Utsatt iverksettelse av opphør av tvangstiltak i barnevernssaker

Til: Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger

[Forvaltningsloven § 42 og Tvisteloven § 36-9.]

Deres ref: 2014/11852

Vår ref: 2014/64554-8

Arkivkode: 30

Dato: 10.05.2017

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til brev fra Fylkesmannen i Rogaland av 26. november 2014 om utsatt iverksettelse i barnevernssaker etter tvisteloven kapittel 36. Problemstillingen er hvorvidt barneverntjenesten/kommunen har hjemmel til å holde et barn tilbake etter vedtak/dom som opphever tvangsvedtaket, frem til begjæring om utsatt iverksettelse er rettskraftig avgjort. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet oversendte problemstillingen til Barne- og likestillingsdepartementet i brev av 26. februar 2015, som oversendte problemstillingen videre til Justis- og beredskapsdepartement i brev av 19. mai 2015. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartement har i brev av 24. april 2017 besvart problemstillingen. Vi beklager at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen.

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartement (Lovavdelingen) viser til at hovedregelen i norsk rett er at et forvaltningsvedtak inntrer så snart vedtaket er fattet, og en dom som går ut på at et tvangstiltak skal opphøre, får virkning «straks», jf. tvisteloven § 36-9 første ledd. Hvor raskt slike tiltak rent praktisk kan avvikles vil likevel kunne bero på konkrete omstendigheter, herunder en vurdering av barnets beste. Tvangstiltak etter barnevernloven som er gjennomført, men som i følge vedtak eller dom skal opphøre, kan i visse situasjoner likevel opprettholdes i påvente av at en begjæring om utsatt iverksettelse behandles. Lovavdelingen viser til at problemstillingen oppstår i ulike situasjoner:

Etter barnevernloven § 7-24 kan kommunen kreve rettslig overprøving av et fylkesnemndsvedtak som går ut på at tvang skal opphøre. Fylkesnemnda kan beslutte å utsette iverksettelsen av vedtaket til det foreligger endelig dom, jf. forvaltningsloven § 42. Selv om fylkesnemnda har truffet et vedtak som går ut på at gjennomførte tvangstiltak skal opphøre, kan tiltaket likevel opprettholdes inntil fylkesnemnda har tatt stilling til en begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket. Fylkesnemnda må behandle en slik begjæring uten ugrunnet opphold. Dersom nemnda avslår begjæringen, bør en tilsvarende begjæring til tingretten fremmes og behandles omgående.

Kommunen kan også begjære utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak for retten, jf. tvisteloven § 36-2 tredje ledd. Hvis fylkesnemnda har truffet et vedtak som går ut på at gjennomførte tvangstiltak skal opphøre, kan tiltaket også opprettholdes inntil retten har tatt stilling til en begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket. Forutsetningen er at begjæring om utsatt iverksettelse fremmes og behandles uten ugrunnet opphold.

Hvis retten har avsagt en dom som går på at tvangsvedtaket skal opphøre, kan retten, dersom kommunen har fremmet slik påstand/begjæring før dommen er avsagt, bestemme å gi utsatt virkning (suspendere den foregrepne virkningen), jf. tvisteloven § 36-9 annet ledd første punktum. I forarbeidende fremgår det at dette kan være aktuelt i saker som gjelder tvang etter barnevernloven, f.eks. vil hensynet til ro og stabilitet i barnevernssaker være en tungtveiende grunn til å avvente flytting av barnet inntil endelig dom foreligger. Den rett som har avsagt dom på at tvangstiltak skal opphøre, kan imidlertid ikke gi dommen utsatt iverksettelse etter at dommen er avsagt.

Dersom en rett (underinstansen) har avsagt en dom som går på at tvangsvedtaket skal opphøre, kan likevel ankedomstolen bestemme at tvangsvedtaket skal stå ved lag til det foreligger rettskraftig avgjørelse i ankesaken, jf. tvisteloven § 36-10 annet ledd annet punktum. Etter tredje punktum kan ankedomstolen også omgjøre tingrettens avgjørelse etter tvisteloven § 36-9 annet ledd. I perioden etter underinstansens dom og frem til ankeinstansen avgjørelse, viser Lovavdelingen til at legalitetsprinsippet i utgangspunktet vil kreve tilstrekkelig hjemmel for å opprettholde tvangstiltakene i denne perioden, selv om dette utgangspunktet nok kan nyanseres noe i barnevernssaker. Dersom ankeinstansens avgjørelse foreligger kort tid etter at underinstansens dom er avsagt, vil en midlertidig opprettholdelse av et slikt tiltak representere et begrenset inngrep. På den annen side viser Lovavdelingen til at tvisteloven § 36-10 annet ledd annet punktum ikke i seg selv gir hjemmel for å opprettholde tvangstiltak i tilfeller der dommen skal ha virkning «straks» etter tvisteloven § 36-9 første ledd. Det kan likevel foreligge andre grunnlag for at tvangstiltak skal bestå en viss tid etter at det foreligger dom som går ut på at de skal opphøre, for eksempel fordi hensynet til barnet tilsier at tiltaket avvikles over noe tid.

Nærmere informasjon om de ulike situasjonene, hjemmelsgrunnlaget m.m. følger av vedlagte tolkningsuttalelsen fra Lovavdelingen. Direktoratet vil peke på at barneverntjenesten må gjøre en konkret vurdering av behovet for å begjære rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak eller anke av en dom. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i denne vurderingen.

Fylkesmannen i Rogaland opplyser i brev 26. november 2014 at Fylkesmannen i Buskerud har oversendt til Helsetilsynet spørsmål om utsatt iverksettelse kan ankes til lagmannsretten, og fylkesmannens kompetanse til å gi pålegg i slike saker. Fylkesmannen ønsker i den forbindelse at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet foretar nødvendige avklaringer med Helsetilsynet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har vært i kontakt med Helsetilsynet, som opplyste i brev av 19. desember 2014 at de vil avvente ovennevnte lovtolkning før de besvarer spørsmålet om fylkesmannens kompetanse som tilsynsmyndighet i saker som verserer for rettsapparatet.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef

Hanne S. Børing
seniorrådgiver

Vedlegg: Tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartement av 24. april 2017

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Barneombudet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmennene/Alle landets fylkesmannsembeter
• Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
• Landets fylkesnemnder/Alle landets fylkesnemnder
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieenheten, Oslo kommune