Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Bruk av tolk i forbindelse med barnevernstjenestens samvær hvor barnet bor på adressesperre

Til: Statsforvalteren i Agder, Postboks 504, 4804 Areandal

Deres ref: 2023/216

Vår ref: 2023/80910-4

Arkivkode: 3.6.1

Dato: 23.11.2023

Direktoratet viser til brev av 17. oktober 2023 hvor Statsforvalteren opplyser at de har mottatt en henvendelse fra en barneverntjeneste om et barn som bodde på adressesperre kode 6. I forbindelse med samværet ga tolken beskjed om at tolker var forpliktet til å tolke alt som ble sagt, selv om bostedet ble røpet. Dette måtte gjøres, til tross for at barnevernstjenesten hadde oppfordret tolketjenesten til å ikke å røpe barnets bosted, dersom barnet skulle komme til å formidle dette.

Statsforvalteren ber om en tolkningsuttalelse om barnets beste skal tillegges avgjørende vekt ved tolkningen av tolkeforskriften § 4, som blant annet sier at «Tolken skal tolke nøyaktig det som blir sagt i samtalen, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold». Statsforvalteren opplyser at de ikke finner noe klart svar på problemstillingen i aktuelle rettskilder. Statsforvalteren vurderer at ordlyden i forskriften taler for at tolken ikke kan la være å tolke alt som blir sagt. Hensynet til
barnets beste må imidlertid stå sterkt, og skal tillegges vekt ved gjennomføring av et tolkeoppdrag for barnevernstjenesten. På den annen side ser statsforvalteren at det må være opp til barnevernstjenesten å tilrettelegge for at samvær mellom foreldre og barn gjennomføres slik at hensynet til barnets sikkerhet ikke settes på spill. På lik linje som de må gjøre med foreldre som ikke har behov for tolk ved gjennomføring av samvær.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Det er IMDi som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Bufdir har derfor ikke kompetanse å tolke tolkeloven eller dens forskrifter. Vi har imidlertid vært i kontakt med IMDi som opplyser at tolken har rett i at tolker er forpliktet etter tolkeforskriftens § 4 å tolke alt som blir sagt. Tolken kan ikke instrueres av en av partene til å unnlate å tolke enkelte ytringer. Dersom saken er skjermet, er det forvaltningsorganet som er ansvarlig for å legge til rette for at skjermede forhold som for eksempel hemmelig adresse, ny identitet osv. ikke blir avslørt. Det er også opp til parten som er direkte berørt og har interesse for å sikre at konfidensiell informasjon ikke avsløres i en samtale, å ikke røpe konfidensiell informasjon under samtalen. Denne parten må da instrueres av forvaltningsorganet om eventuelle konsekvenser som kan medføre hvis han/hun røper slike forhold under samtalen.

Direktoratet vil påpeke at det neppe vil være mulig for et lite barn å forstå at hen under et samvær ikke må fortelle om sin tilværelse på en måte som røper navn, bosted, eller andre geolokalisende opplysninger.1 Å sette strenge begrensninger for hva som kan være samtaleemner under samværene, vil uansett vært en urimelig belastning for et barn og virke negativt inn på både samspillet og forholdet til samværsforelderen. Det kan derfor ikke forventes at et barn under et samvær skal holde på hemmeligheter, eller klare å la være å avsløre eller «forsnakke seg» om dagligdagse og vesentlige forhold i sin tilværelse som bosted, skole osv.

Direktoratet påpeker at denne situasjonen vil gjelde uavhengig om det benyttes tolk eller ikke, selv om bruk av tolk kan ytterligere komplisere samværssituasjonen.

Både vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven § 7-2 tredje ledd annet punktum og sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4, er preventive beskyttelsestiltak, som bidrar til at barn som står i fare for å bli utsatt for vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel, bortføring m.m., får en reell beskyttelse.2

Barneverns- og helsenemnda kan, når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er, såkalt skjult adresse. Vilkårene for dette er at det må det foreligger sterke og spesielle grunner, jf. barnevernslovens § 7-2 tredje ledd annet punktum. Sterke grunner for å sperre adresse kan være at foreldrene er truende eller farlige, at de på uakseptabelt vis vil oppsøke steder der barnet bor, eller det foreligger en reell kidnappingsfare.3 Dette vil si at dette vil først og fremst benyttes ved sikkerhetsrisiko for barnet, som nevnt ovenfor, men også hvor det er fare for trakassering av fosterforeldre eller institusjonspersonale. Den har også blitt benyttet ved plasseringer med tanke på anonym adopsjon.4

I akuttsaker kan barnevernsleder treffe midlertidig vedtak om skjult adresse, jf. § 7-2 tredje ledd, jf. § 4-2 annet ledd. Også ved midlertidig plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel, kan det treffes beskyttelsestiltak som fastsetter begrensninger i hvem som kan få vite hvor barnet er, jf. § 4-5, jf. § 6-6 annet ledd.5

Muligheten for å skjule barnets adresse etter barnevernsloven suppleres av folkeregisterlovens bestemmelser om adressesperre, jf. folkeregisterloven § 10-4. Når det fattes et vedtak om skjult adresse etter reglene i barnevernsloven, bør barnevernstjenesten gjøre en konkret vurdering av om det også er behov for å skjule barnets adresseopplysninger i folkeregisteret. Gradering av adresseopplysninger (adressesperre) er et tiltak som kan iverksettes for å beskytte trusselutsatte personer. At et barn er trusselutsatt vil si at barnet står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Det vil si at trusselutøveren er vurdert å ha kapasitet til og intensjon om å skade den trusselutsatte, potensielt med dødelig utgang. Det kan typisk være ofre for vold i nære relasjoner eller æresrelatert vold, vitner eller informanter. Barnevernstjenesten beslutter adressesperre i barnevernssaker, politiet i alle andre saker. Det finnes to typer adressesperre. Adressen sperres «fortrolig» eller «strengt fortrolig» etter beskyttelsesinstruksen § 4, jf. § 3, jf. offentlighetsloven § 24 tredje ledd annet punktum første alternativ. Adressesperre kode 7 innebærer at den trusselutsattes adresse ikke skal utgis til private. Adresseopplysninger er likevel tilgjengelig for alle offentlige myndigheter som har tilgang til opplysninger fra folkeregisteret. En adressesperre kode 6 innebærer at opplysninger om den trusselutsattes adresse ikke er tilgjengelig for brukere av folkeregisteret.6

Barnevernstjenesten har plikt til å informere politiet når det er fattet vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven, jf. barnevernloven § 13-5 annet ledd. Bestemmelsen omhandler ikke meldeplikt for barn på sperret adresse, men i de aller fleste tilfeller vil det være nødvendig for barnevernstjenesten å gi opplysninger til lokalt politi i saker der det er aktuelt å gradere adresseopplysninger for et barn i barnevernet. Slik informasjon kan deles med politiet med hjemmel i barnevernsloven § 13-1 tredje ledd. Når politiet er informert om beslutningen kan de bistå dersom det skulle oppstå situasjoner som truer barnets sikkerhet. Der det foreligger et forutgående vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven, vil barnevernstjenesten allerede ha etablert en kontakt med politiet.7

Direktoratet presiserer at barn skal ikke ha samvær som kan skade deres helse og utvikling eller som utsetter barnet for en urimelig belastning. Når et barn bor på skjult eller sperret adresse må barnevernstjenesten blant annet i samråd med politiet vurdere om samvær kan sette barnet i fare, og vurdere om tilsyn er tilstrekkelig for å minimere risikoen.8

På tilsvarende måte som ved skjult adresse, kan samværet begrenses sterkt eller falle helt bort når det foreligger sterke og spesielle grunner, jf. barnevernsloven § 7-2 tredje ledd første punktum. Dersom alternative beskyttelsestiltak som tilsyn etter barnevernsloven § 7-2 første ledd, og/eller plassering av barn på skjult adresse etter barnevernsloven evt. sperret adresse etter folkeregisterloven, ikke er tilstrekkelig for å unngå å sette barnet i fare, bør barnevernstjenesten vurdere å fremme sak om å begrense samværet sterkt eller om det skal falle helt bort. Å frata foreldrene retten til samvær er svært inngripende og kan redusere muligheten for gjenforening. Det må derfor være sterke og spesielle grunner for dette, som for eksempel:9

  • samværet vil innebære psykiske og fysiske krenkelser som kan skade barnets helse og utvikling.
  • barnet har sterk motvilje mot samvær
  • barnet har vært utsatt for alvorlige trusler
  • barnet har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep
  • påkjenninger for barnet av å møte voldsutøvere/overgripere
  • barnet har sterke reaksjoner før, under eller etter samvær
  • en reell og aktuell fare for bortføring som ikke kan forhindres ved tilsyn

I barnevernsloven § 7-2 siste ledd slås det fast at den som er underlagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, ikke kan ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven, med mindre det aktuelle forbudet gir adgang til det. Den samme regelen gjelder ikke for beslutning om skjult og/eller sperret adresse, selv om sperring av adresse kan være et mer inngripende tiltak.

Direktoratet ser at det kan være vanskelig å se hvordan vilkårene for skjult adresse og/eller sperret adresse kan være oppfylt uten at vilkårene for å nekte samvær er til stede, men går ikke nærmere inn i denne problemstillingen i dette brevet. Direktoratet anser imidlertid at det kan være vanskelig for barn å gjennomføre samvær mens det oppholder seg på skjult adresse og/eller sperret adresse, spesielt på kode 6. Barnet kan som sagt, ikke fortelle hvor de bor, hvem de er venner med, hva de driver med på fritiden eller hvor de oppholder seg. Også detaljer som dialekt, stedsnavn og lokale referanser vil være forhold barnet ikke må røpe, Dersom de skulle komme i skade for å fortelle noe av dette vil det kunne medføre at de på nytt må flytte, på nytt må legge fra seg venner, skole og fritidsaktiviteter for at trusselen ikke på nytt skal bli reell. Dette gjør det derfor tilnærmet umulig for barna å ha gode samvær.

Direktoratet viser også til at fratakelse av foreldreansvar etter barnevernsloven § 5-8 også kan være aktuelt for barn som bor på skjult og/eller sperret adresse.10

Vi kan til slutt opplyse at vi avventer et forskningsprosjekt om evaluering av adressesperre som beskyttelsestiltak. Evalueringen skal se på omfanget av bruken av adressesperre, hva som kjennetegner disse sakene og hvordan politiet og barnevernstjenesten organiserer seg i dette arbeidet. Det skal også ses på vurderingene som ligger til grunn for bruken av kode 6 og 7, og eventuelt hvilke andre beskyttelsestiltak som iverksettes for å beskytte de trusselutsatte. Evalueringen gjennomføres av NOVA, og etter planen skal den ferdigstilles i løpet av 2023.

Med hilsen
Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Hanne Stavenes Børing
Seniorrådgiver

Referanser

  1. Kripos (2023) Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – veiledning, utgitt 13. januar 2023, punkt 4.2: «Geolokaliserende opplysninger er alle opplysninger som kan si noe om hvor en trusselutsatt befinner seg eller kommer til å befinne seg i fremtiden, eller hvor hen har oppholdt seg tidligere. Dette innebærer at alle opplysninger om bosted, arbeidsplass, skole, barnehage og andre daglige oppholdssteder må beskyttes. I tillegg må andre opplysninger som kan fortelle noe om den trusselutsattes oppholdssted beskyttes, herunder opplysninger om offentlige og private brukersteder, for eksempel opplysninger om fastlege, barnevernstjeneste og hvilket sykehus den trusselutsatte sogner til. Alle opplysninger om avtaler med offentlige eller private virksomheter må beskyttes, for eksempel timer hos lege, sykehus, fritidsaktiviteter og andre støtte- eller brukertjenester.»
  2. Bufdir (2023) rundskriv for barnverntjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet), kapittel 11: Skjult og sperret adresse som sikkerhetstiltak
  3. Elisabeth Gording Stand og Kirsten Sandberg (2023) Barnevernsretten – en fremstilling , analyse og vurdering av barnevernsloven 2021, Universitetsforlaget, kapittel 12.5.3
  4. Bufdir (2023) rundskriv for barnverntjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet), kapittel 11: Skjult og sperret adresse som sikkerhetstiltak
  5. Prop. 84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (samtaleprosess, årlig tilstandsrapportering mv.), kapittel 7
  6. Kripos (2023) Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – veiledning, utgitt 13. januar 2023
  7. Bufdir (2023) rundskriv for barnverntjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet), kapittel 11.1.4
  8. Bufdir (2022) Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse – kunnskapsbasert retningslinje, kapittel 9: Forhold som tilsier at de ikke skal være samvær
  9. Bufdir (2022) Samvær: Vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse – kunnskapsbasert retningslinje, kapittel 9: Forhold som tilsier at de ikke skal være samvær
  10. Prp. 133 L (2020-2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, kapittel 11.5.4.1 og kapittel 25, spesialmerknaden til bestemmelsen