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Er det variasjon mellom befolkningen i alt og personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med funksjonsnedsettelse og øvrig befolkning.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for personer med funksjonsnedsettelse, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer funksjonsnedsettelse?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering av personer med funksjonsnedsettelse.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til funksjonsnedsettelse er integrert.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver, eller har et likestillingsperspektiv for disse gruppene?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgaver.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver er integrert.
Bruk av offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Hva er kjønnsfordelingen blant brukerne av de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
- Gjenspeiler kjønnsfordelingen blant brukerne kjønnsfordelingen i befolkingen?
- Er det systematiske skjevheter knyttet til kjønn i hvem som mottar ulike tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av ett kjønn blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling, og at tjenesten oppleves, eller er, mindre tilgjengelig eller relevant for ett av kjønnene.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på kjønn.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Tilfredshet med offentlige tjenester
Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor tilfredse er menn og kvinner med sektorens offentlige tjenester?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.
Kilder:
DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på kjønn.
- DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
Økonomisk støtte
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvordan er kjønnsfordelingen i eierne av virksomhetene som søker eller mottar tilskudd? Hvordan fordeler den totale tilskuddssummen seg mellom kvinne- og mannsledede prosjekter?
Dersom det finnes målrettede tilskuddsordninger med mål om økt kjønnsbalanse:
- Hvor vellykkede er tilskuddsordningene, eller andre økonomiske virkemidler som har som hensikt å øke kjønnsbalansen i næringen?
- Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder kjønnsfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Kjønnsfordelingen blant de som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell kjønnsubalanse i fordeling av offentlige midler. Målrettede tilskuddsordninger, og tilskuddspolitikk utviklet med hensyn til likestilling av kjønnene, kan bidra til å gjøre myndighetsområdet mer kjønnsbalansert, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen. Effekten av slike tilskuddsordninger bør måles årlig.
Kilder:
Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge kjønnsfordelingen i sine tilskuddsordninger.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte kjønnslikestillingsmål, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kjønn.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til kjønn er integrert.
Styrer, råd, nemnder og utvalg
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av medlemmer av styrer, råd, nemnder og utvalg er kvinner og menn? Hvordan fordeler kjønnene seg mellom stillinger og verv på ulike nivå?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Medlemskap i styrer, råd mm. innebærer gjerne innflytelse. Manglende representasjon av ett kjønn kan innebære kjønnsforskjell i makt. Forskrift om representasjon av begge kjønn inneholder krav til representasjon av kjønnene i utvalg, styrer, råd, nemnder osv. oppnevnt av offentlige organer. Styrer i allmennaksjeselskaper er også pålagt krav om representasjon av begge kjønn.
Kilder:
Det finnes ingen overordnet oversikt over kjønnsfordelingen blant medlemmer av offentlige styrer, råd, nemnder og utvalg. Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge disse kjønnsfordelingene.
- COREs Topplederbarometer viser kjønnsfordelingen i styrer med krav om kjønnsbalanse.
Kjønnsfordeling og frafall i utdanning
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Hva er andelen kvinner og menn blant elever og studenter i utdanninger som er relevante for å jobbe innen myndighetsområdet?
- Hva er andelen jenter/kvinner og gutter/menn som fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning i fagområder som er relevante for myndighetsområdet?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. Kjønnsbalanserte utdanningsvalg legger grunnlaget for en kjønnsbalansert næring. Kjønnsubalanse kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for ett av kjønnene innen denne typen utdanning.
Kjønnsdelte utdanningsvalg kan skyldes sosialisering i barndommen og ungdomstiden, og ulike stereotypier og forventninger til kjønnene. Det er kjønnsforskjeller i gjennomføring av videregående skole og i høyere utdanning. Les mer i Bufdirs artikkel om kjønnsdelte utdanningsvalg.
Kilder:
Statistikk over kjønnsfordelingen i utdanningsprogram kan du finne her:
- Antall kvinner og menn blant studenter pr. fagområde i høyere utdanning: SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 09504.
- Antall kvinner og menn blant studenter pr. høyskole eller universitet. Velg læresteder som er særlig relevante for sektoren: SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 08585.
- Antall jenter og gutter blant elever pr. fagområde i videregående opplæring: SSB: Videregående opplæring, tabell 06382.
- I tillegg kan detaljert statistikk over kjønnsfordelingen i spesifikke utdanninger hentes ut fra utdanningsinstitusjonenes egne systemer.
Statistikk om frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning kan du finne her:
- Jenter og gutters gjennomføring av videregående opplæring, fordelt på studieretning: SSB: Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12965.
- Gjennomføring av ulike bachelorutdanninger, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 12925.
- Gjennomføring av ulike masterutdanninger, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 13063.
- Gjennomføring av doktorgrader, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 11299.
Omfang av vold
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av kvinner og menn som arbeider i ulike yrker eller næringer innenfor deres myndighetsområde har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Blant de underliggende årsakene til kjønnsbasert vold og trakassering, er mangel på likestilling mellom kvinner og menn, i form av skjevhet i makt og status i samfunnet, kjønnsstereotype oppfatninger og tradisjonelle kjønnsroller.
Offentlige myndigheter skal forebygge kjønnsbasert vold. Dette innebærer et ansvar for å forebygge at personer som jobber innen sektoren blir utsatt for vold. Les mer om menns og kvinners utsatthet for vold i arbeidslivet.
Kilder:
Det føres ikke statistikk over hvorvidt vold er kjønnsbasert eller ikke, men eventuelle forskjeller i menns og kvinners utsatthet for vold kan indikere at kjønn kan være en medvirkende faktor i å være utsatt for vold på arbeidsplassen.
SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø:
- Artikkel om karakteristikker ved yrker hvor vold, trusler og seksuell trakassering forekommer blant sysselsatte.
- Andel menn og kvinner som har blitt utsatt for vold og trusler, etter næring: SSB: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 07933.
- Andel menn og kvinner som har blitt utsatt for vold og trusler, etter yrke: SSB: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 10477.
Tilgjengelighet
Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- Andel av garderober og toaletter i offentlige bygg og lokaler som er tilpasset og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn – for eksempel transpersoner, ikke-binære og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
- Holdningene til personer med forskjellige kjønnsidentiteter og -uttrykk blant brukere av den offentlige tjenester eller bygget.
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige bygg og lokaler bør være tilpasset og tilgjengelige for en mangfoldig befolkning. Personer som bryter med normer for kjønn bør ha tilgang til toaletter og garderober som de selv ønsker å benytte, er tilpasset deres behov, og hvor de kan føle seg trygge.
Manglende tilpassing av garderober og toaletter kan være et hinder for likeverdige offentlige tjenester. I tillegg til fysisk tilpasning av lokaler, kan også holdningene blant andre brukere av lokalene påvirke i hvilken grad lokaler og tilbud oppleves som ønskelige, tilgjengelige og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn.
Kilder:
Det finnes ingen oversikt over tilgjengelighet for personer med ulike kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i offentlige bygg og lokaler.
Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge hvorvidt de har toaletter og garderober som er tilgjengelige og trygge for brukere med ulike behov, om myndigheten har retningslinjer for tilgjengelighet for ulike brukere, og hvordan holdningene til kjønns- og seksualitetsmangfold er blant brukerne av myndighetens tjenester og tilbud.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er integrert.
Mange personer assosieres med mer enn ett diskrimineringsgrunnlag , som kan påvirke i hvilken grad, og hvordan man utsettes for diskriminering.
Offentlige myndigheters arbeid med å fremme likestilling og motvirke diskriminering bør inkludere en vurdering av hvordan personer som assosieres med flere diskrimineringsgrunnlag kan påvirkes av ulike tiltak.
Eksempler på manglende hensyn til flere diskrimineringsgrunnlag:
- En kommune arrangerer en markering av Pride, men har ikke tegnspråktolk tilgjengelig.
- Det er kun ett toalett for rullestolbrukere og andre med funksjonshemming, og dette ligger sammen med dametoalettene.
- Det er bare tilrettelagt for bleieskift på dametoalettene.
- Informasjon om driftstilskudd til foreninger er kun tilgjengelig på norsk og er ikke universelt utformet.
Omfang av seksuell trakassering
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av yrkesutøvere i sektoren har opplevd seksuell trakassering på bakgrunn av flere enn ett diskrimineringsgrunnlag?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er dermed et hinder for mangfold i en sektor.
Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering, og dette arbeidet bør være basert på forståelse av hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og resulterer i at noen personer er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre. Et samspill av diskrimineringsgrunnlag kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om seksuell trakassering.
Kilder:
Det finnes ikke forskning som dokumenterer omfanget av seksuell trakassering på grunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Offentlige myndigheter med ansvar for en sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering på grunn av ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.
Likestilling i styrende dokumenter og budsjett
Denne indikatoren er for styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag, eller har et likestillingsperspektiv for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.
Kilder:
Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.
Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag er integrert.
Universell utforming av bygg og lokaler
Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
Hvor stor andel av bygg og lokaler rettet mot allmenheten er universelt utformet?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Alle offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet. For at alle skal kunne benytte seg av offentlige tjenester, må lokalene kunne tas i bruk av alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, omsorgsoppgaver eller andre forhold. Manglende universell utforming innebærer at ikke alle kan benytte seg av offentlige tjenester. Les mer om universell utforming.
Kilder:
Universell utforming av informasjon og digitale tjenester
Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.
Indikatoren skal måle:
- I hvilken grad er informasjon og digitale tjenester fra offentlige myndigheter tilgjengelig for hele befolkningen?
- Opplyser myndigheten om i hvilken grad, og for hvem, tjenestene og informasjonen sin er tilgjengelig?
Hva kan indikatoren fortelle oss?
Informasjon, inkludert digitale tjenester som nettsider, som offentlige myndigheter tilbyr bør utformes og planlegges på måter som ivaretar mulig bruk og god tilgjengelighet for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes funksjonsevne. Les mer om universell utforming av IKT.
Kilder:
- Tilsynet for universell utforming av IKT fører tilsyn over etterlevelsen av forskriften om universell utforming av IKT-løsninger hos offentlige myndigheter og private myndigheter, og har tips og sjekklister for hvordan man bør jobbe med universell utforming av IKT.
- Digitaliseringsdirektoratet har kartlagt status for universell utforming for nettsider for både offentlig og privat næring.
- Tilstand og og kunnskapsstatus for universell utforming av IKT i Bufdirs tilstandsanalyse.