Kompetansekravet i barnevernsloven § 10-16

[Barnevernsloven § 10-16]

Vår ref: 2023/77643-1
Dato: 30.06.2023

Bufdir har mottatt flere spørsmål knyttet til kravet om at faglig personell som ansettes i en barnevernsinstitusjon minst skal ha relevant bachelorutdanning, og når Bufetat kan gi unntak fra kravet om relevant bachelor, jf. barnevernsloven § 10-16 andre ledd, andre og tredje setning.

Nedenfor redegjør vi for vår forståelse av kompetansekravet i barnevernsloven § 10-16 andre ledd, andre og tredje setning.

Det rettslige grunnlaget for vurderingen

Barnevernsloven § 10-16 lyder slik: § 10-16. Krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjon.

Barnevernsinstitusjonen skal til enhver tid ha forsvarlig bemanning og kompetanse. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Institusjonen skal ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen ut fra institusjonens målgruppe og målsetting.

Institusjonen skal ha en arbeidstidsordning som sikrer kontinuitet og stabilitet for barna. Faglig personell som ansettes i en institusjon skal minst ha relevant bachelorutdanning. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan i særlige tilfeller gi unntak fra dette kravet.

Institusjonen skal ha en leder og en stedfortreder for lederen. Fra 1. januar 2031 skal disse ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Kompetansekravet er oppfylt også for ledere og stedfortredende ledere som har relevant bachelorutdanning, og som innen 1. januar 2031 har gjennomført relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

Institusjonen skal sørge for at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring.

Barnevernsloven § 10-16 første ledd, første setning lovfester at barnevernsinstitusjonen til enhver tid skal ha forsvarlig bemanning og kompetanse. Ulike målgrupper vil kunne kreve ulike former for kompetanse. Kravet innebærer derfor at det må foretas konkrete vurderinger av kompetansebehovet ved den enkelte institusjon. jf. Prop. 133 (2020-2021) side 343.

Kravet i § 10-16 andre ledd, andre setning om at faglig personell som ansettes minst må ha relevant bachelor, ble innført med barnevernloven § 5-11 og gjelder fra 1. januar 2022. Kravet er ment over tid å skulle øke kompetansen ved barneverninstitusjoner, jf. Prop. 133 (2020-2021) side 345.

I lovforarbeidene legges det til grunn at det generelt er barnevernspedagogutdanningen, vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen som gir den mest relevante kompetansen for arbeid i barnevernsinstitusjon, jf. Prop. 133 (2020-2021) side 345. Samtidig uttales det at det også innen andre utdanninger vil være kompetanse som kan være relevant og supplerende i arbeidet med barn og unge i barnevernsinstitusjon, blant annet utdanninger innenfor pedagogikk og mangfoldskompetanse. Fordi flere utdanningsgrupper kan være relevant for ansettelser i en barnevernsinstitusjon, stiller ikke loven spesifikke krav til hvilke utdanninger som skal regnes som relevante.

Med «faglig personell» menes ansatte som har som oppgave å gi barn og unge som oppholder seg på institusjonen forsvarlig omsorg og behandling, jf. Prop. 133 L (2020-2022) side 345. Ansatte som ikke skal utfører slike oppgaver, som for eksempel merkantilt personell, vaktmester og kokk, omfattes ikke av kompetansekravet.

Kravet om relevant bachelorutdanning omfatter heller ikke personell som var ansatt i barneverns- institusjonen før ikrafttredelse av bestemmelsen, jf. Prop. 133 (2020-2021) i særmerknadene til § 10-16. Dette gjelder også personell som skifter arbeidssted hos samme arbeidsgiver etter at kompetansekravet trådte i kraft. Ansatte i statlige institusjoner kan derfor uavhengig av kravet om relevant bachelor, skifte arbeidsplass fra én statlig institusjon eller institusjonsavdeling til en annen. På samme måte kan ansatte i en privat institusjon bytte mellom institusjoner og avdelinger hos samme arbeidsgiver uavhengig av kravet om relevant bachelor.

Kravet om relevant bachelorutdanning innebærer at det som hovedregel ikke er adgang til å ansette ufaglært personell i barnevernsinstitusjonene.

Etter barnevernsloven § 10-16 andre ledd, tredje setning kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra kravet om relevant bachelorutdanning. At dispensasjonsadgangen er lagt til Bufetat, må særlig ses i sammenheng med Bufetats ansvar for å godkjenne institusjoner og for å følge opp og løpende kvalitetssikre både private og statlige institusjoner, jf. jf. særmerknadene til bestemmelsen i Prop. 133 L (2020-2022).. Unntak forutsetter at institusjonen oppfyller de generelle kravene til faglig forsvarlig bemanning og kompetanse etter første ledd, og at unntak heller ikke går på bekostning institusjonens mulighet til å oppfylle andre krav i lov og forskrift.

Den enkelte institusjon eller institusjonseier må i enkelttilfeller søke Bufetats regionsnivå om unntak. I søknaden må det begrunnes hvorfor unntak bør innvilges i det enkelte tilfellet, jf. særmerknadene til bestemmelsen i Prop. 133 L (2020-2022). Bestemmelsen er dermed ikke ment å åpne opp for at Bufetat kan gi generelle unntak fra kompetansekravet. Bufetats faglige vurdering av søknaden skal dokumenteres. En beslutning om hvorvidt det skal gis ansekravet er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, jf. Prop. 133 L (2020-2022) side 346.

Vår vurdering

Barnevernsloven § 10-16 viderefører tidligere barnevernlov § 5-11, og er en kombinasjon av tidligere rett og nye krav til kompetanse i barnevernsinstitusjoner; Bestemmelsen viderefører at barneverns-institusjoner til enhver tid må ha forsvarlig bemanning og kompetanse og ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen, ut fra institusjonens målgruppe og målsetting. I tillegg er det innført et nytt krav om at alt faglig personell som ansettes etter 1. januar 2022 minst må ha «relevant bachelorutdanning».

I Barne- og familiedepartementets brev av 23. mai 2022 skriver departementet om barnevernloven § 5-11 blant annet at:

«Bestemmelsen om krav til bemanning og de ansattes kompetanse er tolket slik at opp mot 50 prosent av de ansatte i den enkelte institusjon og avdeling må ha barnevernsfaglig eller sosialfaglig kompetanse for å oppfylle kravet.»

Etter vårt syn må dette forstås slik at alle med utdanninger som anses som relevant bachelor etter barnevernsloven § 10-16 omfattes av 50 % -kravet, selv om utdanningen tidligere ikke ble ansett å gi «barnevernsfaglig eller sosialfaglig kompetanse».

Kravet om at barnevernsinstitusjoner til enhver tid må ha forsvarlig bemanning og kompetanse og ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen, ut fra institusjonens målgruppe og mål- setting, er absolutt. Dette innebærer at selv om loven åpner for at Bufetat i enkelttilfeller kan gi unntak fra kravet om relevant bachelorutdanning jf. nedenfor, er det en klar forventing om at opp mot 50 % prosent av de ansatte i den enkelte institusjon og avdeling har relevant bachelorutdanning. Bufdir har utgitt «Anbefalinger om kompetanse og utdanning forbarneverninstitusjoner», som erstatter vårt tidligere brev av 20. februar 2007. Anbefalingene retter seg mot alle barnevern-institusjoner, eiere, driftere og godkjennings- og tilsynsmyndigheter.

Det går fram av anbefalingene punkt 3.1.1 at bachelorutdanninger som barnevernspedagog, sosionom/sosialt arbeid og vernepleiere er relevante bachelorutdanninger etter barnevernsloven § 10-16. Dette er utdanninger som etter tidligere rett ble ansett som «barnevernsfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse». Det fremgår videre av anbefalingene at minimum 50 % av de ansatte på institusjonen bør ha en av disse utdanningene og at opparbeidelse av slik kjernekompetanse bør være førende ved nyansettelser. Begrepet «bør» viser at anbefalingen ikke er ment å være absolutt.

I anbefalingene 3.1.2 nevnes eksempler på andre bachelorutdanninger som også vil kunne anses som relevante, for eksempel sykepleie, psykologi, pedagogikk og ergoterapi. Flere av disse ble tidligere ikke ansett som «barnevernsfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse», jf. vårt brev av 20. februar 2007.

Minstekravet om relevant bachelorutdanning innebærer at påbegynt utdanning ikke kan likestilles med fullført utdanning. Bufdir legger i anbefalingene likevel til grunn at studenter i veiledet praksis kan gå inn i institusjonens oppgaver med å gi barna forsvarlig omsorg og behandling, forutsatt at studentene får forsvarlig veiledning.

De nasjonale anbefalingene er ikke ment å gi en uttømmende oversikt over hva som kan anses som faglig relevant bachelorutdanning. Hvilke bachelorutdanninger som kan være relevante må vurderes opp mot institusjonens målgruppe og målsetting. I den konkrete vurderingen av om en bachelor-utdanning er relevant, må en derfor se hen til hvilken kompetanse institusjonen trenger for å oppfylle kravet om at institusjonen til enhver tid skal ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen, jf. barnevernsloven § 10-16 første ledd.

Mulighet for unntak fra kravet om relevant bachelorutdanning

Etter barnevernsloven § 10-16 første ledd, siste setning kan Bufetat i «særlige tilfeller» gi unntak fra kravet om relevant bachelorutdanning, forutsatt at institusjonen likevel oppfyller de generelle kravene til faglig forsvarlig bemanning og kompetanse og unntak heller ikke går på bekostning av institusjonens mulighet til å gi det enkelte barn forsvarlig omsorg og behandling⁽¹⁾.

Institusjonen eller institusjonseier må i hvert tilfelle der de mener unntak kan være aktuelt, søke Bufetat om dispensasjon. Søknaden må være begrunnet slik at Bufetat kan vurdere om vilkårene for unntak er oppfylt. Institusjonen eller institusjonseier må derfor begrunne hvorfor søknaden bør innvilges, herunder redegjøre for at institusjonen likevel vil oppfylle de generelle kravene til faglig forsvarlig bemanning og øvrige krav i lov og forskrift. Det forutsettes også at institusjonen redegjør for hvilken kompetanse som i tilfelle vil erstatte relevant bachelorutdanning.

Ifølge Prop. 133 L (2021-2021) side 346 og særmerknadene til bestemmelsen, er unntaksadgangen særlig begrunnet i at det i enkelte tilfeller kan være ønskelig at faglært personale suppleres med personell med en annen bakgrunn eller kompetanse. Dette kan eksempelvis være ansatte som ikke har som oppgave å drive miljøterapeutisk endringsarbeid, men som skal bidra med ulike former for aktivitetstilbud. Videre nevnes at en barnevernsinstitusjon kan ha behov for personell med dokumentert erfaring og kompetanse om kultursensitiv tilnærming i møte med ungdom.

I Bufdirs nasjonale anbefalinger går det fram at for å ivareta faglig kontinuitet i institusjonens arbeid og av hensynet til stabilitet i omsorgsarbeidet, kan personell som har opparbeidet en etablert tilknytning til en barneverninstitusjon før ikrafttredelsen av kompetansekravet, utgjøre et "særlig tilfelle". Dette kan for eksempel gjelde for personell med et midlertidig arbeidsforhold som venter på en forlengelse av arbeidskontrakten, eller som tidligere har arbeidet i en barnevernsinstitusjon i forbindelse med ferieavvikling. Det går videre fram at studenter som er i ferd med å gjennomføre en utdanning som er relevant for arbeid i en barnevernsinstitusjon også kan utgjøre et særlig tilfelle som omfattes av unntaksbestemmelsen. Arbeidsoppgavene studentene skal utføre må i tilfelle tilpasses deres faglige forutsetninger.

Lovforarbeidene og de nasjonale anbefalingene gir ingen uttømmende oversikt over i hvilke tilfeller unntak fra kravet om relevant bachelorutdanning i enkelttilfeller kan være aktuelt, jf. også departementets brev av 23. mai 2022. Unntak kan derfor etter en konkret vurdering også være aktuelt i andre tilfeller enn de som er nevnt i forarbeidene og de nasjonale anbefalingene, forutsatt at institusjonen likevel oppfyller øvrige krav i lov og forskrift.

Nedenfor gir vi noen eksempler på når unntak etter vårt syn kan være aktuelt, etter en konkret faglig vurdering av den enkelte dispensasjonssøknaden:

• Person med særlig relevant realkompetanse fra annen barnevernsinstitusjon

Kravet om relevant bachelorutdanning omfatter ikke ansatte som skifter arbeidssted tilknyttet samme arbeidsgiver, jf. Prop. 133 L (2020-2021) side 346. Dersom den ansatte skifter arbeidsgiver, gjelder kompetansekravet i utgangspunktet fullt ut.

Etter vårt syn kan det i enkelttilfeller utgjøre en særlig grunn til å fravike kravet om relevant bachelorutdanning der en med relevant realkompetanse fra en barnevernsinstitusjon, ønsker å skifte arbeidssted tilknyttet en annen arbeidsgiver. Unntak vil særlig kunne være aktuelt for personer som har arbeidserfaring av et visst omfang, som anses svært relevant for en stilling i en annen institusjon.

• Studenter og vikarer

I brev av 23. mai 2022 nevnt over, drøfter departementet om bruk av studenter og vikarer i visse situasjoner kan anses som et «særlig tilfelle» som kan gi grunnlag for unntak fra kravet om relevant utdanning på bachelornivå. For å ivareta den faglige kontinuitet i institusjonenes arbeid og av hensyn til stabiliteten i omsorgstilbudet, kan det være grunn til å vurdere unntak for kompetansekravet for personell som allerede før ikrafttredelsen av kravet hadde en etablert tilknytning til en barneverninstitusjon. Etter departementets vurdering kan slike situasjoner anses som et «særlig tilfelle» som kan gi grunnlag for å gi unntak for kravet om relevant bachelor, for eksempel ved bruk av studenter som er i ferd med å gjennomføre en utdanning som er relevant for arbeid i en barnevernsinstitusjon. Arbeidsoppgavene studentene skal utføre må tilpasses deres faglige forutsetninger. Det er også en grunnleggende forutsetning at ledelsen ved institusjonen utøver tilstrekkelig kontroll og styring, og at personellet som er omfattet av unntaket gis nødvendig veiledning og oppfølgning.

Bufdir mener det i enkelttilfeller og på samme vilkår, vil kunne være aktuelt med unntak fra kompetansekravet også for vikarer som ikke allerede har en tilknytning til institusjonen, men hvor unntak av andre grunner er godt faglig fundert. Det kan for eksempel være tilfelle for studenter som er i ferd med å gjennomføre en utdanning som er svært relevant for arbeid i en barnevernsinstitusjon.

• Mindre stillinger, spesielt ved tilsettinger av midlertidige stillinger, tilkallingsvikarer og ferievikarer.

Alle som rekrutteres til å utføre oppgaver under institusjonens omsorgsansvar og behandlingsansvar for beboerne omfattes av kompetansekravet, også deltidsansatte, nattevakter, midlertidig ansatte, vikarer mv. Når institusjoner benytter personell fra bemanningsbyråer og underleverandører, vil også de omfattes av kompetansekravet.

Institusjoner kan ha behov tilkallingsvikarer som kan møte på kort varsel ved plutselig sykdom eller andre uforutsette hendelser. Ofte vil slike vikarer bare delvis delta i det faglige arbeidet og da under veiledning av ansatte som fyller kompetansekravene. Etter vårt syn vil det i slike tilfeller kunne være aktuelt å gi unntak fra kravet for tilkallingsvikarer, utfra en konkret vurdering av vikarens kompetanse og arbeidsoppgaver om at det vil være faglig forsvarlig.

Oppfølgningen av barna i forbindelse med ferieavvikling om sommeren vil i større grad enn ellers i året bestå i å bistå institusjonen med ulike former for aktivitetstilbud og andre arbeidsoppgaver som faller utenom kompetansekravet. Etter vårt syn vil det kunne være aktuelt å gi unntak fra kompetansekravet for ferievikarer, utfra en konkret vurdering av vikarens kompetanse og arbeidsoppgaver om at det vil være faglig forsvarlig.

• Nattevaktstillinger – Våken nattevakt når hvilende bakvakt fyller kompetansekravet

Kompetansekravet er hovedsakelig begrunnet i behovet for kunnskap om miljøterapeutisk arbeid og forståelse for kompleksiteten i det faglige arbeidet med ungdommene. Selv om det kan være elementer av faglig arbeid også om natten, er dette virksomhet som i hovedsak skal foregå på dagtid.

Ut fra en vurdering av faglig forsvarlighet, vil det kunne være tilfeller der det vil kunne anses mer relevant med en annen kompetanse enn de som ligger i kompetansekravet. Det kan også være tilfeller der det vil kunne være tilstrekkelig at det er ett personell med relevant bachelorutdanning på vakt.

Etter vårt syn vil det kunne være aktuelt å gi unntak fra kompetansekravet i slike tilfeller, utfra en konkret vurdering av om vilkårene for unntak fra kompetansekravet er oppfylt.

• Unormalt stor og antatt midlertidig variasjon i etterspørselen etter enkelte typer institusjonsplasser

Etter innføringen av barnevernsreformen har det vært svingninger i etterspørselen etter institusjons- plasser. Dette gjelder særlig enkelte typer plasseringer, slik som akutt og behandling høy risiko for videre negativ utvikling.

I Prop 133 L (2020-2021) skriver departementet på side 346 at «Behovet for plassering i omsorgssentrene varierer mer enn behovet for plasser i barnevernsinstitusjonene. Det er derfor mer krevende å planlegge og dimensjonere kapasiteten i omsorgssentrene enn i institusjonene. I enkelte tilfeller kan det være behov for en svært rask, men antatt midlertidig oppbygning av tilbudet. I slike tilfeller kan det oppstå situasjoner der det ikke vil være praktisk mulig å oppfylle fastsatte krav til kompetanse. Departementet legger til grunn at dersom det skulle oppstå en situasjon der det er behov for en svært rask, men antatt midlertidig oppbygging av omsorgssentertilbudet, vil dette kunne regnes som et «særlig tilfelle» som omfattes av hjemmelen til å gi unntak fra fastsatte kompetansekrav.»

Også når det gjelder barnevernsinstitusjoner varierer behovet for plasser over tid. Dette gjelder generelt og er derfor en faktor som det må tas høyde for i dimensjoneringen av tilbudet.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid av uforutsette grunner foreligge et større behov for institusjonsplasser. Etter vårt syn vil et behov for en svært rask, men antatt midlertidig oppbygging av institusjonstilbudet i en slik situasjon også kunne anses som en særlig grunn som kan gi grunnlag for å gi unntak fra kompetansekravet.

Revisjon av Bufdirs nasjonale anbefalinger til kompetansekravet i barnevernsloven § 10-16

Bufdir vil så raskt som mulig justere våre nasjonale anbefalinger til kompetansekravet i barnevernsloven § 10-16 slik at disse er i samsvar med denne uttalelsen. Det vil samtidig vurderes om det også er behov for andre justeringer i anbefalingene.

Med hilsen

Charlotte Stokstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Ingrid Margrethe Hustad Hansen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Mottakerliste

• Barne- og familiedepartementet
• Regionene i Bufetat
• Landets statsforvaltere
• Barne- og familieetaten i Oslo
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Søknader fra kommunale og private institusjoner behandles av Bufetats enhet for godkjenning av barneverninstitusjoner (BEG). Bufetats regioner behandler søknader om unntak fra statlige institusjoner. Søknader for private og kommunale institusjoner i Oslo kommune behandles av Barne- og familieetaten (BFE) i kommunen.