Fosterhjemsavtalen og fylkesmennenes tilsynsansvar

Til: Fylkesmannsembetene

[Barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, jf. § 2-3 b annet ledd.]

Vår ref: 2016/56117-1

Arkivkode: 35

Dato: 18.10.2016

Fosterhjemsavtalen som inngås mellom fosterforeldre og barneverntjenesten er en «avtale av privatrettslig karakter», og det følger av avtalens punkt 8 at fylkesmennene ikke kan avgjøre tvister mellom partene om hvordan avtalen skal forstås. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet vil med dette minne om at fylkesmennene i noen tilfeller likevel kan åpne tilsynssak ved konflikter som springer ut av fosterhjemsavtalen.

I retningslinjer for fosterhjem (Q-1072B) og i fosterhjemsavtalens punkt 8 omtales avtaler som er inngått mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene som avtaler av privatrettslig karakter. Det sies videre at uenighet om hvordan en inngått avtale skal forstås, må løses i samarbeid mellom partene. Hvis partene ikke klarer å komme til enighet, kan de be fylkesmannen om hjelp til å løse konflikten. Fylkesmannen kan imidlertid kun gi en tilråding og ikke avgjøre saker på dette området.

Dette betyr ikke at fylkesmennene er avskåret fra å åpne en tilsynssak på bakgrunn av en klage fra fosterforeldrene. Flere av de forpliktelsene barneverntjenesten påtar seg ved inngåelse av fosterhjemsavtalen, følger direkte av barnevernloven eller fosterhjemsforskriften. Dette gjelder punkt 4.2 om kravet til å utarbeide omsorgsplan og til å planlegge eventuelle tiltak etter fylte 18 år i god tid, og punkt 4.3 om opplæring, veiledning, oppfølging, kontroll og tilsyn. Disse punktene i avtalen gjenspeiler krav i henholdsvis barnevernloven § 4-15 tredje ledd og fosterhjemsforskriften §§ 7, 8 og 9. Dersom fosterforeldre henvender seg til fylkesmannen i forbindelse med misnøye eller konflikter som springer ut av disse punktene i avtalen, bør det vurderes om det er grunnlag for å åpne en tilsynssak.

Når det gjelder de forpliktelsene som følger av punkt 4.3.1 om opplæring og veiledning og punkt 4.3.2 om oppfølging og kontroll, skal det bemerkes at disse er noe mer detaljert beskrevet i avtalen enn i forskriften. Etter vårt syn må det legges til grunn at avtalens beskrivelser gir uttrykk for hva som må regnes som god praksis.

Det oppstår også konflikter mellom fosterforeldre og barneverntjenestene om økonomiske forhold. I avtalen er dette regulert i punkt 6 om fosterhjemsgodtgjøring, dekning av andre utgifter, forsikring og barnetrygd. Det fattes ikke ordinære vedtak om godtgjøring og utgiftsdekning, og fosterforeldrene kan dermed ikke klage over slike beslutninger til fylkesmannen. Hva slags godtgjøring fosterforeldrene skal motta, og hvilke ekstrautgifter som skal dekkes er heller ikke regulert i fosterhjemsforskriften. Dette er i utgangspunktet konflikter som fylkesmannen ikke kan gå inn i som tilsynsmyndighet.

Slike konflikter kan likevel i enkelte tilfeller være av en slik karakter at det kan stilles spørsmål ved om barneverntjenesten overholder forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4. Et eksempel er uenighet om behovet for forsterkningstiltak i form av frikjøp eller avlastning. Dersom fosterforeldre henvender seg til fylkesmannen i forbindelse med slike konflikter, kan det vurderes om det er i strid med forsvarlighetskravet ikke å iverksette den forsterkningen fosterforeldrene mener er nødvendig.

I henhold til fosterhjemsavtalens punkt 4.3.2 skal barneverntjenesten bistå fosterforeldrene i kontakten med andre offentlige etater som skole, NAV eller helsemyndigheter. Noen fosterforeldre kan likevel oppleve manglende hjelp og støtte i kontakten med slike instanser. Dette kan være særlig aktuelt når barnet bor i en annen kommune enn omsorgskommunen. Dersom barneverntjenesten har omsorgen for barnet, kan det i slike tilfeller være et spørsmål for fylkesmannen om barneverntjenesten har overholdt sitt løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet etter barnevernloven § 4-16. Et annet aktuelt spørsmål kan være om barneverntjenesten har overholdt sin plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester.

Vi vil avslutningsvis bemerke at det også kan oppstå andre konflikter enn de som er nevnt her, og som springer ut av avtaleforholdet mellom fosterforeldre og barneverntjenesten, som kan danne grunnlag for en tilsynssak.

Med hilsen

Ander Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef

Jan Faller
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi:

• Landets fylkesmenn
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenehten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Helsetilsynet