2019-02-13. 57187-2/2018. Ansvar for Individuell plan etter barnevernloven § 3-2 a

• Til: Bufetat, region nord, Postboks 2233, 3103 Tønsberg
• Vår ref: 2018/57187-2
• Arkivkode: 311
• Dato: 13.2.2019

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til brev av 30. oktober 2018 fra Bufetat region nord (Bufetat) hvor direktoratet anmodes om å avklare hvilken kommune som etter barnevernloven § 3-2 a har ansvaret for utarbeidelse av individuell plan når barnet er plassert i en annen kommune enn den plasserende kommune. Bakgrunnen for henvendelsen er forskjellig forståelse av regelverket hos kommunene i regionen.

Bufetat ønsker en avklaring av hvordan ansvaret for individuell plan i praksis skal organiseres.

Bufetat region nord sin vurdering av saken

Bufetat viser til at barnevernstjenesten etter barnevernloven § 3-2 a har plikt til å utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Det vises videre til at barnevernstjenesten etter bestemmelsen skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

Bufetat vurderer at omsorgskommunen har ansvaret for å utarbeide en individuell plan for barnet.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan utarbeidelse av individuell plan skal organiseres i praksis, vises det til departementets uttalelser i Ot.prp.nr. 69 (2008-2009) hvor det fremgår at ansvaret for å koordinere planen i utgangspunktet bør ligge hos den tjenesten hvor barnet primært har behov for tjenester. Etter region nord sin oppfatning bør omsorgskommunen, etter at de har vurdert at barnet har behov for individuell plan, innkalle til møte med barnet, institusjonen og andre instanser for å finne en løsning på hvem som skal koordinere arbeidet.

Det rettslige grunnlaget

Barnevernloven § 3-2 a lovfester en plikt for barnevernstjenesten til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester når det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet. I forarbeidene til bestemmelsen⁽¹⁾ er det vist til at flere tjenester innenfor helse- og sosiallovgivningen allerede hadde plikt til å utarbeide individuell plan, men at barnevernstjenesten ikke var pålagt en slik plikt. Formålet med å innføre en slik plikt også for barnevernstjenesten var å sikre at barn som både har behov for langvarige barneverntiltak og langvarige tiltak fra andre tjenester, får et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Departementet presiser at gjennom arbeidet med individuell plan skal de aktuelle tjenestene inngå i et forpliktende samarbeid som innebærer at det i stedet for flere parallelle tiltakskjeder skal etableres én felles og helhetlig tiltakskjede for barnet.

Det følger av barnevernloven § 8-4 at barnets oppholdskommune har ansvaret for å reise sak for fylkesnemnda. Videre fremgår det at den kommunen som har reist saken har ansvaret for den videre gjennomføring, oppfølging og kontroll av saken etter at vedtak er fattet, selv om barnets tilknytning til kommunen endres ved flytting til en annen kommune. En kommune som har fått medhold i fylkesnemnda om forslag til omsorgsovertakelse omtales i det følgende som omsorgskommune.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er barnevernstjenesten i barnets oppholdskommune/ tiltakskommune eller omsorgskommunen som har ansvaret for å utarbeide individuell plan for barnet, vises det til merknadene til barnevernloven § 3-2a i Ot.prp.nr. 69 (2008-2009), samt til proposisjonens kapittel 6 hvor det uttales: «Det er den kommunen der barnet bor som skal ha ansvaret for planen»

Etter barnevernloven § 8-1 er det som hovedregel barnets oppholdskommune som har ansvar for å gi hjelp etter loven. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at barn blir «kasteball» mellom kommuner.

Barne- og likestillingsdepartementet skriver i brev av 29. juni 2009⁽²⁾ at det er barnevernstjenesten i den kommunen som har reist sak om omsorgsovertakelse som har ansvar for den individuelle planen og oppfølgingen av denne, hvis ikke annet er avtalt i medhold av barnevernloven § 8-4.

Når det gjelder gjennomføringen av plikten til å utarbeide individuell plan fremgår det i forarbeidene:⁽³⁾

«Alle tjenestene som i dag omfattes av bestemmelser om individuell plan har allerede en selvstendig plikt til å utarbeide slik plan. Departementet forutsetter at det på lokalt plan inngås en avtale om hvem som skal ha ansvaret for å koordinere arbeidet med individuell plan i hvert enkelt tilfelle.

Departementet vil for øvrig vise til at arbeidet med gjennomføring av individuell plan i utgangspunktet ikke endrer den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom tjenestene.»

Videre uttaler departementet i proposisjonen at ansvaret for å koordinere planen i utgangspunktet bør ligge hos den tjenesten hvor barnet primært har behov for tjenester. Det forutsettes at det på lokalt plan inngås en avtale i hvert enkelt tilfelle om hvem som skal ha ansvaret for å koordinere arbeidet med planen. Det forutsettes videre at barnevernstjenesten hvis barnet primært har behov for andre tjenester enn barnevernstjenester, bistår familien i å sørge for at arbeidet med individuell plan blir iverksatt. Det presiseres at foreldrenes eller barnets ønske om hvem som skal ha hovedansvaret for å koordinere planen skal tillegges vekt.

Departementet presiserer i proposisjonen at når barnevernstjenesten har hovedansvaret for å utarbeide planen, skal planen utarbeides i samarbeid med barnet og foreldrene, det eventuelle plasseringsstedet og med andre relevante samarbeidspartnere. Det uttales videre at ansvaret for koordinering av planen i slike tilfeller vil ligge hos barnevernstjenesten. Det presiseres at i tilfeller der barnet har en individuell plan før barnevernstiltaket vedtas, vil barnevernstiltaket kunne inngå i planen på linje med andre tiltak og tjenester barnet mottar og at det da allerede vil være utpekt en koordineringsperson for planen, og en representant fra barnevernstjenesten vil inngå i samarbeidet om planen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Det fremgår ikke direkte av barnevernloven hvilken kommunes barnevernstjeneste som plikter å utarbeide individuell plan når omsorgskommunen er forskjellig fra oppholdskommunen.

Direktoratet ser at uttalelser i proposisjonen som ligger til grunn for barnevernloven § 3-2 a gir rom for tvil med hensyn til ansvarsforholdene. Med bakgrunn i departementets presisering⁽⁴⁾ i brev av 29. juni 2009 og barnevernlovens øvrige bestemmelser om ansvarsforhold, må det likevel være klart at det er barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har ansvar for å utarbeide og følge opp individuell plan. Formålsbetraktninger og reelle hensyn trekker i samme retning. Formålet med individuell plan er å bidra til at barn med behov for tjenester og tiltak fra flere tjenesteytere og etater får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og å sikre at én tjenesteyter har hovedansvar for utarbeidelse og oppfølging av arbeidet med den individuelle planen. Barnets behov for en samordnet og stabil oppfølging over tid tilsier at det bør være én barnevernstjeneste som har ansvaret for å følge opp barnet. Det er naturlig at omsorgskommunen som har ansvaret for å følge opp tiltak også har ansvaret for å utarbeide og følge opp arbeidet med den individuelle planen.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan arbeidet med individuell plan skal organiseres viser vi til departementets uttalelser i forarbeidene til bestemmelsen. Departementet forutsetter at ansvaret for å koordinere planen i utgangspunktet bør ligge hos den tjenesten hvor barnet primært har behov for tjenester, at det på lokalt plan må inngås en avtale i hvert enkelt tilfelle om hvem som skal ha ansvaret for å koordinere arbeidet med planen og at barnevernstjenesten må bistå familien i å sørge for at arbeidet med individuell plan blir iverksatt dersom de ønsker dette. I tillegg presiseres det at foreldrenes eller barnets ønske om hvem som skal ha hovedansvaret for å koordinere planen skal tillegges vekt.

Barnevernstjenesten hadde også før plikten til å utarbeide individuell plan ble lovfestet adgang til å gi bidrag til individuelle planer fastsatt av organer med plikt etter annet regelverk. Det må derfor kunne legges til grunn at formålet med bestemmelsen var å gi barnevernstjenesten en plikt til å være initiativtaker for en individuell plan som omfatter tiltak etter flere lover, samt at barnevernstjenesten også kan være den som skal stå ansvarlig for å lede oppfølgingen av en plan som også omfatter andre instansers tjenestetilbud.

Når barnevernstjenesten påtar seg ansvaret for å utarbeide, koordinere og følge opp en individuell plan som omfatter tiltak etter flere lover, vil det være kommunal barnevernstjeneste som er hovedansvarlig for dette arbeidet. Planen må for øvrig utarbeides og følges opp i tett samarbeid med andre aktuelle barnevernsaktører som eksempelvis institusjon, fosterhjem og Bufetat. Planen må også utarbeides og følges opp i samarbeid med andre aktuelle tjenesteytere, barnet og foreldrene.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
Avdelingsdirektør

Hilde Håland
seniorrådgiver

Kopi til:

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesmannsembeter
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Statens helsetilsyn
• Barneombudet

Referanser

1. (Ot. prop.nr. 69 (2008-2009)
   https://www.regjeringen.no/contentassets/abd8386c5db14254a4aa385e4969c1e8/no/pdfs/otp200820090069000dddpdfs.pdf
2. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barnevern/endringer_i_barnevernloven.pdf?id=2289532
3. Ot.prp.nr. 69 (2008-2009) pkt. 6.4
4. brev av 29. juni 2009