Bufetats tilbud i saker om pålegg om døgnbasert utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn – Barnevernsloven § 2-3 annet ledd, § 3-4 annet ledd og § 16-3 fjerde ledd bokstav a og b
- Til: Region øst, postboks 2233, 3103 Tønsberg
- Vår ref: 2023/84390-3
- Arkivkode: 3.6.1
- Dato: 11.04.2024
Bufetats tilbud i saker om pålegg om døgnbasert utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn – Barnevernsloven § 2-3 annet ledd, § 3-4 annet ledd og § 16-3 fjerde ledd bokstav a og b.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Bufetat region øst av 20. april 2023. Vi beklager sent svar.
Bufetat region øst ber direktoratet avklare om barnevernstjenesten må ha tilbud fra Bufetat om en plass i et navngitt senter for foreldre og barn for å kunne sende begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda, eller om barnevernstjenesten kan sende henvisning til Bufetat om plass kortere tid før nemndsbehandlingen.
Nærmere om problemstillingen og regionens vurdering av saken
Barnevernstjenesten kan fremme sak til barneverns- og helsenemnda om pålegg om utredning etter barnevernsloven § 2-3 annet ledd, og pålegg om hjelpetiltak etter § 3-4 annet ledd, i senter for foreldre og barn. Bufetat region øst viser til at det i barnevernslovens forarbeider er uttalt;
«Det er videre en forutsetning for å treffe vedtak at Bufetat har gitt tilsagn om bruk av plass i senter for forelder og barn. Bufetat har ikke plikt til å tilby slik utredning, og et pålegg vil ha liten betydning dersom det ikke er en tilgjengelig plass»
Bufetat region øst påpeker at regionene skal fordele tilgjengelig kapasitet i sentrene på en hensiktsmessig måte. Behandlingstiden i nemndene kan i enkelte tilfeller være lang, og det kan være usikkert om barnevernstjenesten vil få medhold i begjæringen. Hvis det kreves at barnevernstjenesten må ha tilbud om en spesifikk plass før de kan sende begjæringen til nemnda, vil det innebære at kapasiteten på senteret bindes opp allerede fra dette tidspunktet med de konsekvenser det har for ressursutnyttelse og fordeling av tilgjengelig kapasitet i andre saker.
Det rettslige grunnlaget
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og korrespondanse, jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8 nr. 1. Enhver har rett til bevegelsesfrihet og rett til fritt å velge sitt bosted, jf. tilleggsprotokoll nr. 4 til EMK, art. 2. Det kan gjøres unntak fra rettighetene når det er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til en av artiklenes seks opplistede formål, blant annet beskyttelse av helse eller moral, jf. EMK art. 8 nr. 2 og tilleggsprotokoll nr. 4 art. 2 nr. 3. I nødvendighetsvurderingen har EMD innfortolket et krav om forholdsmessighet(1).
Barneverns- og helsenemnda kan fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn uten foreldrenes samtykke, når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede, jf. barnevernsloven § 2-3 annet ledd.
Barneverns- og helsenemnda kan fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn uten foreldrenes samtykke, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon hvor vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, jf. barnevernsloven § 3-4 annet ledd.
Barnevernslovens forarbeider(2) påpeker at en hjemmel som gir adgang til å pålegge borgerne å oppholde seg på et bestemt bosted, over en viss periode, vil representere et inngrep både i retten til å bevege seg fritt og i retten til fritt å velge bosted etter artikkel 2 i tilleggsprotokoll nr. 4 til EMK, og i retten til privatliv og familieliv etter EMK art. 8.
I forarbeidene(3) er det videre presisert:
«Å pålegge foreldre en døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn mot deres vilje, er mer inngripende enn hvis foreldrene samtykker. Dette må vektlegges i nødvendighetsvurderingen. Forholdsmessighetskravet innebærer at det bare kan settes i verk tiltak dersom slik utredning anses som et rimelig og hensiktsmessig tiltak i den enkelte sak, og det ikke kan benyttes mindre inngripende tiltak. Det må derfor foretas en grundig vurdering av om pålagt utredning i senter for foreldre og barn er egnet i det enkelte tilfellet…
Saken i barneverns- og helsenemnda innledes ved at kommunal barnevernstjeneste sender begjæring om tiltak til nemnda, jf. barnevernsloven § 14-8 første ledd.
Barnevernsloven § 14-9 regulerer minstekravene til hva begjæringen om tiltak skal inneholde. Begjæringen skal blant annet inneholde en kort beskrivelse av hvilke tiltak kommunen krever, jf. første ledd bokstav c.
Begjæringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Begjæringen skal være utformet slik at de private partene kan ta stilling til kommunens krav om tiltak og forberede saken. I begjæringen skal kommunen redegjøre for forhold som kan ha betydning for nemndlederens vurdering av den videre saksbehandlingen, nemndas sammensetning og avgjørelsesform, jf. barnevernsloven § 14-9 annet ledd.
Bufetats tilbud til barnevernstjenesten om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0–6 år, og hjelpetiltak i etterkant av utredningen, er regulert i barnevernsloven § 16-3 tredje ledd bokstav a og b. Bufetat har ingen plikt til å tilby barnevernstjenesten utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn når kommunen ber om det. Det er Bufetat som avgjør om, og hva slags type utredningstilbud som skal gis. Om utredning vil bli tilbudt, bestemmes etter et fritt skjønn ut fra faglige vurderinger samt tilgjengelighet og kapasitetsmessige forhold.(4)
Forarbeidene legger til grunn at det er en forutsetning for å treffe vedtak om døgnbasert utredning at Bufetat tilbyr slik utredning:
«Det er videre en forutsetning for å treffe vedtak at Bufetat har gitt tilsagn om bruk av plass i senter for forelder og barn. Bufetat har ikke plikt til å tilby slik utredning, og et pålegg vil ha liten betydning dersom det ikke er en tilgjengelig plass.»(5)
«Barnevernstjenesten bør derfor ha avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn til familien før nemnda avgjør saken.»3
Forarbeidene(6) legger tilsvarende til grunn for hjelpetiltak: "Det kan derfor ikke fattes vedtak om å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn uten at tilbudet er avklart med Bufetat.»
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Etter vår vurdering er det ikke krav om at barnevernstjenesten må ha mottatt tilbud fra Bufetat for å kunne sende begjæring om pålegg om utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn til barneverns- og helsenemnda. Som minstekrav til begjæringen må barnevernstjenesten gi en kort beskrivelse av tiltaket, og begjæringen skal være utformet slik at de private parter (foreldrene) skal kunne ta stilling til kommunens krav om tiltak og forberede saken, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav c og annet ledd. Det vil etter vår vurdering være mulig for barnevernstjenesten å ivareta minstekravene selv om det ennå ikke foreligger et tilbud fra Bufetat.
Etter barnevernslovens forarbeider kreves det at tilbud om bruk av plass i senter for foreldre og barn foreligger før nemnda avgjør saken/før nemnda treffer vedtak. På dette tidspunktet er det nødvendig at tilbudet også inneholder informasjon om hvilket senter tilbudet om utredning eller hjelpetiltak skal gis ved. Barneverns- og helsenemnda skal vurdere forholdsmessigheten av tiltaket(7), og senterets geografiske plassering er relevant i denne forholdsmessighetsvurderingen. Senterets beliggenhet kan ha betydning for hvor inngripende tiltaket oppleves for familien.
Beliggenheten kan for eksempel ha betydning for om foreldre, og eventuelt medfølgende søsken kan gå på jobb, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, opprettholde fysisk kontakt med familie og nettverk og lignende under utredningen eller hjelpetiltaket.
Etter vår vurdering må tilbudet, inkludert informasjon om hvilket senter tilbudet gis ved, foreligge i god nok tid før nemnda avgjør saken til at foreldrene får en reell mulighet til kontradiksjon. Kontradiksjon er en sentral rettssikkerhetsgaranti og innebærer en rett for foreldrene til å gjøre seg kjent med barnevernstjenestens krav og begrunnelse, og til å uttale seg og si sin mening i saken, før barneverns- og helsenemnda avgjør saken.
Bistandsplikten gjelder ikke ved utredning og hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Bufetat avgjør selv om tilbud skal gis, og hva slags tilbud som skal gis (hjemmebasert eller døgnbasert) ut fra faglige vurderinger, og tilgjengelighets- og kapasitetsmessige forhold.
Hensynet til å unngå unødig ressursbruk i barnevernstjenesten og nemnda, tilsier at barnevernstjenesten bør være varsom med å sende begjæring til nemnda uten at det er avklart om Bufetat gir tilbud. Pålegg om utredning og hjelpetiltak i senter for foreldre og barn er et inngripende tiltak, og hensynet til å ikke belaste de private partene unødig tilsier også at barnevernstjenesten bør ha avklart om tilbud gis før saken fremmes til nemnda. Etter vår vurdering er det ingen rettslige hindre for at Bufetat gir barnevernstjenesten tilbud om utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn før barnevernstjenesten sender begjæringen til nemnda, og først på et senere tidspunkt opplyser om hvilket senter tilbudet skal gis ved. Det vesentlige er at opplysningene om hvilket senter tilbudet skal gis ved, må foreligge i tilstrekkelig tid før nemnda avgjør saken (treffer vedtaket) til at foreldrene får mulighet til å gjøre seg kjent med opplysningene og uttale seg om det. En slik løsning kan bidra til forutsigbarhet for barnevernstjenesten og de private partene, forhindre unødig ressursbruk, og mulig bidra til noe større fleksibilitet for Bufetat ved fordeling av tilgjengelig kapasitet.
Oppsummert er vår konklusjon at det ikke er krav om at tilbud fra Bufetat må foreligge før barnevernstjenesten kan sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om pålegg om utredning eller hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Tilbud fra Bufetat, herunder hvilket senter tilbudet skal gis ved må foreligge i tilstrekkelig tid før barneverns- og helsenemnd treffer vedtaket til at de private partene får ivaretatt sin rett til kontradiksjon.
Med hilsen
Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør
Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til
- Region Midt-Norge
- Region vest
- Region nord
- Region sør
- Statsforvalteren i Agder
- Statsforvalteren i Innlandet
- Statsforvalteren i Møre og Romsdal
- Statsforvalteren i Nordland
- Statsforvalteren i Oslo og Viken
- Statsforvalteren i Rogaland
- Statsforvalteren i Troms og Finnmark
- Statsforvalteren i Trøndelag
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- Statsforvalteren i Vestland
- Barne og familiedepartementet
- Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda
- Barneverns- og helsenemnda i Agder
- Barneverns- og helsenemnda i Innlandet
- Barneverns- og helsenemnda i Møre og Romsdal
- Barneverns- og helsenemnda i Nordland
- Barneverns- og helsenemnda i Oslo og omegn
- Barneverns- og helsenemnda i Rogaland
- Barneverns- og helsenemnda i Vestland
- Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag
- Barneverns- og helsenemnda i Troms og Finnmark
- Barneverns- og helsenemnda i Vestfold og Telemark
- Barneverns- og helsenemnda i Østfold
- Barneverns- og helsenemnda i Buskerud og omegn
- Oslo kommune Barne- og familieetaten
- Statens helsetilsyn
Referanser
- Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven pkt. 9.4.4.2
- Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, pkt. 8.3.4.2 (s.144-145)
- Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, merknader til § 2-3
- Prop. 73 L (2016 –2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), merknadene til § 2-3 tredje ledd bokstav a og b og pkt. 14.5.3, og Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, pkt. 9.4.1.2s. 168.
- Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, pkt. 8.3.4.2 (s.146)
- Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, pkt. 9.4.1.2s. 168.
- jf. krav til «nødvendig» i barnevernsloven § 2-3 annet ledd og § 3-4 annet ledd