Tolkning av rettighetsforskriften § 25 – rusmiddeltesting

Til: Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø

[Barnevernloven § 5-9. Rettighetsforskriften § 25.]

Vår ref: 2015/58238-3

Arkivkode: 30

Dato: 12.05.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse mottatt 21. desember 2015 hvor Fylkesmannen i Nordland ber om direktoratets tolkning av rettighetsforskriften § 25 om rusmiddeltesting. Det bes om direktoratets vurdering av om det er begrensinger knyttet til varighet på samtykke til urinprøvetaking. Fylkesmannen peker på risikoen for at urinprøver innhentes rutinemessig der samtykke er gitt uten tidsbegrensing.

Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Rettslig grunnlag

Bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet skal ikke benyttes i større grad enn det som er nødvendig for formålet og andre fremgangsmåter skal være prøvd først, jf. rettighetsforskriften § 12.

Ved plasseringer etter barnevernloven § 4-24 kan urinprøver kreves avlagt dersom det følger av fylkesnemndas vedtak, jf. rettighetsforskriften § 25 første ledd. I Rundskriv Q-19/2012 om retningslinjer til rettighetsforskriften side 34 er det presisert at dette innebærer at fylkesnemnda uttrykkelig må ha uttalt i vedtaket at institusjonen skal ha adgang til å kreve urinprøver, og at urinprøver bare kan kreves så langt det er behov for det, sett i sammenheng med fylkesnemndas vedtak. Utover rettighetsforskriften § 25 første ledd er det ikke gitt hjemmel i lov til å kreve at det avlegges urinprøver.

Ved plasseringer etter barnevernloven §§ 4-24, 4-26 og 4-25 annet ledd kan beboeren imidlertid samtykke til å avlegge urinprøver både ved inntak og under oppholdet, jf. rettighetsforskriften § 25 annet ledd. Foresatte, eventuelt barneverntjenesten om omsorgen er overtatt etter barnevernloven, må også samtykke om beboeren er under 15 år. Samtykket skal være skriftlig.

Institusjonen skal ha regler for når prøver kan kreves avlagt og prosedyrer rundt avleggelsen, jf. rettighetsforskriften § 25 tredje ledd. Det følger av rettighetsforskriften § 25 tredje ledd at beboer skal gjøres kjent med institusjonenes regler for prøvetaking ved inntak i institusjonen. I Rundskriv Q-19/2012 om retningslinjer til rettighetsforskriften presiseres det at informasjonen må gis før beboer kan gi samtykke til å avlegge urinprøver. Videre må institusjonen påse at samtykket er reelt og at beboeren ikke føler seg presset.

Beboeren kan når som helst trekke samtykket tilbake, jf. rettighetsforskriften § 25 andre ledd.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Tidsbegrensning av samtykkets varighet er ikke direkte regulert i rettighetsforskriften § 25. Beboeren kan imidlertid når som helst trekke samtykke tilbake, og retten til å trekke samtykket tilbake vil alltid gå foran eventuell avtale om tidsbegrenset samtykke. Beboeren står fritt til å bestemme om samtykket skal være tidsbegrenset. Før samtykket avgis bør institusjonen informere beboeren om at samtykket kan være tidsbegrenset. Et tidsbegrenset samtykke kan bidra til klarhet og forutsigbarhet mellom institusjonen og beboer, og at institusjonen og beboeren må vurdere behov for fornyet samtykke ved utløp av tidsbegrensingen.

Urinprøvetaking er et så stort inngrep i den personlige integritet at det i rettighetsforskriften er definert som tvang. Rettighetsforskriften § 12 kommer til anvendelse når det skal vurderes om det er grunnlag for å benytte tvang. Etter direktoratets vurdering gjelder rettighetsforskriften § 12 også der det er gitt samtykke til urinprøvetaking. Uavhengig av om samtykket er tidsbegrenset eller ikke må institusjonen derfor vurdere om det er nødvendig at beboeren avlegger urinprøve i det konkrete tilfellet.

Beboerens rett til når som helst å trekke samtykket tilbake, og institusjonens plikt til å vurdere om det er nødvendig å avlegge urinprøve i det konkrete tilfellet, skal bidra til å sikre at urinprøver ikke avlegges rutinemessig.

Med hilsen

Roger Johansen (e.f)
Seksjonsleder

Charlotte Stokstad
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmannsembetene
• Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
• Fylkesnemdsleder
• Bufetats regioner