Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Taushetsplikt og partsinnsyn

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Bufetat, Regionkontoret vest, Att. Jan Terje Haukeland, Postboks 2233, 3103 Tønsberg

[Knyttet til barnevernloven § 6-7]

Vår ref: 2015/56241-2

Arkivkode: 30

Dato: 22.03.2016

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til brev av 28. september 2015 fra Bufetat, region vest, med spørsmål knyttet til foreldres rett til innsyn i opplysninger om egne barn. Region vest ber blant annet om å få avklart praktisering av reglene om taushetsplikt og innsynsrett når barnet er dødt. Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen

Bakgrunn for henvendelsen

Bufetat, region vest viser til at den har mottatt flere innsynskrav fra foreldre som ønsker å få opplysninger om egne barn. Innsynskravet kan enten omhandle bestemte dokumenter, eller være en generell forespørsel om innsyn i alle opplysninger Bufetat har om barnet. Region vest ønsker avklart hvorvidt foreldre har rett til innsyn i alle opplysninger og dokumenter Bufetat har registrert på barnet, eller om innsynsretten bare omfatter opplysninger og dokumenter som direkte inngår i sak hos Bufetat om konkrete avgjørelser og vedtak. Det stilles spørsmål om det har betydning at Bufetat "bare" utøver den daglige omsorgen for barnet, gir behandling og ellers gjennomfører et plasseringsvedtak eller hjelpetiltak, mens det er barneverntjenesten eller fylkesnemnda som er vedtaksmyndighet og prosessansvarlig etter forvaltningsloven.

Videre ønskes det avklart hvorvidt ansatte i Bufetat har taushetsplikt overfor barnets foreldre når et barn er plassert i regi av Bufetat. Hva er forholdet mellom reglene om taushetsplikt og reglene om innsynsrett – skal utlevering av opplysninger til foreldrene vurderes utfra unntakene i forvaltningsloven § 19 eller utfra regler om taushetsplikt som da eventuelt overstyrer en innsynsrett? Det bes også om en vurdering av hvorvidt det har betydning for innsynsretten at barnet er dødt når kravet om innsyn fremsettes.

Rettslig grunnlag

Taushetsplikten til ansatte i Bufetat er regulert i barnevernloven § 6-7, som viser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt i §§ 13 til 13 e [13, 13a, 13b, 13c, 13d, 13e]. Etter forvaltningsloven § 13b er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Taushetspliktreglene vil dermed ikke kunne gjøres gjeldende overfor foreldre som er part i saken. Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet heller ikke opplysninger som gjelder barnet, så lenge de er knyttet til en sak der foreldrene er part.

Hvem som er part i en barnevernssak, reguleres av forvaltningsloven. En part er en person som en "avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder".(1) Som hovedregel er foreldre med foreldreansvar parter i en barnevernssak. Også foreldre uten del i foreldreansvaret vil kunne være part i saken, men dette vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Vi går ikke her nærmere inn på spørsmålet om partsstatus for foreldre uten del i foreldreansvaret, men viser til taushetspliktrundskrivet(2) og veilederen Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. I det følgende forutsettes det at foreldrene har partsrettigheter.

Direktoratets vurdering

Spørsmålet som reise av Bufetat, region vest er hvilken betydning det har for partenes innsynsrett at Bufetat ikke har vedtaksmyndighet i saken, men "bare" utøver den daglige omsorgen for barnet etter vedtak av barneverntjenesten eller fylkesnemnda.

Direktoratet kan ikke se at foreldrenes innsynsrett i Bufetats dokumenter og opplysninger innskrenkes ved at Bufetat ikke har vedtaksansvar i saken. Bufetats utøvelse av den daglige omsorgen gjøres på vegne av barneverntjenesten. En naturlig følge av det er at opplysninger som Bufetat får om barnet, må videreformidles til barneverntjenesten og bli en del av barnevernssaken. Dersom foreldrene er parter i saken vil de i utgangspunktet ha rett til å få innsyn i disse opplysningene. De kan gjøre denne retten gjeldende både overfor barneverntjenesten og Bufetat.

Spørsmålet om foreldres rett til innsyn når barnet motsetter seg at de skal få opplysninger er berørt i taushetspliktrundskrivets punkt 5.4.1. Dersom opplysningene berører foreldreansvaret, må opplysningene anses å gjelde foreldrene direkte, og barneverntjenesten vil dermed som en hovedregel ikke ha taushetsplikt overfor dem.(3) Foreldreansvaret svekkes imidlertid gradvis etter hvert som barnet blir eldre og får større selvbestemmelses- eller medbestemmelsesrett på ulike områder. Det kan ikke oppstilles noen bestemt aldersgrense for når barneverntjenesten har taushetsplikt om opplysninger om barnet overfor foreldrene. Etter barnevernloven § 6-3 kan barn over 15 år gjøre partsrettigheter gjeldende, og dette vil kunne tjene som et retningsgivende utgangspunkt for spørsmålet om taushetsplikt overfor foreldrene. Om det foreligger slik taushetsplikt vil imidlertid måtte vurderes konkret ut fra hva opplysningene gjelder.

Direktoratet vil understreke at den klare hovedregelen er at foreldre som har partsrettigheter har rett til innsyn i alle sakens dokumenter. I noen tilfeller vil imidlertid foreldrene kunne nektes innsyn i enkelte opplysninger etter forvaltningsloven § 19. Det skal da fattes vedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan etter lovens § 28.

Dersom barnet motsetter seg at foreldrene skal få innsyn, og barneverntjenesten eller Bufetat av den grunn ikke vil gi foreldrene innsyn i alle opplysninger, bør det etter direktoratets syn fattes vedtak om dette etter forvaltningsloven. De aktuelle hjemmelsgrunnlagene for å unnta opplysninger vil være § 19 første ledd bokstav d og § 19 annet ledd. Barnets alder og hva opplysningene gjelder vil være av betydning i vurderingen av om det kan gjøres innskrenkinger i innsynsretten.

Tilslutt ønskes det en avklaring av om det får betydning for innsynsretten og taushetsplikten overfor foreldrene at barnet er dødt når kravet om innsyn fremsettes. Som vist over, har sakens parter rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med mindre det kan gjøres unntak etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven § 18 første ledd tredje punktum at retten til innsyn også gjelder etter at det er fattet vedtak i saken. Dette innebærer at foreldrene, forutsatt at de var part i saken, har rett til innsyn også etter at barnet er dødt eller saken er avsluttet av andre grunner. Vi vil likevel bemerke at innsynsretten i avsluttede saker i praksis vil kunne være mer begrenset enn det som gjelder før saken er avsluttet. Det må her skje en avveining der det kan tas hensyn både til barnets og foreldrenes og andre berørtes interesser.(4)

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef

Jan Faller
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
  • Statens Helsetilsyn
  • Fylkesmannsembetene
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Fylkesnemndene
  • Øvrige regioner i Bufetat

Referanser

  1. Forvaltnignsloven § 2 første ledd
  2. Rundskriv Q-24/2005, Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten
  3. Forvaltningsloven § 13 a
  4. Se tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets Lovavdeling av 17.12.2008: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-18---foresporsel-om-uttalelse-vedrorend/id555111/