Barnevernloven § 4-6 annet ledd – plassering i familie eller nettverk

[Til] Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 Bergen

[Barnevernloven § 4-6 annet ledd.]

Deres ref: 2014/13979621

Vår ref: 2014/64408-2

Arkivkode: 31

Dato: 14.01.2015

Vi viser til brev av 26. november 2014 hvor fylkesmannen i Hordaland ber Barne-, ungdoms og familiedirektoratet om en vurdering av om barneverntjenesten har en plikt til å vurdere barnets familie og nære nettverk som plasseringssted når det er nødvendig å fatte et vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd. Dersom barnevernet har en slik plikt anmodet fylkesmannen om en vurdering av omfanget av denne plikten.

Barnevernloven § 4-6 annet ledd gir barneverntjenesten hjemmel til umiddelbart å plassere et barn utenfor hjemmet dersom det er en fare for at barnet vil kunne bli vesentlig skadelidende av å forbli i hjemmet. Det må i disse tilfellene foretas en risikoavveining, og det må vurderes om skaderisikoen for barnet kan elimineres helt eller reduseres til et akseptabelt nivå ved at det settes inn hjelpetiltak i hjemmet. Dersom foreldrene samtykker og det er forsvarlig kan en akuttplassering unngås ved en frivillig plassering utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven § 4-4. Plassering i familie og nettverk vil kunne bidra til at foreldrene samtykker til en slik plassering, og et slikt vedtak vil normalt oppleves som mindre inngripende. En slik løsning vil også kunne være til barnets beste.

Barneverntjenestens plikt til å vurdere fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk

Det følger av Forskrift om fosterhjem av 18. desember 2003 nr. 1659 § 4 annet ledd at barneverntjenesten alltid plikter å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Barnevernloven definerer fosterhjem som «private hjem som tar i mot barn til oppfostring» etter vedtak med hjemmel i barnevernloven §§ 4-4, 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd.

Plikten til å vurdere familie og nære nettverk innebærer at barneverntjenesten skal kartlegge muligheten for en slik plassering. Det følger også av forskriftens § 4 fjerde ledd at barnets foreldre om mulig skal gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem, og foreldrenes mening skal tas med i barneverntjenestens vurdering. Forskriftens § 4 fjerde ledd pålegger også barneverntjenesten en plikt til å informere barn over 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnet skal gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges, og barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

I retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004 understreket departementet at plikten til å vurdere plassering i familie eller nære nettverk både gjelder der noen i barnets familie eller nære nettverk selv har bedt om å bli vurdert som mulig fosterhjem, og der det ikke har blitt fremsatt noe slikt ønske. Barnverntjenesten har med andre ord en selvstendig plikt til å undersøke mulighetene for en slik plassering. Departementet uttalte imidlertid at barneverntjenesten ikke skal bruke mye tid på å kartlegge barnets familie eller nære nettverk der det er åpenbart at disse av faglige grunner eller av hensyn til barnets beste ikke vil kunne godkjennes som fosterforeldre.

Plassering i familie eller nære nettverk ved akuttplassering

Dersom det er nødvendig å fatte et vedtak med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd oppstår spørsmålet om barneverntjenesten har en plikt til å vurdere plassering i familie eller nære nettverk?

Forskrift om fosterhjem av 18. desember 2003 nr. 1659 § 1 henviser til barnevernloven § 4-22. Ordlyden i barnevernloven § 4-22 første ledd omfatter ikke plasseringer som foretas med hjemme i barnevernloven § 4-6 annet ledd. Det fremgår heller ikke klart av barnevernloven hvilke plasseringsalternativer som er aktuelle ved en slik plassering. I Ot. prp. nr. 44 (1991-92) side 35 er det imidlertid vist til at akuttplasseringer med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd må skje innenfor lovforslagets plasseringsalternativer jf. barnevernloven § 4-14. Lovgiver har med andre ord forutsatt at barn som plasseres akutt i private hjem skal plasseres i fosterhjem, og at det i utgangspunktet gjelder de samme krav til disse hjemmene som til andre fosterhjem.

Barnevernloven § 4-1 første ledd forplikter barneverntjenesten til å finne tiltak som er til barnets beste. Av bestemmelsens andre ledd fremgår det også at det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. I enkelte saker vil en plassering i familie eller nettverk kunne bidra til dette. Vurderingen av hva som vil være til barnets beste vil være sentral når barneverntjenesten skal ta stilling til om barnet skal plasseres i familie eller nære nettverk eller i et ordinært fosterhjem. Dette gjelder både etter et vedtak om omsorgsovertagelse og ved en akuttplassering.

Barneverntjenesten har derfor så langt det er mulig i den aktuelle situasjon en plikt til å kartlegge og vurdere mulighetene for en plassering i familie og nære nettverk. Slike undersøkelser kan unnlates dersom det av faglige grunner eller av hensyn til barnets beste er åpenbart at familie eller nettverk ikke vil kunne godkjennes som plasseringssted.

I motsetning til plassering i fosterhjem etter et vedtak om omsorgsovertagelse er det ved en akuttplassering nødvendig å plassere barnet umiddelbart. Det kan være slik at barneverntjenesten ikke har kjennskap til barnets familie og nære nettverk, og at det ikke vil være praktisk mulig å undersøke og vurdere en slik plassering på en forsvarlig måte før barnet må plasseres. I andre saker kan barneverntjenesten ha god kjennskap til familie og nettverk, og det vil være mulig å raskt gjøre en slik vurdering.

Barneverntjenesten kan etter en akuttplassering fritt velge å flytte barnet dersom en slik flytting vil være til barnets beste. Dersom det ikke var mulig å kartlegge plasseringsalternativer i familie og nære nettverk før barnet ble plassert, plikter barneverntjenesten å gjøre dette etter plassering. Dersom det finnes forsvarlige plasseringsalternativer i familie eller nettverk må barneverntjenesten vurdere hvorvidt det vil være til barnets beste å flytte til et slikt fosterhjem.

Barneverntjenestens saksbehandling

Barnevernlovens § 1-4 stiller krav om forsvarlige tjenester, herunder forsvarlig saksbehandling. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at alle sentrale vurderinger som gjøres i en barnevernssak dokumenteres. Et eksempel på dette vil være dokumentasjon på barneverntjenestens kartlegging av og vurdering av familie og nære nettverk som et mulig plasseringsalternativ. Dersom det er unnlatt eller det kun er gjort en begrenset kartlegging skal barnverntjenestens faglige vurderinger av et slikt valg fremgå av sakens dokumenter. Barneverntjenestens vurderinger av om et barn skal plasseres i et fosterhjem i familie eller nettverk eller i et ordinært fosterhjem skal alltid dokumenteres.

Med hilsen

Therese Rieber-Mohn
seksjonssjef

Anders Henriksen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Alle fylkesmannsembeter
• Statens Helsetilsyn
• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet