Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Rettslig grunnlag for tiltak om støtte og veiledning i fosterhjem

Bufdirs tolkningsuttalelse

[Til] Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen

[Barnevernloven § 4-22.]

Deres ref: 2015/6113

Vår ref: 2015/56116-2

Arkivkode: 30

Dato: 30.10.2015

Vi viser til brev av 21. september 2015 hvor Fylkesmannen i Buskerud ber Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet om en vurdering av hvordan et MST-tiltak for et fosterbarn, plassert i fosterhjem etter § 4-12, skal hjemles. Bakgrunnen for henvendelsen er uenighet mellom den kommunale barneverntjenesten og Bufetat om hvordan tiltaket skal hjemles. Spørsmålet er om tiltaket kan iverksettes med hjemmel i plasseringsvedtaket og reguleres av fosterhjemsavtalen, eller om det må fattes et separat vedtak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd. Fylkesmannen anser at dette er en problemstilling som også gjør seg gjeldende dersom barn er plassert i fosterhjem etter § 4-4 fjerde ledd.

Fylkesmannens forståelse er at MST-tiltak må anses som et veiledningstilbud som gis til foreldrene for å sette dem i stand til å utføre de oppgaver de har som fosterhjem. Tiltaket bør følgelig hjemles i omsorgstiltaket og reguleres av fosterhjemsavtalen. Barnets partsstatus kan anses ivaretatt gjennom krav til barnets samtykke før tiltaket kan iverksettes.

Regelverket

Multisystemisk terapi (MST) er et strukturert familie- og nærmiljøbasert behandlingsopplegg (foreldrestøttende tiltak), som blant annet har som formål å redusere barnets atferdsvansker. MST-behandling anses i utgangspunktet som et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4(1).

Barnevernloven § 1-4 stiller krav til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige når det gjelder kvalitet, omfang og når tjenesten ytes.

Barneverntjenesten har plikt til å gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer, jf. barnevernloven § 4-22 tredje ledd, jf. forskrift om fosterhjem § 7. Etter den samme forskrift § 6 skal barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldre inngå skriftlig avtale om forpliktelser. Ved fosterhjemsplassering etter vedtak om omsorgsovertakelse (barnevernloven § 4-12 og § 4-8) skal skjema utarbeidet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (fosterhjemsavtalen) benyttes(2). Ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak (barnevernloven § 4-4fjerde ledd) eller når privat plassering blir godkjent som fosterhjem (barnevernloven § 4-7) skal fosterhjemsavtalen benyttes så langt den passer.

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets vurdering

Barn plassert i fosterhjem når barnevernet har overtatt omsorgen (barnevernloven § 4-12 og 4-8)

Fosterhjemsavtalen skal brukes ved plassering av barn i fosterhjem etter en omsorgsovertagelse, jf. forskrift om fosterhjem § 6 annet ledd. De avtaler som inngås mellom omsorgskommunen og fosterhjemmet er av privatrettslig karakter, og uenighet må løses i samarbeid mellom partene. Dersom barnet har særlige behov som stiller store krav til omsorgspersonene kan det settes inn ekstraressurser og/eller forsterkningstiltak, for eksempel avlastningsordninger og særskilt veiledning til fosterforeldrene.

Avgjørelser om tilførsel av ekstraressurser og/eller forsterkningstiltak, for eksempel MST-behandling i et fosterhjem, skal reguleres gjennom tillegg til fosterhjemsavtalen. Slike avgjørelser skal verken fattes eller anses som enkeltvedtak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd. Fosterforeldre får ikke partsstatus i denne sammenheng og kan ikke påklage en slik avgjørelse. Fosterbarnet skal presumptivt få dekket sine behov indirekte gjennom fosterhjemsavtalen. Departementet har uttalt at hvis fosterforeldre gis klagerett, åpner man opp for en omgåelse av regelen om at fosterforeldre ikke kan klage på avgjørelser som er en del av fosterhjemsavtalen(3). Slike avgjørelser skal heller ikke hjemles i plasseringsvedtaket for eksempel i barnevernloven § 4-12, men skal ses på som en del av fosterhjemsavtalen. Saken stiller seg imidlertid annerledes dersom det er fosterbarnet selv eller dens biologiske foreldre som søker om et tiltak eller tjeneste og/eller klager, noe vi ikke kommer nærmere inn på i denne uttalelsen.

I de saker hvor tiltakene kan medføre statlig medvirkning må kommunen kontakte Bufetat, slik at det er dialog mellom de parter som skal finansiere tiltaket. Det samme gjelder hvis det inngås avtale blant annet om forhøyet arbeidsgodtgjøring. Dersom avtalen medfører at krav om statlig refusjon kan fremmes, bør Bufetats vurdering innhentes før tiltaket iverksettes.

Barn som er frivillig plassert i fosterhjem

Ved frivillige fosterhjemsplasseringer etter barnevernloven § 4-4 fjerde ledd og når en privat plassering godkjennes som fosterhjem etter barnevernloven § 4-7, kan ovennevnt fosterhjemsavtale benyttes så langt den passer, jf. forskrift om fosterhjem § 6 annet ledd.

MST-behandling for barn som er plassert frivillig i fosterhjem kan kun igangsettes dersom barnets foreldre samtykker til det. Bakgrunnen for dette er at foreldrene beholder omsorgen ved en frivillig plassering, mens fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen for barnet på vegne av foreldrene. For øvrig gjelder det som er skrevet ovenfor.

Samtykke fra barn

Barn vil ved MST-behandling alltid være part i saken og kan gjøre sine partsrettigheter gjeldende. Samtykke fra barnet må foreligge før igangsetting av MST-behandlingen. MST-behandling uten at det foreligger samtykke fra barnet kan bare treffes av fylkesnemnda. For nærmere informasjon om barnets partstatus og samtykke til MST-behandling, se Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets tolkningsuttalelse av 11. mars 2015.

Dokumentasjonskrav

En grundig og korrekt saksbehandling har som formål å ivareta partenes rettssikkerhet, bidra til god internkontroll og danne grunnlag for et godt metodisk og faglig barnevernsarbeid. Dette gjelder også for barneverntjenestens oppfølgning av barn i fosterhjem.

Dersom barneverntjenestens dokumentasjons- og arkiveringspraksis er mangelfull, kan det i ettertid være vanskelig å finne ut hva som er gjort i saken. Dokumentasjonskravet følger blant annet av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4, forvaltningsloven § 11 d og § 17 og kravet om god forvaltningsskikk. Kravet til forsvarlighet og god forvaltningsskikk innebærer at det skal være mulig å se av saksdokumentene hvilke sentrale vurderinger som er gjort, hva som er besluttet, tidspunktet for beslutningen, hvem som har tatt beslutningen og hva som ligger til grunn for barnevernstjenestens beslutninger. Skriftlig dokumentasjon gjør at vurderinger og tiltak kan etterprøves og vurderes i ettertid og bidrar til at partene og deres representanter kan ivareta sine rettigheter i saken.

I rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem fremgår det at når det er fattet vedtak om å plassere et barn i fosterhjem, følger flere forpliktelser for den kommunale barneverntjenesten. Det skal ikke fattes vedtak om kommunens forpliktelser, men barneverntjenestens arbeid skal dokumenteres i form av skriftlige beslutninger, planer, referater fra møter, journalnotat, skriftlig saksbehandling knyttet til godkjenning av fosterforeldre, etablering av tilsyn, rapporter, fremlagte attester og lignende(4).

Barneverntjenestens avgjørelse om å iverksette eller ikke å iverksette ekstraressurser og/eller forsterkningstiltak til fosterhjemmet bør derfor synliggjøres også i barnets mappe, for eksempel gjennom en skriftlig beslutning.

Med hilsen

Therese Rieber-Mohn
seksjonssjef

Hanne S. Børing
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
  • Alle fylkesmannsembeter
  • Statens Helsetilsyn
  • Alle Bufetats regioner
  • Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
  • Alle fylkesnemnder

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Referanser

  1. Barne- og likestillingsdepartementets rundskriv om bruk MST av 11. oktober 1999
  2. Fosterhjemsavtalen 2010
  3. Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet 3. mai 1996, ref. 94/02549
  4. Rutinehåndbok Q-1102 B, punkt 5.4