Barnevernleder ansatt i flere kommuner samtidig
Til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer
[Barnevernloven § 1-4.]
Vår ref: 2017/58408-2
Arkivkode: 30
Dato: 15.03.2018
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse fra Fylkesmannen i Oppland av 20. november 2017. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om en barnevernleder kan inneha stillingen som barnevernleder i to kommuner uten at det foreligger et interkommunalt samarbeid.
Fylkesmannens vurdering av saken
På bakgrunn av henvendelse fra en kommune stiller Fylkesmannen spørsmål ved om barnevernleder ansatt i én kommune kan ansettes som barnevernleder i en annen kommune samtidig, uten at det foreligger beslutning om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven §§ 28a-28 k. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det kan anses som forsvarlig, i henhold til barnevernloven § 1-4, at en barnevernleder fungerer som barnevernleder i flere kommuner.
Fylkesmannen ser at det vil kreve mer av en barnevernleder å lede to barneverntjenester samtidig, enn å lede en barneverntjeneste i et vertskommunesamarbeid. Samtidig stiller Fylkesmannen spørsmål ved om det foreligger store realitetsforskjeller ved disse to tilfellene, som tilsier at forsvarlighetsvurderingen blir ulik.
Det rettslige grunnlaget
Det følger av barnevernloven § 2-1 fjerde ledd at hver kommune skal ha en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven. Barnevernadministrasjonen har ansvar for å utføre kommunens løpende arbeid etter loven, herunder gi råd og veiledning, treffe vedtak og fremme saker for fylkesnemnda.
Barnevernloven stiller ingen konkrete krav til organiseringen av barneverntjenesten utover at det skal være en leder. Det er heller ikke direkte i loven stilt krav til at lederen må inneha en bestemt fagkompetanse. Barnevernadministrasjonens leder kan også ha ansvaret for oppgaver etter andre lover, for eksempel NAV, helse, skole, PP-tjeneste eller barnehage.
Det følger imidlertid av barnevernloven § 1-4 at tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige. Kravet til forsvarlighet omfatter blant annet en plikt til å ha en bemanning og kompetanse som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven.
Oppgaven som barnevernleder medfører utøvelse av offentlig myndighet, og det er derfor lagt til grunn at den ansvarlige leder må være ansatt i kommunen.(1)
Kompetansen til å treffe midlertidige akuttvedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 og 4-25 samt å kreve politibistand etter barnevernloven § 6-8 er lagt til barnevernadministrasjonens leder. Lederens kompetanse til å treffe vedtak i akuttsituasjoner kan ikke delegeres.
Enkelte kommuner er små og vil kunne ha utfordringer med å etablere et tilstrekkelig velfungerende og forsvarlig fagmiljø innen barnevernstjenesten. Kommuner kan da velge å ha en felles barneverntjeneste gjennom et vertskommunesamarbeid jf. kommuneloven §§ 28 a – 28 k. Vertskommunesamarbeid innebærer at det overlates beslutningsmyndighet til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommuner i samarbeidet betegnes som "samarbeidskommuner". Ved et slikt samarbeid kan små kommuner, sammen, bygge opp et velfungerende fagmiljø. Et vertskommunesamarbeid innebærer også at det er forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet til en annen kommune.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering
Dersom en barnevernleder skal være ansatt som leder i flere kommuner samtidig, vil vedkommende ha flere arbeidsgivere. I et vertskommunesamarbeid vil en barnevernleder kun ha en arbeidsgiver, det vil si vertskommunen. Det å ha flere arbeidsgivere kan i seg selv medføre vanskelige prioriteringer og avveininger. Det kan oppstå situasjoner hvor det må tas avgjørelser hvor kommunene kan ha motstridende interesser eller at kommunene kan ha samtidig behov for barnevernleders tilstedeværelse.
Tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige. Verken loven eller dens forarbeider avklarer hvor mange ansatte en tjeneste skal ha, eller i hvilken stillingsprosent, for at det skal foreligge en forsvarlig organisering. Dette vil bero på en konkret vurdering, og Fylkesmannen må kunne vurdere hvorvidt organiseringen av tjenesten er uforsvarlig og dermed ulovlig.
Antallet ansatte vedkommende er leder for vil være det samme om man arbeider deltid i flere kommuner eller om man er leder for en interkommunal tjeneste. Oppfølgingen vil imidlertid bli ulik. Det vil være vanskelig å følge opp de ansatte like tett dersom barnevernleder kun er til stede deltid. Barnevernleder må også forholde seg til kommuneledelsen i to forskjellige kommuner.
Det er kun barnevernleder som har kompetanse til å ta avgjørelser om midlertidig plassering eller be om bistand fra politiet. Det er ikke anledning til å delegere denne avgjørelseskompetansen til andre. En barnevernleder må således være tilgjengelig dersom det skulle oppstå en akutt situasjon. Dersom det oppstår en akuttsituasjon i en kommune, mens barnevernleder er på arbeid i den andre kommunen vil ikke barnevernlederen ha myndighet til å fatte akuttvedtak eller be om politibistand.
Kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven tilsier at barneverntjenesten må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig. Direktoratet vurderer at det i de aller fleste kommuner vil være behov for en leder i 100 % stilling. En leder i en deltidsstilling vil ikke kunne kompenseres av at det er en stedfortreder. En stedfortreder skal kun benyttes dersom det ikke er mulig for barnevernleder å være til stede, ikke fordi vedkommende kun er ansatt i en deltidsstilling. I en kommune som har en størrelse som tilsier at det er behov for en leder i full stilling vil det derfor ikke være en forsvarlig organisering å ansette en leder i en deltidsstilling.
Fylkesmannen må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om det er forsvarlig organisering av en barneverntjeneste at en barnevernleder er leder i to ulike kommuner uten at det foreligger et vertskommunesamarbeid.
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef
Ingrid Stokkeland
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Landets fylkesmannsembeter
- Landets fylkesnemnder
- Sentralenheten for fylkesnemndene
- Regionene i Bufetat
- Barne- og familieetaten, Oslo kommune
- Statens helsetilsyn
- Barneombudet
Referanser
- Tolkningsuttalelse fra Barne- og familiedepartementet 25.03.99 og Tolkningsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 28.10.17