Godkjenning av beredskapshjem – barnevernloven § 4-22 og fosterhjemsforskriften § 5

• Til: Bufetat, region Midt-Norge, Postboks 2233, 3103 Tønsberg
• Vår ref: 2018/57825-2
• Arkivkode: 30
• Dato: 03.12.2018

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til henvendelse av 31. oktober 2018, med spørsmål knyttet til godkjenning av beredskapshjem.

Bufetat region Midt-Norge beskriver en ordning hvor barneverntjenesten i den kommunen beredskapshjemmet ligger gir en generell godkjenning før innflytting. Det er imidlertid én kommune som vil godkjenne de beredskapshjemmene som skal benyttes for barn fra denne kommunen før hver plassering. Dette er sjelden mulig å få til i praksis, og ofte skjer godkjenningen etter at barnet har flyttet inn. Etter regionens syn skaper dette risiko for at godkjenningen kun blir en papirbehandling siden barnet allerede bor i hjemmet, eventuelt at kommunen ikke godkjenner beredskapshjemmet og barnet må flyttes. Dette vurderes som en risiko som ikke kan tas overfor svært sårbare barn.

Det rettslige grunnlaget

Som regionen gjør rede for, er hovedregelen etter § 5 i forskrift om fosterhjem at alle fosterhjem skal godkjennes før et barn flytter inn. I henhold til barnevernloven § 4-22 femte ledd er det barneverntjenesten i den kommunen der fosterhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) som har ansvaret for godkjenningen. Det følger av forskrift om fosterhjem § 5 annet ledd at barneverntjenestene i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå skriftlig avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. I henhold til forskriftens § 5 tredje ledd kan fosterhjemmet bare godkjennes dersom barneverntjenesten har undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene etter forskriftens § 3, og at plassering i fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste, jf. § 4 første ledd.

Det følger av fosterhjemsforskriften § 5 første ledd at ordinær forhåndsgodkjenning kan unnlates dersom godkjenning før plassering ikke lar seg gjennomføre. Unntaket er nærmere omtalt i punkt 7.1 i retningslinjer for fosterhjem:

Hovedregelen er at plassering i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse og beslutning om hjelpetiltak ikke skal foretas før fosterhjemmet er godkjent. Godkjenningen skal videre foretas i forhold til det enkelte barn, se fosterhjemsforskriften § 5 første og tredje ledd. Unntak fra hovedregelen om at fosterhjemmet må være godkjent for det enkelte barn før barnet flytter inn kan bare gjøres i helt spesielle tilfeller, eksempelvis ved akuttplasseringer i beredskapshjem, der det ikke lar seg gjøre å godkjenne hjemmet før plassering.⁽¹⁾

Godkjenning av fosterhjem er en kommunal oppgave. Dette gjelder uansett om fosterhjemmet er formidlet av statlig regionalt barnevern eller om det er kommunen selv som har rekruttert hjemmet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Etter direktoratets syn er den praksisen som beskrives, hvor fosterhjemskommunen gir en generell godkjenning av et beredskapshjem før barnet har flyttet inn, i henhold til gjeldene lovverk. Vi vil imidlertid understreke at når det gjøres unntak fra hovedregelen om at fosterhjem skal godkjennes før barnet flytter inn, skal det foretas en godkjenning så snart som praktisk mulig etter innflytting. Med mindre det er inngått avtale om at dette skal gjøres av omsorgskommunen, er det barneverntjenesten i den kommunen der fosterhjemmet ligger som skal foreta godkjenningen.

Ved en etterfølgende godkjenning av beredskapshjem skal det ses hen til de vurderingstemaene som oppstilles i fosterhjemsforskriften §§ 3 og 4. Når det gjelder hjem som formidles av staten, vil vi bemerke at det som et utgangspunkt må legges til grunn at hjemmet har de generelle egenskapene som omtales i fosterhjemsforskriften § 3. Det samme må kunne legges til grunn for hjem som har inngått en generell oppdragsavtale med kommunen om å være beredskapshjem.

I godkjenningen av andre beredskapshjem, som rekrutteres for et konkret barn og som ofte er i slekt og nettverk, må det gjøres en vurdering også av de generelle kravene til fosterforeldrene. Barnets familie eller nære nettverk må i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i fosterhjemsforskriften § 3. Disse kravene må imidlertid kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å flytte til familie eller nettverk.⁽²⁾

Vi vil videre bemerke at vurderingen etter forskriftens § 4 vil være noe annerledes ved godkjenning av beredskapshjem enn ved en godkjenning av fosterhjem som er ment for langvarige plasseringer. Et beredskapshjem er ment for kortvarige plasseringer, og dette vil ha betydning for de vurderingene som skal gjøres. Dette følger av forskriftens § 4 første ledd, hvor det fremgår at det blant annet skal tas hensyn til formålet med plasseringen og dens forventede varighet.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f.)
avdelingsdirektør

Jan Faller
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. Retningslinjer for fosterhjem, punkt 7.1
2. Retningslinjer for fosterhjem, punkt 6.6