Godkjenning og kvalitetssikring av barneverninstitusjon som ivaretar et barn midlertidig ved rømming – Barnevernloven § 5-8.

1. Til: Bufetat, region vest, Postboks 2233, 3103 Tønsberg
2. Vår ref: 2017/59177-12
3. Arkivkode: 30
4. Dato: 04.09.2019

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Bufetat, region vest i brev av 28. november 2017 og 29. januar 2019.

Henvendelsen gjelder tilfeller hvor et barn rømmer fra en barneverninstitusjon, og tilbakeføring ikke er mulig før etter noen timer, neste dag eller over helgen. Når barnet blir funnet vil det, før det kan følges tilbake til institusjonen, kunne ha behov for midlertidig opphold på en annen barneverninstitusjon der det befinner seg.

Region vest ber direktoratet avklare hva institusjonen må være godkjent/kvalitetssikret som, for å kunne midlertidig ivareta et barn som har rømt.

Bufetat, region vests vurdering av saken

Bufetat, region vest vurderer at institusjonen må være godkjent for akuttplasseringer etter barnevernloven § 4-6 annet ledd eller § 4-25 annet ledd annet punktum, og begrunner dette med at barn som rømmer er i en akuttlignende situasjon.

Det rettslige grunnlaget

Private og kommunale institusjoner kan kun benyttes for barn som omfattes av barnevernloven, dersom institusjonen er godkjent av regionalt nivå i Bufetat, jf. Barnevernloven § 5-8. I Oslo kommune skal Bufetats oppgaver og myndighet på dette området ivaretas av kommunen, jf. barnevernloven § 2-3 a.

Det følger av § 5 i forskrift om godkjenning av institusjoner at en institusjon bare kan godkjennes dersom den drives i samsvar med barnevernloven med forskrifter, herunder forskrift om internkontroll i institusjoner. I tillegg må institusjonen tilfredsstille vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lovgivning og ellers drives på forsvarlig måte.

Godkjenningsordningen omfatter ikke statlige institusjoner. Regionalt nivå i Bufetat har imidlertid, i kraft av å være eier og ansvarlig for etablering og drift av barneverninstitusjoner, ansvar for at de statlige barneverninstitusjonene drives i samsvar med barnevernloven og forskrifter gitt med hjemmel i barnevernloven, jf. barnevernloven § 5-1.

Forskrift om internkontroll i institusjoner gjelder for både private, kommunale og statlige barneverninstitusjoner. Det fremgår av § 2 i forskriften at institusjonen skal ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet, og at den skal anvende faglige og etisk forsvarlige metoder som er tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting. Ifølge merknadene til forskriftens § 2 er det ikke noe i veien for at en institusjon kan ha flere målgrupper. I så fall må alle målgruppene være definert, og det må foreligge en formulert målsetting for hver enkelt målgruppe. Departementet har uttalt at når målgruppen skal angis må det referere seg til både alder, plasseringsgrunnlag og eventuelle spesielle problemområder.⁽¹⁾ Institusjonen skal også ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetanse sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, jf. § 5 i forskrift om internkontroll i institusjoner.

Barnevernloven § 1-4 stiller krav om at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, og gjelder tilsvarende for private, kommunale og statlige barneverninstitusjoner.

Direktoratet har i brev av 19. juni 2012⁽²⁾, lagt til grunn at barn som rømmer, i unntakstilfeller og når det er helt nødvendig, kan plasseres på en annen institusjon i medhold av eksisterende vedtak dersom det er tale om opphold av nødvendig kort varighet (for eksempel over natten). Dette gjelder også i de tilfeller det er fattet vedtak etter barnevernloven § 4-24.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Det er en unntaksvis adgang til midlertidig opphold på en annen institusjon, når institusjonen barnet har rømt fra står uten mulighet til å ivareta barnet en kort periode, for eksempel på grunn av stor geografisk avstand. Barnet må i slike tilfeller sikres nødvendig omsorg og beskyttelse, og midlertidig ivaretakelse på en annen institusjon kan være til det beste for barnet, jf. barnevernloven § 1-1 og § 4-1.

Direktoratet er enig med region vest i at barnets situasjon kan tilsi at et midlertidige opphold i en annen institusjon ved rømming, kan ha likhetstrekk med akuttopphold etter barnevernloven § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum. Oppholdet er ikke planlagt, og barnet som har rømt kan være i en kriselignende situasjon.

Institusjoner som er godkjent for akuttopphold har gode forutsetninger for å ivareta barn som har rømt, og som har nødvendig behov for midlertidig ivaretakelse i en annen institusjon.

Ansatte på akuttinstitusjoner har kompetanse i å ta imot barn uten forvarsel som er i en krisesituasjon, og har erfaring med å håndtere en institusjonshverdag der det er mer gjennomstrømning av barn. Slik kompetanse og erfaring er viktig både for å ivareta barnet som har rømt, og de andre barna på institusjonen på best mulig måte. Etter direktoratets vurdering bør derfor midlertidige opphold ved rømming, fortrinnsvis skje i institusjoner som er godkjent for akuttplasseringer etter barnevernloven § 4-6 annet ledd eller § 4-25 annet ledd annet punktum, selv om barnets vedtak har grunnlag i en annen plasseringshjemmel.

Uavhengig av om barnet som rømmer ivaretas midlertidig i en akuttinstitusjon eller i en annen institusjon, må Bufetats inntaksenhet og den midlertidige institusjonen i forkant foreta en konkret vurdering av om oppholdet vil være forsvarlig, jf. barnevernloven § 1-4. Det vil normalt være nødvendig at det er kontakt med institusjonen barnet har rømt fra, for å sikre tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for forsvarlighetsvurderingen.

Barnets målgruppe, sett opp mot målgruppen til eventuelle andre beboere på institusjonen, er et relevant moment som bør inngå i forsvarlighetsvurderingen. Herunder er det relevant om barnet har spesielle problemområder som utagering, rusmisbruk eller annet. De ansattes kompetanse og erfaring, og deres forutsetninger til å ivareta det aktuelle barnet som har rømt og befinner seg i en kriselignende situasjon, er også relevante momenter i forsvarlighetsvurderingen. Momentene som er nevnt over er ikke uttømmende. Bufetats inntaksenhet må dokumentere de vurderinger som foretas i forbindelse med inntak til midlertidig opphold ved rømming.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Hanne Bjørnstad
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Brev fra Barne- og familiedepartementet datert 11. februar 2004 om godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner – presiseringer av regelverket
2. Når barn rømmer fra barneverninstitusjon. Retningslinjer om oppgave- og ansvarsfordeling mellom barneverninstitusjon, kommunal barneverntjeneste og politi punkt 7.1