Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Vurdering av om det skal treffes enkeltvedtak som en del av oppfølgingen etter omsorgsovertakelse m.m

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Statsforvalteren i Oslo og Viken, Postboks 325, 1502 Moss

Vår ref.: 2023/64483-2

Dato: 13.10.2023

Vi viser til henvendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken datert 04.07.2022, hvor Statsforvalteren ber om Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin vurdering av om det skal fattes enkeltvedtak som en del av oppfølgingen etter omsorgsovertakelse for fosterhjemsplasserte barn og biologiske foreldre. Statsforvalteren stiller også spørsmål om hvordan vedtak om advokatutgifter skal hjemles utenfor en undersøkelse, eksempelvis ved plasseringer etter tidligere barnevernlov § 4-12 eller barnevernloven § 4-24 (etter at saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstol).

Statsforvalteren spør i tillegg om tidligere barnevernlov § 6-3 a kommer til anvendelse når barnevernstjenesten fatter vedtak om oppfølging etter § 4-16.

Ny barnevernslov trådte i kraft 1. januar i år, og vår uttalelse tar derfor utgangspunkt i ny barnevernslov.

Bufdir beklager at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen.

1. Statsforvalterens vurdering

Statsforvalterens vurdering er at tiltak etter barnevernloven utløser rettigheter og plikter for foreldrene, og at det derfor bør treffes enkeltvedtak om tiltak som settes inn i oppfølgingen av foreldrene og barn. Statsforvalteren peker på barnevernloven §§ 4-4 annet ledd, 6-1 og 4-16 som aktuelle hjemler for vedtaket, men konkluderer ikke med hva de mener er riktig rettsgrunnlag. Når det gjelder oppfølgingstiltak rettet mot barnet, peker statsforvalteren på at det er et særskilt spørsmål hvem som har partsrettigheter og dermed rett til å klage på vedtaket.

Statsforvalteren stiller videre spørsmål om det kun er for noen type tiltak det skal treffes vedtak, og eventuelt «hvor grensen går» for når det skal gjøres. Statsforvalteren viser til at det etter en omsorgsovertakelse kan settes inn tiltak av ulikt omfang og stiller spørsmål om det kun er for noen typer tiltak det skal treffes vedtak.

2. Rettslig grunnlag

2.1. Hjelpetiltak

Barnevernsloven § 3-1

Etter barnevernsloven § 3-1 skal barnevernstjenesten, når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, tilby og sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.

At hjelpetiltak etter barnevernsloven, i tillegg til å omfatte tiltak som går direkte på barnets behov, også skal omfatte tiltak som går ut på å bedre foreldrenes omsorgsevne, er understreket i Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven.1

Det er presisert i forarbeidene til barnevernloven2 at økonomisk stønad ikke skal ytes som erstatning for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I Prop. 106 L uttales følgende om bruk av økonomisk stønad; "Departementet er (...) av den oppfatning at å yte økonomisk stønad til utsatte barn og unge og deres familier er en oppgave som fortrinnsvis ligger hos arbeids- og velferdsforvaltningen."3

Barnevernsloven § 8-1

Etter at et vedtak om hjelpetiltak er iverksatt, skal barnevernstjenesten følge med på hvordan det går med barnet og foreldrene. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Dette står i barnevernsloven § 8-1 første ledd.

Når barnevernstjenesten treffer vedtak om hjelpetiltak, skal den utarbeide en plan for tiltakene og for oppfølgingen av barn og foreldre. Planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, hva de skal inneholde, og hvor lenge de er ment å vare. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Dette står i barnevernsloven § 8-1 annet ledd.

Departementets retningslinjer om hjelpetiltak4

I departementets retningslinjer om hjelpetiltak punkt 2.2 fremgår det at hjelpetiltak i utgangspunktet skal gis i hjemmet der barnet bor. Dersom barnet bor i fosterhjem eller institusjon etter vedtak om omsorgsovertakelse, må det forutsettes at barnet ikke vil være i en slik situasjon at det har et særlig behov for hjelpetiltak. Videre fremgår det at i disse tilfellene har barnevernstjenesten en selvstendig plikt til å ivareta barnets behov for nødvendig omsorg, hjelp og oppfølging.

I departementets retningslinjer om hjelpetiltak punkt 4.3.5 fremgår det at barnevernstjenesten kan yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet. Økonomisk stønad kan gis til konkret hjelp for barnet i enkelte tilfeller, for eksempel som tilskudd til fritidsaktiviteter, ferieopphold o.l. Departementet understreker likevel at slik stønad ikke skal ytes som erstatning for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet viser i retningslinjene til at dette er presisert i forarbeidene til barnevernloven, og at det derfor ikke bør ytes stønad til dekning av husleie, strøm, telefon eller andre utgifter til familiens livsopphold etter barnevernloven. Økonomisk stønad etter barnevernloven kan bare ytes som hjelpetiltak for barnet direkte. Stønaden må derfor ha et konkret formål som kommer barnet til gode, og skal ikke dekke livsnødvendige behov verken for barnet eller familien. Det vises i retningslinjene til uttalelsene i Prop. 106 L om at å yte økonomisk stønad til utsatte barn og unge og deres familier er en oppgave som fortrinnsvis ligger hos arbeids- og velferdsforvaltningen, og at det derfor er viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med arbeids- og velferdsforvaltningen.

Departementets brev av 21.10.94 - Klage over tiltak etter barnevernloven § 4-4 (§ 3-1 etter ny barnevernslov)

I brev fra 1994 uttaler departementet at barn som er under barnevernets omsorg og som har partsrettigheter, bør ha muligheten til å fremme søknad om økonomisk støtte etter barnevernloven, og at avgjørelsen må ses som et enkeltvedtak. Departementet uttaler videre at en slik sak bør kunne behandles etter barnevernloven § 4-4 selv om barnet bor i fosterhjem og at barnevernets vedtak dermed kan påklages til fylkesmannen. Departementet presiserer at økonomisk stønad ikke skal ytes som erstatning for økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven, men at den bare kan ytes som hjelpetiltak til barnet, for eksempel til dekning av fritidsaktiviteter.

Departementets brev av 03.05.1996 – Tiltak under omsorg – klageadgang

I departementets brev fra 1996 uttaler departementet at når barnet er under barnevernets omsorg, men ikke har partsrettigheter, er det barnets foreldre som i kraft av foreldreansvaret som bør kunne søke om økonomisk støtte til fosterbarnet eller fremme klage på et eventuelt avslag om økonomisk støtte til barnet.

2.2. Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernsloven § 8-3

Etter barnevernsloven § 8-3 skal barnevernstjenesten etter en omsorgsovertakelse følge opp barnet. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Videre skal barnevernstjenesten følge opp foreldrene. Barnevernstjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og den skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Dersom hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, eller om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves. Så snart som mulig etter at barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

I NOU 2016: 165 s. 194 slås det fast at barnevernets planer ikke er enkeltvedtak. Det uttales følgende i forbindelse med dette: «Planbestemmelsene «representerer en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform i barnevernet. At arbeidet er systematisk betyr at det er preget av en bevisst refleksjon, at det er en meningsfull og logisk sammenheng mellom de ulike elementene i arbeidet, at arbeidet følger en hensiktsmessig framdrift og at nødvendige justeringer foretas underveis. […] Ved at planene er skriftlige synliggjør de arbeidet og gir dermed mulighet for innsyn, diskusjoner og justeringer».

At de de ulike planene ikke er enkeltvedtak fremgår også av departementets veileder om tiltaksplaner og omsorgsplaner fra 20066.

Avgjørelser fra Høyesterett og EMD7

Høyesterett uttalte i storkammeravgjørelsen HR-2020-661-S at det er særlig viktig å følge prinsippene om myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening, blant annet ved konkrete og grundige vurderinger om tilstrekkelig samvær og hjelpetiltak. Blant annet med henvisning til barnevernloven § 4-16 om oppfølging etter omsorgsovertakelse, uttalte Høyesterett at den overordnede målsettingen er å oppnå tilbakeføring – gjenforening – av barn og foreldre, og at dette innebærer at alle omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som midlertidige. Høyesterett uttaler blant annet at staten «har en positiv plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes». Ifølge Høyesterett må dette «innebære at myndighetene kontinuerlig følger utviklingen» og for dette er «[s]amvær og hjelpetiltak (…) viktig». Høyesterett viser til at EMD i flere saker har konstatert krenkelse av EMK artikkel 8 fordi myndighetenes beslutningsgrunnlag eller begrunnelse ga inntrykk av at de hadde gitt opp gjenforeningsmålet, og at for eksempel sjeldent samvær uten den nødvendige kvalitet eller utilstrekkelige hjelpetiltak kan føre til at situasjonen festner seg («cementing the situation»).

2.3. Saksbehandlingsregler

Barnevernsloven § 12-1

Etter barnevernsloven § 12-1 første ledd, gjelder forvaltningsloven med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven. Etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, fremgår det at et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. At en beslutning er å anse som et enkeltvedtak innebærer blant annet at beslutningen skal følge særskilte saksbehandlingsregler, samt at vedtaket kan påklages av sakens parter, se forvaltningsloven kapittel IV-VI.

Barnevernsloven § 1-4

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter barnevernsloven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette står i barnevernsloven § 1-4 første ledd.

Barnevernsloven § 12-5

Det skal fremgå av barnevernets vedtak hva som er barnets mening, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket, jf. barnevernsloven 12-5. Det følger av forarbeidene til tilsvarende bestemmelse i tidligere barnevernlov8 at bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning jf. barnevernsloven § 1-4.

Barnevernsloven § 14.7

I saker som skal behandles av nemnda, skal nemnda oppnevne advokat for de private partene, jf. barnevernsloven § 14-7 annet ledd. Etter Lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) § 17 har de private partene rett til fri sakførsel uten behovsprøving.

3. Bufdirs vurdering

3.1. Om det skal fattes enkeltvedtak som en del av oppfølgingen etter omsorgsovertakelse for fosterhjemsplasserte barn og biologiske foreldre

Det første spørsmålet er hvilken hjemmel som skal benyttes når det besluttes oppfølgingsaktiviteter overfor barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Spørsmålet er etter Bufdirs vurdering om beslutningen skal hjemles i barnevernsloven § 3-1 om hjelpetiltak eller i § 8-3 om oppfølging etter vedtak om omsorgsovertakelse.

Bufdir kan ikke se at spørsmålet er løst uttrykkelig, verken i lov, forarbeider eller juridisk litteratur. Vi mener imidlertid at både lovens ordlyd og systematikk tilsier at hjelpetiltak er noe som settes inn i en familie før omsorgsovertakelse. Departementets retningslinjer om hjelpetiltak, hvor det forutsettes at barnet ikke vil ha et særlig behov for hjelpetiltak når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for det, taler etter vårt syn også for en slik løsning. Denne løsningen innebærer at det ikke skal utarbeides en egen plan for tiltak som settes inn som en del av oppfølgingen av barn og foreldre. Vi mener det er mer hensiktsmessig at oppfølgingen framgår av plan tilknyttet selve omsorgsovertakelsen.

Hjelp barnevernstjenesten gir til barn og foreldre, som settes inn etter en omsorgsovertakelse, mener vi det er naturlig å anse som en del av barnevernstjenesten oppfølging av barnet og foreldrene, jf. barnevernsloven § 8-3. Vi viser til ordlyden i denne bestemmelsen hvor det blant annet heter at barnevernstjenesten skal følge opp både barnet og foreldrene samt følge med på med på hvordan barnet og foreldrene utvikler seg. Barnevernstjenesten skal videre systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket. Barnevernstjenesten skal også kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Oppfølging av foreldrene er altså noe som skal gis og som dermed, etter Bufdirs vurdering, inngår som en del av vedtaket om omsorgsovertakelse.

3.2. Om beslutningen om at det skal settes inn et oppfølgingstiltak overfor barn og foreldre skal treffes ved et enkeltvedtak

Spørsmålet er så om beslutningen om at det skal settes inn et oppfølgingstiltak overfor barn og foreldre skal treffes ved et enkeltvedtak.

Oppfølging av foreldre

Barnevernstjenesten har etter barnevernsloven § 8-3 et ansvar for å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Det fremgår ikke av bestemmelsen om det skal treffes enkeltvedtak.

Utgangspunktet er at avgjørelser som treffes under utøving av offentlig myndighet som er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer er å anse som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og b. Det er ikke tvilsomt at barnevernstjenestens ansvar for og myndighet til å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse, jf. § 8-3, er utøving av offentlig myndighet. Det er heller ikke tvilsomt at avgjørelser om oppfølging av foreldre gjelder en eller flere bestemte personer. I spørsmålet om det foreligger en avgjørelse skilles det mellom realitetsavgjørelser og avledede- eller prosessledende avgjørelser. En avgjørelse vil være bestemmende når den er bindende, men den trenger ikke være endelig.

Barnevernstjenestens ansvar for å «følge med på foreldrenes situasjon og utvikling» etter § 8-3 er etter Bufdirs syn ikke realitetsavgjørelser som er bestemmende for rettigheter eller plikter. Det samme gjelder barnevernstjenestens ansvar for å gi generell og individuell veiledning om barnevernssaken og foreldrenes rettigheter.

Det fremgår av § 8-3 at barnevernstjenesten kort tid etter en omsorgsovertakelse skal kontakte foreldrene og gi dem «tilbud om veiledning og oppfølging». I forarbeidene til ny barnevernslov (Prop. L (2020-2021)) er det fremhevet at barnevernstjenesten aktivt skal arbeide for å styrke foreldrenes omsorgsevne, for eksempel ved å «tilby råd og veiledning eller sette inn andre foreldrestøttende tiltak». Barnevernstjenesten skal også legge til rette for gode samvær, for eksempel ved å gi «foreldrene tilbud om råd og veiledning i tilknytning til gjennomføringen av samværene». Også Høyesterett har i HR-2020-661-S fremhevet statens plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes, og at de kan gjenforenes og at samvær og hjelpetiltak i denne sammenheng er viktig.

Det innebærer at barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen av foreldre etter § 8-3 skal tilby råd og veiledning eller andre foreldrestøttende tiltak. Avgjørelser om å tilby foreldre tiltak i form av råd og veiledning, eller andre foreldrestøttende tiltak, vil etter Bufdirs vurdering være realitetsavgjørelser som er bestemmende for foreldrenes rettigheter. Det er avgjørelser som får betydning for foreldrenes tilgang på ytelser fra det offentlige. Bufdir mener derfor barnevernstjenestens tilbud om foreldrestøttende tiltak etter § 8-3 er å anse som enkeltvedtak, som dermed skal begrunnes og kan påklages til statsforvalteren.

Selve planen om oppfølging av omsorgsovertakelse kan ikke påklages. Barnevernstjenesten har etter § 8-3 plikt til å følge opp foreldre etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Det er imidlertid opp til barnevernstjenesten å vurdere og beslutte hva en slik oppfølging skal bestå av. Foreldre kan be om konkrete barnevernstiltak som en del av oppfølgingen, men foreldre har ikke krav på spesifikke tiltak. Barnevernstjenestens vedtak om tiltak skal begrunnes. Statsforvalter kan ved en klage vurdere om tilbudet om tiltak er egnet til å ivareta formålet med oppfølgingen og om tilbudet er forsvarlig. Det fremgår av loven at dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. I Prop. 133 L er det vist til at barnevernstjenesten må vurdere om den har egnede tiltak til rådighet eller om det er nødvendig å involvere andre instanser, for eksempel spesialisthelsetjenesten eller NAV. Familievernkontorene er også en relevant instans. Barnevernstjenesten har etter § 8-3 en løpende plikt til å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse, også når de mottar hjelp fra andre instanser.9 Bufdir legger til grunn at tiltak som barnevernstjenesten tilbyr foreldre etter akuttvedtak eller vedtak om opphold i atferdsinstitusjon, også vil regnes som enkeltvedtak.

Oppfølging av barnet

Når det gjelder oppfølging av barnet er Bufdirs vurdering at de fleste oppfølgingsaktiviteter vil være en følge av barnevernstjenestens omsorgsansvar for barnet, og at det derfor ikke er naturlig å anse aktivitetene som selvstendige ytelser eller tjenester etter barnevernsloven. Vi mener derfor at det ikke skal treffes enkeltvedtak om oppfølgingsaktiviteter som gjelder barnet. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det dreier seg om et tiltak som barnet søker om. Vi viser i denne forbindelse til departementets uttalelse om at barn som er under barnevernets omsorg og som har partsrettigheter, bør ha muligheten til å fremme søknad om økonomisk støtte etter barnevernloven, og at avgjørelsen må ses som et enkeltvedtak, jf. departementets brev av 21.10.94.

3.3. Advokatutgifter

Spørsmålet er hvordan vedtak om advokatutgifter skal hjemles utenfor en undersøkelse, eksempelvis ved plasseringer etter barnevernsloven § 5-1eller barnevernsloven § 6-2 (etter at saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstol).

Direktoratet har i en tidligere tolkningsuttalelse10 uttalt at dekning av advokatutgifter kan anses som en form for økonomisk stønad, og at barnevernstjenesten kan dekke advokatutgifter som et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4. Hovedregelen er likevel at foreldre som ønsker å la seg bistå av advokat i andre barnevernssaker enn de som behandles av fylkesnemnda, må dekke utgiftene selv. Barnevernstjenesten bør, som det klare utgangspunkt, være forsiktig med å yte tiltak som er ment regulert gjennom annet lovverk. Dekning av advokatutgifter kan likevel, etter en konkret vurdering være nødvendig for å ivareta barnets behov.

I tråd med det som er sagt over, mener direktoratet at et vedtak om å få dekket utgifter til advokatbistand etter vedtak om omsorgsovertakelse må hjemles i § 8-3, da vi anser dette som en del av oppfølgingen av foreldrene. Det samme må gjelde ved plassering etter barnevernsloven § 6-2, jf. barnevernsloven § 8-4 om oppfølging av plasseringer etter §§ 6-1 og 6-2.

3.4. Skal barnets mening fremgå av vedtak om oppfølging av foreldre?

Etter barnevernsloven § 12-5 skal det fremgå av barnevernets vedtak hva som er barnets mening, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert, skal også fremgå av vedtaket.

Det følger av forarbeidene at denne bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning, jf. barnevernsloven § 1-4. Det fremgår av barnevernsloven § 1-4 at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Etter vår vurdering må det ved spørsmålet om barnets mening skal innhentes og fremgå av vedtaket, foretas en konkret vurdering av om vedtaket berører barnet. Dette kan stille seg ulikt for ulike tiltak som settes inn i forbindelse med oppfølging av foreldre. Bufdirs vurdering er videre at barnets medvirkningsrett ikke kan forstås på en slik måte at barnet nødvendigvis må uttale seg om alle sider ved et vedtak eller en avgjørelse.

Med hilsen

Charlotte Stokstad
avdelingsdirektør

Ane Riiber Bergene
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Statsforvalteren i Innlandet
  • Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  • Statsforvalteren i Rogaland
  • Statsforvalteren i Trøndelag
  • Statsforvalteren i Nordland
  • Statsforvalteren i Troms og Finnmark
  • Barne- og familiedepartementet
  • Statens Helsetilsyn
  • Barneverns- og helsenemnda i Vestfold og Telemark
  • Barneverns- og helsenemnda i Troms og Finnmark
  • Barneverns- og helsenemnda i Oslo og omegn
  • Barneverns- og helsenemnda i Møre og Romsdal
  • Barneverns- og helsenemnda i Buskerud og omegn
  • Barneverns- og helsenemnda i Vestland
  • Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag
  • Barneverns- og helsenemnda i Rogaland
  • Barneverns- og helsenemnda i Nordland
  • Barneverns- og helsenemnda i Innlandet
  • Barneverns- og helsenemnda i Agder
  • Barneverns- og helsenemnda i Østfold
  • Barneverns- og helsenemnda
  • Region midt
  • Region nord
  • Region vest
  • Region sør
  • Region øst
  • Oslo kommune Barne- og familieetaten
  • Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
  • Barneombudet
  • KS – Kommunesektorens organisasjon
  • Statsforvalteren i Agder
  • Statsforvalteren i Vestland
  • Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Referanser

  1. Se side 148.
  2. Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) side 33.
  3. Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven, side 151.
  4. Rundskriv Q-0982, 06.04.2016.
  5. NOU 2016: 16 - Ny barnevernslov — Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.
  6. Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten – en veileder (2006), side 31.
  7. Se omtale i Prop. 133 L side 281.
  8. Prop. 169 L (2016-2017), se merknad til § 6-3.
  9. Se nærmere omtale i Prop 133 L (2020-2021) s. 290-291. Side 3.
  10. 2017-06-26. 54182-2/2017. Dekning av advokatutgifter – barnevernloven § 4-4.