Dekning av utgifter i henhold til ansvars- og betalingsrundskrivet

[Til] Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Vest, Postboks 2233, 3103 Tønsberg

[Barnevernloven § 9-5.]

Vår ref:
2014/61589-2

Arkivkode:
129

Dato:
17.12.2014

Bufdir viser til notat av 5. august 2014 fra Bufetat, region vest om ansvarsfordeling mellom stat og kommune ved særskilte aktiviteter utenfor institusjonen. Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Region vest har i notatet bedt om en avklaring av pkt. 6.1.3 og 6.2 i Rundskriv Q-06/2007: Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter – herunder om betalingsordninger i barnevernet.

Region vest ønsker en avklaring av om det er kommunene eller Bufetat som skal besørge ledsager, samt dekke lønn til ledsager, reiseutgifter for barnet og/eller ledsager og utgifter til overnatting på hotell e.l. i forbindelse med særskilte aktiviteter utenfor institusjonen. Region vest har vist til eksempler som særskilte aktiviteter i barnets opprinnelige skole- og nærmiljø, for eksempel leirskoleopphold, eller deltakelse i fylkesnemnda, straffesak og gjennomføring av samværsordninger.

Det reises således flere problemstillinger:

1. Skal kommunen eller Bufetat betale for utgifter knyttet til reise for barnet og ledsager i forbindelse med særskilte aktiviteter utenfor institusjonen?
2. Skal kommunen eller Bufetat skaffe til veie bemanning som skal være ledsager ved særskilte aktiviteter utenfor institusjonen?

1. Skal kommunen eller Bufetat betale for utgifter knyttet til reise for barnet og ledsager i forbindelse med særskilte aktiviteter utenfor institusjonen?

Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune er regulert i barnevernloven kapittel 2, og finansieringen er regulert i kapittel 9. Den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat og kommune følger i utgangspunktet oppgavefordelingen. I rundskriv Q-06/2007 "Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter – herunder om betalingsordninger i barnevernet" er dette nærmere presisert.

Bufdir ser av vedlegg til notatet fra region vest at det er ulik praksis vedrørende hvorvidt det er kommunene eller Bufetat som dekker utgifter til «særskilte aktiviteter utenfor institusjonen». Det kan ikke gis et klart svar på dette, da det må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Bufdir vil likevel presisere hvilke momenter som skal vektlegges i den konkrete vurderingen.

Ifølge rundskriv Q-06/2007 punkt 6.2 skal Bufetat dekke utgiftene til institusjonsoppholdet, det vil si utgifter som inngår i institusjonens driftsutgifter, slik som lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende.

Etter satser fastsatt av BLD kan Bufetat kreve en egenbetaling for oppholdsutgifter fra kommunen jf. barnevernloven §§ 9-4 og 9-5.

Det følger videre av rundskrivet punkt 6.1.3 at kommunene, i tillegg til å betale en andel av oppholdsutgiftene, plikter å dekke «ekstrautgifter som gjelder den enkelte beboer når utgiftene ikke knytter seg til tiltak som er en del av institusjonstilbudet.» Det er videre opplistet ulike ekstrautgifter som kommunene skal dekke, for eksempel utgifter til «støttekontakt, besøkshjem og lignende som ikke er å anse som en del av gjennomføringen av institusjonsoppholdet». Denne listen er ikke ment å være uttømmende.

Bufdir tolker rundskrivet dithen at i utgangspunktet skal institusjonene (herunder Bufetat) dekke alle utgifter, og at det kun er ekstraordinære aktiviteter/utgifter som skal dekkes av kommunen. Det vil si at de utgiftene som er påregnelig for institusjonene inngår i Bufetats betalingsforpliktelse, og ved private kjøp, den avtalte døgnprisen. Dette betyr at institusjonene slipper å søke kommunen om å få dekket ulike påregnelige utgifter. Bufdir legger til grunn at dette vil være forutberegnelig for både institusjon, kommunen og barnet og med det også til barnets beste.

Dette støttes også av mal for plassering i privat barneverninstitusjon, der det fremgår at «døgnprisen omfatter alle utgifter ved oppholdet».

I rundskrivet er det blant annet vist til at kommunen skal dekke utgifter til "nødvendig skyss til skole/barnehage når barnet har behov for å opprettholde kontakt med sitt opprinnelige nærmiljø". Bufdir finner at tilsvarende også må gjelde for opphold på leirskole, og andre særskilte aktiviteter, når hensynet til oppholdet er at barnet skal opprettholde kontakt med sitt opprinnelige nærmiljø og det er kommunen som har bedt om dette. Ved opphold på leirskole og andre lignende arrangement i det nye/institusjonens nærmiljø dekkes dette av Bufetat/institusjonens avtalte døgnpris.

Det fremgår videre av rundskrivet at utgifter til barnehage skal dekkes av kommunen dersom det er «bestemt av barneverntjenesten» at barnet skal gå i barnehage. Kommunen skal også dekke utgifter til støttekontakt, besøkshjem og lignende, som for eksempel når «tiltakene etableres etter vedtak/anbefaling av barneverntjenesten som ledd i tilbakeføring til hjemmet».

Bufdir vurderer det derfor dithen at tiltak som er vedtatt/satt i verk av kommunene, skal dekkes av kommunen selv. Dette gjelder særlig dersom tiltaket er som ledd i tilbakeføringen til hjemmet.

Når det gjelder møter i fylkesnemnda gir ikke rundskrivet noen føringer for disse utgiftene. Selv om møte i fylkesnemnda vil være fastsatt av andre enn institusjonen er det imidlertid påregnelig at barn som er plassert på institusjon må møte i fylkesnemndsbehandling i løpet av institusjonsperioden. Dette vil særlig være aktuelt for ungdom med partsstatus, jf. barnevernloven § 6-3, ettersom yngre barn sjelden møter i fylkesnemnda. Det vil derfor anses å være en påregnelig utgift for institusjoner som tar inn barn over 15 år, og etter Bufdirs vurdering må det derfor anses som en del av institusjonsoppholdet og inngå som en del av institusjonens driftsutgifter.

Når det gjelder hovedforhandlinger i forbindelse med straffesak fremgår det heller ikke noe om dette i rundskrivet. Bufdir vurderer at det må ses hen til hvilken målgruppe institusjonen har plasseringer for, og om utgiftene vil være påregnelige. Bufdir anser det kan være påregnelig at barn som er plassert etter barnevernloven §§ 4-24 og 4-26 må møte i hovedforhandling i straffesak. Dersom utgiftene er påregnelige må de inngå som en del av institusjonens driftsutgifter.

På bakgrunn av rundskrivet anser Bufdir at utgifter som oppstår mens et barn er plassert i institusjon i utgangspunktet skal dekkes av institusjonens driftsutgifter, men at særskilte og ekstraordinære utgifter skal dekkes av kommunene. Bufdir kan imidlertid ikke trekke noen generell konklusjon når det gjelder "særskilte aktiviteter utenfor institusjonen", men det må alltid foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er flere momenter som skal vektlegges i vurderingen av om det er kommunen eller institusjonen som skal dekke utgiftene.

Moment som taler for at kommunen skal dekke utgiftene:

• Aktiviteten iverksettes som en del av arbeidet med å ivareta barnets behov for å opprettholde kontakt med sitt opprinnelige nærmiljø.
• Tiltaket etableres etter vedtak/anbefaling av barneverntjenesten, for eksempel som ledd i tilbakeføring til hjemmet.
• Avtalen ble inngått før barnet ble plassert på institusjonen.

Moment som taler for at utgiftene skal inngå som en del av institusjonens driftsutgifter:

• Utgiftene til tiltaket er påregnelige for institusjonen.
• Tiltaket er en del av det miljøterapeutiske arbeidet på institusjonen.
• Tiltaket er i regi av institusjonen eller etter anbefaling fra institusjonen.

2. Skal kommunen eller Bufetat skaffe til veie bemanning som skal være ledsager ved særskilte aktiviteter utenfor institusjonen?

Når barn er plassert på institusjon er det institusjonen som utøver den daglige omsorgen i foreldrenes eller kommunens sted. I dette ligger at institusjonen må følge opp barna slik det er naturlig at foreldrene ville ha gjort, ved for eksempel å ta dem med på ulike aktiviteter.

I utgangspunktet følger ansvaret for å skaffe til veie ledsager ved særskilte aktiviteter utenfor institusjonen ansvarsfordelingen mellom stat og kommunen, slik den fremgår av barnevernloven kapittel 2. Dersom det anses at den særskilte aktiviteten ikke er å anse som en del av institusjonsoppholdet vil det derfor være barneverntjenesten som i utgangspunkt har ansvar for å skaffe bemanning som skal være ledsager ved særskilte aktiviteter utenfor institusjonen. Etter Bufdirs syn må imidlertid dette spørsmålet vurderes i den enkelte konkrete sak, og det må da tas hensyn til barnets beste. Det må vurderes hvem som kjenner barnet best og hva som vil være til barnets beste. Dersom det er institusjonen som kjenner barnet best vil det derfor være Bufdirs faglige anbefaling at institusjonen skaffer til veie ledsager, men at kommunen som står for finansieringen av dette, jf. spørsmål 1.

Med hilsen

Hege Hovland Malterud (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Knudsen
seksjonssjef

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Midt-Norge
• Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Sør
• Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Nord
• Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Øst