Bruk av hurtigtest i tillegg til vanlig urinprøver på institusjon
Til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger
[Barnevernloven § 5-9. Rettighetsforskriften § 19.]
Vår ref: 2016/58975-2
Arkivkode: 30
Dato: 10.04.2017
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse mottatt 16. desember 2016 hvor Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ber om direktoratets vurdering av om institusjoner som har ungdommer plassert med hjemmel i barnevernloven §§ 4-4, 4-24 og 4-26, ved rusmiddeltesting hjemlet i rettighetsforskriften § 19, har adgang til å ta hurtigtest i tillegg til vanlig urinprøve som blir sendt inn.
Rettslig grunnlag
Barnevernloven § 5-9, jf. rettighetsforskriften(1) § 19 og § 25 regulerer rusmiddeltesting av barn som har opphold i barneverninstitusjon. Hovedregelen er at barnet ikke kan pålegges å avgi urinprøver, men at et slikt tiltak kan iverksettes på bakgrunn av barnets samtykke. Er barnet under 15 år, må de som har foreldreansvaret og barneverntjenesten om de har overtatt omsorgen etter barnevernloven, samtykke i tillegg til barnet. Samtykket skal være skriftlig og kan når som helst trekkes tilbake. Kun ved plasseringer etter barnevernloven § 4-24 kan urinprøver kreves avlagt, dersom dette følger av fylkesnemndas vedtak.
Institusjonen skal ha regler for avleggelse av prøver, og barnet skal gjøres kjent med reglene før samtykke gis. Prøvene skal for øvrig håndteres i samsvar Helsedirektoratets retningslinjer for slike prøver. Det følger av rundskriv Q-19/2012 at positive prøver ikke skal medføre iverksetting av alvorlige sanksjoner eller straff. Helsedirektoratets retningslinjer IS-13/2002 er erstattet av prosedyre for rusmiddeltesting IS-223.
Nærmere om rettslig grunnlag for bruk av hurtigtester
Det fremgår av rundskriv Q-19/2012 at det er anledning til å benytte hurtigtester ved rusmiddeltesting etter rettighetsforskriften § 25 i nærmere angitte tilfeller. Det understrekes at hurtigtester bare kan benyttes innenfor en behandlingsramme og på institusjoner som behandler unge med alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24 og § 4-26, og hvor formålet med bruk av hurtigtester er klart definert og beskrevet på forhånd. Det er presisert at hovedformålet med bruk av hurtigtester skal være å administrere positive konsekvenser på bakgrunn av rene prøver (rusfrihet). Hurtigtestene er ment å være et verktøy i behandlingen for å hjelpe ungdom med rusproblemer som ønsker å slutte å ruse seg. Det er i rundskrivet vist til at det hovedsakelig vil være institusjoner som behandler ungdom plassert etter barnevernloven §§ 4-24 og 4-26 som vil ha behov for å benytte hurtigtester i sitt behandlingsopplegg, og det åpnes derfor ikke opp for bruk av hurtigtester ved rusmiddeltesting etter § 19.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Hurtigtester kan synes som en rask og enkel måte å monitorere et rusmisbruk på. En umiddelbar avklaring av om barnet har ruset seg eller ikke, vil i noen tilfeller kunne gi bedre grunnlag for adekvat reaksjon, enn om prøveresultatet kommer på et senere tidspunkt.
Bruk av hurtigtester har imidlertid klare begrensninger, blant annet en risiko for falskt positive og falskt negative resultater, kryssreaksjoner, samt at det finnes en rekke rusmidler som testene ikke fanger opp. Videre vil korrekt avlesning av hurtigtester kunne avhenge av avlesers erfaring, og tolkning av resultatet kan være vanskelig. Den som utfører testingen, må få nødvendig opplæring og gjennomføre prosedyren med en viss regelmessighet. Når rusmiddeltesting i større grad har en kontrollfunksjon enn en behandlingsfunksjon, vil formålet med hurtigtesten ikke oppveie svakhetene som hefter ved slike tester.
På grunn av klare begrensinger ved bruk av hurtigtester, mener direktoratet at det i dag ikke bør åpnes for at hurtigtester brukes i andre sammenhenger enn innenfor en behandlingsramme og på institusjoner som behandler unge med alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24 og § 4-26, og hvor formålet med bruk av hurtigtester er klart definert og beskrevet på forhånd.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
Seksjonssjef
Lars Due-Tønnessen
Seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Referanser
- Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon, F.15.11.2011 nr 1103