Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barns partstatus og krav til samtykke ved MST-behandling

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Atferdssenteret, Att. Nina Tollefsen, Postboks 7053 Majorstuen, 0306 Oslo

[Barnevernloven § 4-4 tredje ledd.]

Vår ref: 2014/65114-2

Arkivkode: 340

Dato: 11.03.2015

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til e-post av 27. november 2014. For å sikre lik forståelse og praktisering av regelverket, ønskes det en vurdering av

  • barns partsstatus ved MST-behandling, og
  • når samtykke fra barnet må foreligge; når kommunen fatter vedtak eller når tiltaket igangsettes

1. Barns partsstatus ved MST-behandling

Etter gjeldende rett er hovedregelen at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 bare kan gjennomføres med samtykke fra de private parter. MST «Multisystemic Therapy» er et foreldrestøttene tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker. Etter barnevernloven § 6-3 andre ledd tredje punktum skal barnet alltid regnes som part i sak som gjelder «tiltak for barn med atferdsvansker». I forarbeidene til barnevernloven § 4-4 fremgår følgende:

«Etter barnevernloven § 6-3 skal barn regnes som part uavhengig av alder i « sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker.» Dersom barnet ikke gir sitt samtykke, vil altså fylkesnemndas vedtak være nødvendig uavhengig av barnets alder.»

Det betyr at barn ved MST-behandling alltid vil være part i saken, og kan gjøre sine partsrettigheter gjeldende. MST-behandling kan bare gjennomføres dersom barnet, uavhengig av alder, samtykker til tiltaket. Dersom barnet ikke samtykker, må kommunal barneverntjeneste legge saken frem for fylkesnemnda, som kan treffe vedtak om MST-behandling etter barnevernloven § 4-4 tredje ledd, tredje punktum:

«For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttene tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttene tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.»

Bakgrunnen for at vedtak om iverksetting av foreldrestøttene tiltak uten samtykke ble lagt til fylkesnemnda, var at slike avgjørelser av rettssikkerhetsmessige grunner burde undergis en særlig betryggende saksbehandling. Det var også rettssikkerhetsmessige hensyn som var begrunnelsen for at ble satt tidsramme for varigheten av slike tiltak.

2. Når barnets samtykke må foreligge; når kommunen fatter vedtak eller når tiltaket igangsettes

Forarbeidene til barnevernloven § 4-4 er uklar med hensyn til når samtykke fra barnet må foreligge. Det vises både til at samtykke må være innhentet før tiltak kan iverksettes, og til at vedtak fra fylkesnemnda er nødvendig om barnet ikke samtykker.

Prinsippet om at det ikke skal iverksettes mer inngripende tiltak enn nødvendig, tilsier at frivillige tiltak skal vurderes, og eventuelt forsøkes, før det fattes vedtak om å gjennomføre tiltak mot barnets vilje. Når kommunal barneverntjeneste skal treffe vedtak om MST-behandling som frivillig hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd, må barneverntjenesten ha vurdert om barnet har særlige behov for tiltaket, og om det foreligger samtykke fra partene til gjennomføring av tiltaket. Gjennomføring av foreldrestøttene hjelpetiltak som MST-behandling, krever samtykke både fra barnet og foreldre som har den daglige omsorgen for barnet. Barneverntjenestens vedtak etter § 4-4 annet ledd er et enkeltvedtak, hvor forvaltningsloven bestemmelser kommer til anvendelse. Det betyr blant annet at vedtaket skal grunngis og at det i begrunnelsen skal vises til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, jf. § forvaltningsloven §§ 24 og 25. Barnet kan også som part i saken, påklage vedtaket til fylkesmannen, jf. barnevernloven § 6-5 første ledd.

Dersom barnet ikke samtykker til MST-behandling, har ikke barneverntjenesten hjemmel til å iverksette tiltaket etter barnevernloven § 4-4 annet ledd. Som nevnt over kan vedtak om MST-behandling uten at det foreligger samtykke fra barnet, bare treffes av fylkesnemnda. Det betyr at barnets samtykke til MST-behandling må foreligge på vedtakstidspunktet.

Et samtykke fra barnet kan imidlertid når som helst trekkes tilbake skriftlig eller muntlig, og tiltaket må da avbrytes eller innstilles, inntil nytt samtykke gis. Gis ikke nytt samtykke, er det bare fylkesnemnda som kan treffe vedtak om MST-behandling mot barnets vilje.

Med hilsen

Hege Hovland Malterud (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Knudsen
seksjonssjef

Kopi:

  • Bufetats regioner
  • Alle fylkesembeter

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.