Gjenåpning av undersøkelse etter henlagt tiltakssak, barnevernloven § 4-3
- Til: Alle landets fylkesmenn
- Vår ref: 2018/58647-1
- Arkivkode: 30
- Dato: 14.12.2018
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ønsker med dette å presisere barneverntjenestens mulighet til gjenåpning av en undersøkelse etter at tiltak er avsluttet fordi foreldrene trekker samtykke til hjelpetiltak.
Det rettslige grunnlaget
En undersøkelse etter barnevernloven § 4-3 skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder, jf. barnevernlovens § 6-9første ledd. Undersøkelsen kan resultere i at barneverntjenesten fremmer sak for fylkesnemnda, eller at det foreslås hjelpetiltak etter barnevernlovens § 4-4. Alternativt henlegges saken dersom det ikke er grunnlag for tiltak.
I brev fra daværende Barne- og likestillingsdepartementet av 26. august 2008 «Anbefaling om nye rutiner for saksbehandlingen dersom foreldre nekter å motta hjelpetiltak etter § 4-4»(1), fremkommer det at departementet anbefaler barneverntjenesten å vurdere saken på nytt etter et halvt år dersom foreldrene motsetter seg hjelpetiltak i strid med barneverntjenestens anbefaling. Anbefalingen er tatt inn i rundskriv Q-0982 av 1. april 2016, Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4, pkt. 3.5.
Det fremkommer av departementets brev at bakgrunnen for anbefalingen er at foreldre i en del tilfeller motsetter seg hjelpetiltak som barneverntjenesten mener det er behov for. Departementet presiserer at når dette skjer, bør barneverntjenesten informere foreldrene nøye om sine vurderinger av hjelpebehovet, og at konsekvensen av å motsette seg nødvendige hjelpetiltak kan bli at det må gjøres en vurdering av om det skal fremmes sak om omsorgsovertakelse. Anbefalingen retter seg mot situasjoner der foreldrene fremdeles motsetter seg nødvendige hjelpetiltak, og barnevernet kommer til at vilkårene for omsorgsovertagelse ikke er til stede. Departementet anbefaler i slike tilfeller at saken tas opp til ny vurdering når det har gått et halvt år. Departementet presiserer at foreldrene før den formelle henleggelsen bør opplyses om at saken vil bli gjenopptatt.
I direktoratets tolkningsuttalelser av 28.04.15 og 08.06.16 uttales det at departementets brev skal tolkes strengt, da det ikke foreligger andre rettskilder som gir barneverntjenesten anledning til å ta opp igjen en sak uten at det foreligger en ny bekymringsmelding.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Når barneverntjenesten foretar en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3, er det av betydning for barnet og foreldrene å få avklart om saken skal følges opp med tiltak, eller om den kan henlegges. Barneverntjenesten har en plikt til å iverksette en undersøkelse dersom den mottar opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapitel fire. Dersom det ikke er rimelig grunn til å anta at det foreligger slike forhold, har barneverntjenesten ikke anledning til å opprette en undersøkelse. Tilsvarende gjelder dersom barneverntjenesten oppretter en undersøkelse, og den senere blir henlagt. Barneverntjenesten kan da som en hovedregel ikke gjenåpne undersøkelsen, med mindre det kommer nye bekymringsmeldinger.
Brevet fra departementet av august 2008 åpner for at barneverntjenesten skal kunne gjenåpne en sak etter seks måneder dersom foreldre nekter å motta hjelpetiltak. Dette må tolkes strengt, da det ikke foreligger andre rettskilder som gir barneverntjenesten anledning til å ta opp igjen en sak uten at det foreligger en ny bekymring. En undersøkelse er et inngrep i privatlivets fred for den familien undersøkelsen gjelder, og barneverntjenesten kan ikke gjenåpne en undersøkelse uten at det er en rimelig grunn for det.
Direktoratet vil presisere at adgangen til å ta saken opp til ny vurdering ikke er begrenset til situasjoner der barneverntjenesten henlegger en undersøkelse. Også i tilfeller der barneverntjenesten må henlegge et tiltak fordi foreldrene enten trekker sitt samtykke, eller ikke følger opp tiltak som de i utgangspunktet har samtykket til, vil det være adgang til å ta opp saken til ny vurdering etter seks måneder. Departementet skiller ikke i sitt brev av august 2008 på om det er en undersøkelse eller en tiltak som henlegges.
Det er den bekymringen saken henlegges med som er grunnlaget for barneverntjenestens mulighet for å ta opp saken igjen til ny vurdering. I en slik situasjon trenger ikke barneverntjenesten å vente på ny bekymringsmelding, men kan på eget initiativ gjenoppta saken etter seks måneder.
Før barneverntjenesten kan henlegge en sak med bekymring må foreldrene nøye informeres om vurderinger av hjelpebehovet. Det må videre arbeides for å få foreldrene i dialog om hva som er årsaken til at de ikke ønsker å samtykke til foreslåtte tiltak, eventuelt ønsker å avslutte tiltak som de har samtykket til. Barneverntjenesten må vurdere om det er andre tiltak som kan avhjelpe barnets særlige behov for hjelp, og eventuelt forsøke å innhente samtykke til iverksettelse av dette/disse. Det kan bety mye for barnets omsorgssituasjon at barneverntjenesten er inne i saken, selv om det ikke er med det tiltaket/de tiltakene som i utgangspunktet vurderes som best egnet til å avhjelpe barnets situasjon.
Hvis barneverntjenesten får inn nye bekymringsmeldinger/nye opplysninger før det har gått seks måneder må det alltid vurderes om vilkårene for å åpne en ny undersøkelse er til stede på det aktuelle tidspunktet, jf. barnevernloven § 4-3.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør
Hilde Håland
seniorrådgiver
Kopi til:
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Landets fylkesmannsembeter
- Landets fylkesnemnder
- Sentralenheten for fylkesnemndene
- Regionene i Bufetat Barne- og familieetaten,
- Oslo kommune
- Statens helsetilsyn
- Barneombudet
Referanser
- https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/prinsipputtalelser-og-fortolkninger/200803182.pdf