Avklaring av grensen mellom fosterhjem og institusjon

Til: Bufetat region øst, Postboks 2233, 3103 Tønsberg

[Barnevernloven § 4-22 bokstav a.]

Vår ref: 2014/63462-2

Arkivkode: 342

Dato: 5.11.2014

Vi viser til e-post av 10. oktober 2014 med spørsmål om grensedragningen mellom fosterhjem og institusjon. Det fremgår av e-posten at Bufetat region øst har mottatt en henvendelse fra en privat institusjon vedrørende dette, og at regionen har mottatt flere lignende henvendelser om samme tema. Regionen har besvart den aktuelle henvendelsen, men ber om direktoratets vurdering av om svaret som er gitt er i overensstemmelse med etatens retningslinjer og praksis på området.

Direktoratet gjør oppmerksom på at når regionene står overfor lovtolkningsspørsmål som er av en slik karakter at regionen er usikker på fortolkningen av regelverket, skal henvendelsen sendes direktoratet. Regionene skal med andre ord ikke besvare slike henvendelser før direktoratet har tatt stilling til hva som er gjeldende rett.

Grensedragningen mellom fosterhjem og institusjon

Fosterhjem er i henhold til barnevernloven § 4-22 første ledd bokstav a «private hjem som tar imot barn til oppfostring». Når det gjelder avgrensningen mot institusjoner, er dette kommentert av (den gang) Barne- og familiedepartementet i merknader til forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven (godkjenningsforskriften). I merknaden til forskriftens § 2 om virkeområde fremgår det at begrepet institusjon må avgrenses mot hva som etter loven er å anse som fosterhjem. Dette innebærer at alle døgntiltak som ikke er å anse som "private hjem som tar imot barn til oppfostring" er å anse som institusjoner. Private og kommunale tiltak beregnet på plassering av barn utenfor hjemmet som ikke faller inn under lovens fosterhjemsdefinisjon, er å anse som institusjon og omfattes av virkeområdet for godkjenningsordningen. I ordinære fosterhjem lever barnet som en del av familien. Det er likevel ikke uvanlig at fosterhjem mottar ekstern veiledning/oppfølging fra en institusjon. Selv om denne oppfølgingen er forholdsvis omfattende, har dette ingen betydning for tiltakets definisjon som fosterhjem.

Departementet presiserer imidlertid at dersom det i et privat hjem er ansatt personale for å ivareta den daglige omsorgen helt eller delvis/eventuelt sammen med fosterfamilien, vil tiltaket være å anse som institusjon. Dette innebærer at slike institusjoner skal godkjennes av statlig regional myndighet etter godkjenningsforskriften og at kravene i kvalitetsforskriften gjelder for tiltaket.

Tiltaket

I det konkrete tilfellet som var bakgrunnen for henvendelsen fra institusjonen til Bufetat region øst, beskrives tiltaket som ønskes etablert på følgende vis:

• En fullt innredet bolig skal være hjemmet til en ungdom som flytter inn.
• En person engasjeres som fosterfar og melder flytting til den aktuelle adressen, og vil ha boligen som sitt hjem. Personen som skal engasjeres er per nå ansatt ved institusjonen, men gis permisjon for å ta på seg engasjementet.
• Vedkommende skal bo i huset annenhver uke. Hvis denne personen ønsker å bryte engasjementet, flytter vedkommende ut – og erstattes av ny person. Ungdommen blir fortsatt boende i huset.
• Annenhver uke når den engasjerte omsorgsperson/fosterforelder ikke oppholder seg i hjemmet, engasjeres det et forsterknings-/avlastningstiltak. Dette forsterkningstiltaket utføres av en eller to personer.

Direktoratets vurdering

I vurderingen av spørsmålet om dette kan anses som et fosterhjem har Bufetat region øst uttalt at for å falle innenfor fosterhjemsdefinisjonen som framgår av fosterhjemsforskriften § 1 nr. 1 bokstav a), er det et generelt krav at boligen er et privat hjem, dvs. fosterforeldrenes eget hjem hvor de selv bor. Videre er det etter forskriften § 1 også et krav om at hjemmet skal ta imot barnet "til oppfostring". Kravet om at hjemmet skal ta imot barnet «til oppfostring» innebærer at hjemmet skal ivareta alle de funksjoner et hjem har/være et erstatningshjem for barnet og at fosterforeldrene skal overta den daglige foreldrerollen for barnet. Oppfostringskravet, sammenholdt med kravet om at det skal være et «privat» hjem, medfører at en bolig med en engasjert person, «fosterfar», som kun vil være bosatt i boligen annenhver uke, vil falle utenfor fosterhjemsdefinisjonen slik den er definert i fosterhjemsforskriften § 1 nr. 1 bokstav a).

Direktoratet er enig i denne vurderingen, og vil tilføye at et tiltak som beskrevet etter vårt syn vil være basert på at ansatt personale skal ivareta den daglige omsorgen for barnet. Dette innebærer, i henhold til ovennevnte merknad til godkjenningsforskriften fra departementet, at tiltaket ikke kan anses som et fosterhjem. Et slikt tiltak vil dermed være en institusjon og må godkjennes som dette av statlig regional myndighet etter godkjenningsforskriften, og kravene i kvalitetsforskriften vil gjelde for tiltaket.

Med hilsen

Hege Hovland Malterud (e.f)
avdelingsdirektør

Jan Faller
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Bufetat region vest, Midt, Sør,
  Nord
• Oslo kommune v/bfe