Barnevernloven § 6-7 tredje ledd – unntak fra barnevernets taushetsplikt

Til: Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger

[Barnevernloven § 6-7 tredje ledd.]

Deres ref: 2014/4383

Vår ref: 2014/63440-3

Arkivkode: 31

Dato: 29.01.2015

Vi viser til brev av 26. november 2014 hvor Fylkesmannen i Rogaland ber Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om en vurdering av hvordan unntakene fra taushetsplikten i barnevernloven § 6-7 tredje ledd skal forstås. Fylkesmannen ønsker belyst hvorvidt det er adgang til å gi privatpersoner eller private arbeidsgivere opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Fylkesmannen viser til at enkelte foreldre som har mistet omsorgen for egne barn i dag jobber i yrker hvor de har et stort omsorgsansvar for andres barn. Eksempelvis vil dette være stillinger som «dagmamma» eller assistent i en barnehage. En omsorgsovertagelse kan være begrunnet i alvorlige forhold som vold eller overgrep mot egne barn, og barneverntjenesten kan derfor ønske å videreformidle taushetsbelagte opplysninger for å sikre at berørte barn mottar forsvarlig omsorg. I henvendelsen reises det spørsmål om hvorvidt nødrett kan være et mulig hjemmelsgrunnlag for å gi slik informasjon.

Barnevernets taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt følger av barnevernloven § 6-7 første og annet ledd, jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder for alle som arbeider i eller har et oppdrag for barnevernet. Barneverntjenesten mottar en rekke personlige og sensitive opplysninger om både barn og foreldre, og reglene om taushetsplikt skal hindre unødvendig spredning av slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder alle opplysninger om personlige forhold, uavhengig av om de har et sensitivt innhold eller ikke. Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som vil kunne bidra til å avsløre hvilke familier som har hatt kontakt med eller mottatt hjelp fra barneverntjenesten. Taushetsbelagte opplysninger skal ikke videreformidles, og bestemmelsen innebærer en plikt for barneverntjenesten til aktivt å forhindre at uvedkommende får tilgang til slike opplysninger. Brudd på taushetsplikten kan etter straffeloven § 121 medføre en fengselsstraff på inntil 6 måneder.

Dersom den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for andre, oppheves taushetsplikten så langt som samtykket gjelder, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Dersom ansatte i barneverntjenesten skal kunne videreformidle taushetsbelagte opplysninger uten et slikt samtykke, må det være en hjemmel for dette i lovverket. Det følger av barnevernloven § 6-7 tredje ledd at det kan gis opplysninger til andre forvaltningsorgan når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreårige sine oppgaver. Det er også anledning til å gi informasjon for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse til andre forvaltningsorgan. Det følger av forvaltningsloven § 1 at et forvaltningsorgan vil være «et hvert organ for stat eller kommune». Som en hovedregel vil ikke en privat virksomhet anses som et forvaltningsorgan.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil understreke at taushetsplikten er viktig for å kunne skape et tillitsforhold mellom barneverntjenesten og familier som vil kunne ha behov for hjelp fra barnevernet. Et slikt tillitsforhold er en forutsetning for åpenhet, dialog og et godt samarbeid.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Selv om barnevernloven § 6-7 tredje ledd åpner for å gi taushetsbelagte opplysninger til andre forvaltningsorganer, er det et krav om at det må foretas en konkret vurdering av om dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreårige sine oppgaver. Eksempelvis kan barneverntjenesten, dersom den har fått opplysninger om sviktende omsorgsevne hos en forelder som også er ansatt i en barnehage, ikke uten videre gi disse opplysningene til ledelsen i barnehagen. Dette gjelder selv om barneverntjenesten har en bekymring for om vedkommende er egnet til å jobbe i barnehage. Opplysninger kan heller ikke gis ut fra betraktninger om at informasjonsflyten vil kunne fremme barneverntjenestens generelle oppgaver og samfunnsoppdrag. Kun dersom det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver overfor det enkelte barn kan det gis slik informasjon. Det vil for eksempel være adgang til å gi skoler og barnehager taushetsbelagte opplysninger dersom barnverntjenesten, etter en konkret vurdering, finner at dette er nødvendig for å sørge for en tilfredsstillende omsorgssituasjon for et barn som får oppfølgning av barneverntjenesten.

Det kan likevel tenkes situasjoner der barneverntjenesten har opplysninger om foreldre som har omfattende omsorgsoppgaver for andres barn som er av så alvorlige karakter at det vil være lovlig og nødvendig å videreformidle disse opplysningene. Vi tenker her i første rekke på opplysninger om seksuelle overgrep eller andre alvorlige overgrep mot barn. Barnevernloven § 6-7 tredje ledd åpner for å videreformidle opplysninger til andre forvaltningsorgan når det er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dette er en nødrettslignende unntaksbestemmelse, og barneverntjenesten må vurdere hvorvidt det er nødvendig å formidle taushetsbelagte opplysninger for å forbygge alvorlig helseskade hos de berørte barn. Muligheten til å forebygge tap av liv eller alvorlige helseskader er i slike tilfeller overordnet hensynet til taushetsplikten.

Opplysninger til privatpersoner eller andre private arbeidsgivere

Det er ingen unntak i barnevernloven som åpner for formidling av taushetsbelagte opplysninger til privatpersoner eller private arbeidsgivere som ikke kan anses som et forvaltningsorgan. Barnevernloven har ingen bestemmelse tilsvarende helsepersonelloven § 23 nr. 4 som gir adgang til å videreformidle opplysninger når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre».

Det følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2 at barneverntjenesten uten hensyn til taushetsplikten vil kunne bruke opplysninger for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Opplysninger om foreldres omsorgsevne vil imidlertid være innhentet for å vurdere barnets omsorgssituasjon, og eventuelle tiltak for å bidra til en positiv endring i barnets omsorgssituasjon. Bekymring for hvordan foreldrenes omsorgsevne påvirker andre barn i en arbeidssituasjon vil ikke ligge innenfor det formål opplysningene er innhentet for.

Forvaltningsloven § 13 b nr. 2 gir derfor ikke adgang for barneverntjenesten til å videreformidle sine bekymringer i en slik situasjon.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil peke på at alle etter straffeloven § 139 har plikt til å anmelde eller på annen måte avverge de alvorlige forbrytelser som er nevnt i bestemmelsen. Forbrytelsene som er omfattet er blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbruk av fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, samt voldtekt, grov legemsbeskadigelse og drap av barn eller voksne. Den primære avvergingshandlingen vil være anmeldelse til politiet, men avverging kan også skje «på annen måte» ved formidling av opplysninger. Avvergningsplikten gjelder der det er sannsynlig at de alvorlige straffbare handlinger vil bli begått i nær fremtid, og den gjelder uten hensyn til lovbestemt taushetsplikt.

Straffeloven § 47 er den eneste generelle lovfestede nødrettsbestemmelsen vi har i norsk rett, men utenfor strafferettens område antas det å eksistere rettsregler om nødrett på et ulovfestet grunnlag. Nødrett vil kunne være et rettslig grunnlag for å videreformidle taushetsbelagte også til privatpersoner eller private arbeidsgivere som ikke kan anses som forvaltningsorgan når det er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Bruken av nødrett skal begrenses til situasjoner som innebærer en akutt og konkret trussel mot andre menneskers liv og helse.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil avslutningsvis bemerke at det ikke nødvendigvis er slik at man er uegnet til å jobbe som dagmamma eller å være ansatt i en barnehage selv om man har mistet omsorgen for egne barn. Direktoratet har imidlertid merket seg Fylkesmannens ønske om at det gjøres en vurdering av om unntakene fra reglene om taushetsplikt og barneverntjenestens rolle i disse situasjonene er hensiktsmessig utformet.

Med hilsen

Therese Rieber-Mohn
seksjonssjef

Anders Henriksen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Alle fylkesmannsembeter
• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens helsetilsyn