Opplæring i trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner

Undervisningen legger vekt på forebygging og forståelse for alternativer til bruk av tvang, samt etiske refleksjoner rundt bruk av tvang. I tillegg er undervisningen relatert til forståelse for traumer, og harmonerer derfor godt med Bufetats satsing på traumeforståelse (Handlekraft/Traumesensitivt barnevern). Dette er teoretisk kunnskap som er grunnleggende og avgjørende for å kunne forebygge, deeskalere og løse uønskede situasjoner.

Teoridelen i grunnopplæringen gir deltakerne kunnskaper innen temaene stress, avmaktsteori, fysisk kontroll, verbale ferdigheter, grunnleggende sikkerhetsholdning, etisk refleksjon, oppfølging av ungdom og ansatte etter konfliktfylte hendelser.

Det er utviklet seks lettfattelige og praksisnære modeller: Aggresjonskurven, Optimal spenningskurve, Stresskjeglen, Grønn/rød pil, Risikovurdering og Sentrale elementer i grunnleggende sikkerhetsholdning (GSH).

Det er lagt opp til flere gruppeoppgaver underveis, hvor deltakerne får mulighet til å tenke og reflektere sammen.

Det gis opplæring i fysisk håndtering av voldelige eller truende situasjoner, hvor andre muligheter er prøvd eller åpenbart ikke fører frem.

Teknikkene for fysisk kontroll (fysisk immobilisering) har blitt vurdert av Oslo universitetssykehus ved avdeling for rettsmedisinske fag. Lege Hege Cathrine Luytisk og Sidsel Rogde, som både er overlege og professor dr. med, har assistert for at teknikkene ikke skal gi smertepåvirkning eller respirasjonsvansker (Fysisk immobilisering, brev 16.5.2017). Teknikkene er også utarbeidet med veiledning fra kriminalomsorgen (Roy Rolstad, 2016).

Fysisk kontroll er delt inn i to deler, en teoridel som gjennomgår lovverk og rammer for begrensninger av barns rettigheter under opphold i barnevernsinstitusjoner. Teoridelen tar også for seg risikoer og begrensninger i bruk av fysisk kontroll. Del to er praktiske øvelser hvor deltakerne får presentert teknikkene, og øver under veiledning av instruktørene. Teknikkene er delt inn i ulike nivåer, hvor graden av kontroll øker trinnvis. Deltakerne øver også på frigjøringsteknikker, eksempelvis frigjøring fra lugging, kvelning eller fastholding.

Opplæringen gir en innføring i teknikkene. Det er strukturer for videre repeterende trening lokalt i etterkant av opplæringen.

Scenariotrening er praktisk trening på de teoretiske og fysiske ferdighetene som ansatte har tilegnet seg i løpet av kurset. Hovedfokuset er lagt på forebygging og deeskalering av verbale konflikter. Temaer som stressmestring, forståelse av aggresjon som fenomen, grunnleggende sikkerhetsholdning og risikovurdering, nedtrappende samhandling, juss og etisk refleksjon over praksis blir løftet frem, både i scenariotreningen og i den teoretiske delen.

I samsvar med Kunnskapsdepartementets beskrivelse av læringsutbytte gir scenariotrening ansatte generell kompetanse i konflikthåndtering og forebygging av uønskede hendelser. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til etisk refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelse.

Alle ansatte ved barnevernsinstitusjonene skal delta på opplæring i trygghet og sikkerhet. For vikarer og deltidsansatte under 50 % stilling er det utarbeidet en kortere opplæring som gir en innføring i deler av teorien, noe scenariotrening og fysisk kontroll nivå 1 og frigjøringsteknikker. Opplæringen har et omfang på ni timer fordelt på tre moduler og krever 100 % oppmøte. Hver region har sin opplæringsplan og det er opp til regionen om det regionale ressurssenteret skal tilby kortere opplæring eller om de lokale trenerne skal få opplæring i å holde denne på enheten.
Noen regioner vil ha tilbud om begge alternativene.

Hensikt med opplæringen er å forberede den ansatte til å møte ulike situasjoner på en trygg og hensiktsmessig måte, til beste for ansatte og ungdommen.

Opplæringen blir i etterkant fulgt opp på de lokale enhetene i form av regelmessig trening. Opplæringen gir generell faglig kunnskap i å møte mennesker i konflikt, bli mere bevisst egen stressmestring og jobbe bedre forebyggende for konflikter.

Leder ved institusjonen skal risikovurdere hvilke ansatte i under 50 % stilling som bør ha grunnopplæring, og hvem som bør ha kortere opplæring.

En del av arbeidet med trygghet og sikkerhet er opplæring av alle ansatte. For å sikre vedlikehold av kunnskap og ferdigheter, og for å sikre enhetlig praksis, ble det ved iverksettingen av trygghets- og sikkerhetsopplæringen besluttet et krav om fire timer i måneden lokal trening for alle ansatte over 50 % stilling. Bakgrunn for kravet om fire timer trening for miljøterapeuter i institusjon ble foreslått etter praksis i politiet, hvor dette er minimumskrav for trening for operativt politi (krav om 40 timer trening i året).

«Lokal trening i trygghet og sikkerhet, og «barn og unges rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner», sikrer at miljøterapeuter tilegner seg, og videreutvikler, teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter gjennom kontinuerlig og repeterende trening».

Miljøterapi er i stor grad et utøvende fag, og det krever forståelse for, og anvendelse av, en rekke ferdigheter. Miljøterapeuter er ansvarlige for å gi omsorg og behandling i foreldrenes sted, for barn under offentlig omsorg. Dette innebærer at miljøterapeuter i særlig grad må inneha forståelse for barn og unges behov, rettigheter og lovverk samt eventuelle fagmodeller/metodisk grunnlag som institusjonene jobber etter.

Opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet gir miljøterapeuter en grunnleggende forståelse for møte med aggresjon, håndtering av eget stress, og ulike verktøy for å håndtere uønskede hendelser og konfliktfylte situasjoner. Den påfølgende strukturerte treningen er en viktig del av videreutvikling og tilpasning i disse ferdighetene hos hver enkelt ansatt.

Treningstimene tar for seg ulike temaer som etisk refleksjon, risikovurdering, barn og unges rettigheter, fysisk håndtering av konflikter og verbal kommunikasjon. På samme måte som at miljøterapi er et dynamisk og utøvende fag, må det ligge til rette for at miljøterapeuter kan utvikle seg og trene på ferdigheter for å mestre krevende hendelser, og dermed møte barn i offentlig omsorg med rammer som er trygge og utviklingsfremmende.

Kravet om trening henholdsvis fire og to timer i måneden er lagt for å sikre at trening skjer. For å sørge for treningsutbytte er det utarbeidet faste strukturer for innhold i treningstimene. Dette sikrer at miljøterapeuter får jevnlig repetisjon og trening i de faglige anbefalingene, barn og unges rettigheter og hvordan de trygt kan håndtere fysiske konflikter. Miljøterapeuter får hjelp til å forstå disse sammenhengene ved bruk av scenariotrening som treningsform.

De faglige anbefalingene baserer seg på forslag fra ekspertgruppen som utarbeidet kunnskapsgrunnlaget, 2015.

De faglige anbefalingene gjelder for alle barnevernsinstitusjoner i Norge, i Bufetat er de implementert gjennom grunnopplæring og vedlikeholdstrening i trygghet – og sikkerhet for alle ansatte i institusjonene.

Målet til ekspertgruppen var å utvikle faglige kunnskapsbaserte anbefalinger for trygghet og sikkerhet på barnevernsinstitusjoner. Spisskompetansemiljøet brukte disse anbefalingene i utarbeidelsen av et helhetlig og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid.

I tråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets definisjon av et kunnskapsbasert barnevern har arbeidsgruppen basert kunnskapsgrunnlaget på beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap sammen med utøveres erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukeres preferanser og kontekstuelle hensyn (BLD og Bufdir, 2009).

SKM-TS og de regionale ressurssentrene tilbyr opplæring til ikke-statlige barnevernsinstitusjoner.