Forespørsel om tolkning av reglene om tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler på barneverninstitusjoner

Til: Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, Moloveien 10, 8002 Bodø

[Barnevernloven § 5-9. Rettighetsforskriften § 11.]

Deres ref: 2015/329

Vår ref: 2016/56535-2

Arkivkode: 30

Dato: 09.03.2017

Forespørsel om tolkning av reglene om tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler på barneverninstitusjoner

Bame-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til forespørsel fra Fylkesmannen i Nordland av 20. oktober 2016 om institusjoner etter rettighetsforskriften⁽¹⁾ § 11 må vurdere alle begrensninger i barnas tilgang til internett individuelt, herunder nedtegnes i en tvangsprotokoll, eller om institusjoner har anledning til å fastsette generelle begrensninger i barnas tilgang til internett i institusjonens husordensregler. Fylkesmannen opplyser at de er kjent med at enkelte institusjoner på generelt grunnlag begrenser barnas tilgang til internett til for eksempel en time hver dag uten at det foretas individuelle vurderinger, og at begrensningen fremgår av institusjonenes husordensregler. En av institusjonene oppgir som årsak dårlige nettsignaler, og at barna som ikke har mobiltelefon med internett må dele en PC. Videre forespør fylkesmannen, forutsatt at institusjonene ikke har hjemmel til å fastsette generelle begrensninger i barnas tilgang til internett, om institusjoner kan pålegges å utbedre dårlige nettsignaler og skaffe tilstrekkelig antall datamaskiner slik at tilgangen blir reell for de barna som ikke har mobiltelfon med internett som dekkes av barneverntjenesten eller foreldrene.

Direktoratet vurderer at Fylkesmannen i Nordland reiser spørsmål om institusjoner kan begrunne begrensninger i bruk av kommunikasjonsmidler etter rettighetsforskriften § 11 med at institusjonen har dårlige nettsignaler og/eller ikke har tilstrekkelig med datamaskiner.

Direktoratet vil bemerke at Statens Helsetilsyn er riktig mottaker for problemstillinger som omhandler forståelse av fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet, herunder spørsmål om institusjoner kan pålegges å utbedre dårlige nettsignaler og skaffe tilstrekkelige antall datamaskiner for å gi reell tilgang til internett.

Regelverket

Det følger av barnevernloven § 1-4 at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for etablering og drift av institusjoner som hører inn under loven, og skal godkjenne private og kommunale institusjoner, jf. barnevernloven §§ 5-1 og 5-8. Barnevernloven § 5-10 stiller krav om at institusjoner skal ha en forsvarlig standard, og barnevernloven § 5-9 regulerer barns rettigheter under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (Kvalitetsforskriften) er gitt med hjemmel i barnevernloven § 5-10 og utdyper hvilke krav som stilles til institusjonene når det gjelder å sikre en forsvarlig standard, herunder faglige krav og krav til bygninger, utstyr og bemanning. Institusjonen skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at institusjonen kan ivareta sine oppgaver i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, jf. §§ 3 og 2. Det stilles blant annet krav til at institusjonen skal ha tilstrekkelig leke- og fritidsmateriell.

Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune er regulert i barnevernloven kapittel 2, og finansieringen er regulert i kapittel 9. I rundskriv Q-06/2007 er oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter, herunder betalingsordninger nærmere presisert. Den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat og kommune følger i utgangspunktet oppgavefordelingen. Bufetat skal etter rundskrivet punkt 6.2 dekke utgiftene til institusjonsoppholdet, det vil si utgifter som inngår i institusjonens driftsutgifter, som inkluderer utgifter til klær (utover kommunens engangsutgifter) lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende. Etter satser fastsatt av Barne- og likestilingsdepartementet kan Bufetat kreve egenbetaling for oppholdsutgifter fra kommunen, jf. barnevernloven § 9-4. Etter rundskrivet punkt 6.1.2 plikter kommunene, i tillegg til å betale andel av oppholdsutgiftene, og «dekke ekstrautgifter som gjelder den enkelte beboer når utgiftene ikke knytter seg til tiltak som er en del av institusjonstilbudet». Det er listet opp ulike ekstrautgifter som kommunene skal dekke, for eksempel innkjøp av større personlig utstyr til bruk i forbindelse med sports- eller fritidsaktiviteter som sykkel, ski eller lignende.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) er gitt med hjemmel i barnevernloven § 5-9 og inneholder nærmere bestemmelser barns rettigheter og bruk av tvang i barneverninstitusjon, herunder bestemmelser om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Formålet med forskriften er å sikre at institusjonen gir barna forsvarlig omsorg og behandling, og at den enkeltes personlige integritet og rettsikkerhet blir ivaretatt. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet. Institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg innebærer blant annet å gi barna vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, oppfølging av skole- og opplæringstilbud og fritidsaktiviteter med mer. Hva som er å anse som forsvarlig omsorg vil blant annet avhenge av barnets alder og modenhet og formålet med plasseringen.

Hovedregelen er at barnet fritt kan benytte elektroniske kommunikasjonsmidler under institusjonsoppholdet, jf. rettighetsforskriften § 11 første setning. Det fremgår av rundskriv Q-19/2012 at barn som bor på institusjon så langt det er mulig skal ha et liv tilsvarende andre barn.

Bruk av kommunikasjonsmidler er en stor del av barn og unges hverdag og de bør kunne kommunisere fritt, på lik linje som barn og unge som ikke bor på institusjon.

Institusjonen kan begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler i kraft av sitt ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte, jf. rettighetsforskriften § 11 andre setning. Det fremgår av rundskriv Q-19/2012 at rettighetsforskriften § 11 gir adgang til å begrense bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler for å gi barnet god og formålstjenlig omsorg og for å sikre trygghet og god utvikling. Det fremholdes at barnets alder og modenhet vil ha betydning for hvilke grenser institusjonen kan sette ut fra omsorgsansvaret.

Institusjonen kan også begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ut fra sitt ansvar for driften, herunder hensynet til trygget og trivsel for alle på institusjonen, jf. rettighetsforskriften § 11 andre setning. Det er i rundskriv Q-19/2012 vist til at institusjoner har adgang til å fastsette husordensregler for bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler av hensyn til institusjonens ansvar for driften, herunder ansvaret for trygghet og trivsel. Det kan for eksempel fastsettes husordensregler om at barna ikke kan snakke i telefonen om natten eller under felles måltider. Husordensregler må likevel ikke anvendes på en måte som vil være urimelig overfor barnet i det enkelte tilfellet, jf. rettighetsforskriften § 3 første ledd.

Avgjørelser etter rettighetsforskriften § 11 er ikke enkeltvedtak og må ikke protokollføres og forelegges tilsynsmyndigheten. Det følger av rundskriv Q-19/2012 at institusjonen likevel bør foreta en skriftlig nedtegnelse av sentrale begrensninger i døgnrapport eller lignende.

Direktoratets vurdering

Barnevernloven og kvalitetsforskriften stiller krav til at institusjonene skal ha en forsvarlig standard, uten at det eksplisitt er stilt krav om at institusjoner skal være materielt utstyrt ved å ha nettverksløsning og elektroniske kommunikasjonsmidler tilgjengelig for barna.

I dag bruker barn og unge internett som et verktøy både for å kommunisere med andre, til hjelp i skolearbeid, organisere fritidsaktiviteter og underholdning mv. Tilgang til internett og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler (mobiltelefon, datamaskin mv.) er blitt en naturlig del av barn og unges hverdag. Barn og unge som bor på barneverninstitusjon skal så langt som mulig ha et liv tilsvarende andre barn. Lov, forskrifter og rundskriv som regulerer institusjonenes ansvar må derfor tolkes i lys av samfunnsutviklingen.

Det fremgår av rundskriv Q-06/2007 at det er kommunen som har ansvar for å dekke utgifter til innkjøp av større personlig utstyr til bruk i forbindelse med sports- eller fritidsaktiviteter. Direktoratet legger til grunn at det også må gjelde når barneverntjenesten vurderer at barnet har behov for personlig elektronisk kommunikasjonsutstyr under opphold i barneverninstitusjon.

De aller fleste hjem har i dag en nettverksløsning tilpasset familiens behov. Tilsvarende må nettilgang anses som en del av institusjonstilbudet og være tilpasset barnas behov. Direktoratet vurderer at det er utgifter som klart faller inn under institusjonens driftsutgifter. Barn som ikke har behov for personlig elektronisk kommunikasjonsutstyr vil kunne ha behov for tilgang til elektronisk kommunikasjonsutstyr under opphold i barneverninstitusjon. Tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler må derfor anses som en del av institusjonstilbudet og være tilpasset barnas behov.

Etter rettighetsforskriften § 11 kan begrensninger i elektroniske kommunikasjonsmidler begrunnes både i institusjonens ansvar for å gi det enkelte barn forsvarlig omsorg og institusjonens ansvar for driften, herunder hensynet til trygghet og trivsel for alle. Institusjoner har adgang til å fastsette husordensregler for bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler av hensyn til institusjonens ansvar for driften, herunder ansvaret for trygghet og trivsel. Det kan derfor fremgå av husordensreglene at institusjonens nettverk slås av om natten, under felles måltider og aktiviteter o.l. Direktoratet vurderer at institusjonen har ansvar for å ha nettverksløsning og tilgang på elektroniske kommunikasjonsmidler tilpasset barnas behov. Begrensninger i bruk av kommunikasjonsmidler kan derfor ikke begrunnes med at institusjonen har utilstrekkelig nettverksløsning og/eller mangler tilgang på elektroniske kommunikasjonsmidler.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef

Birgitte Olsen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Bame- og likestillingsdepartementet
• Barneombudet
• Statens Helsetilsyn
• Fylkesmennene/Alle landets fylkesmannsembeter
• Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
• Landets fylkesnemnder/Alle landets fylkesnemnder
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieenheten, Oslo kommune

Referanse

1. FOR-2011-11-15-1103: Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon