Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Adgang til å begrense beboernes nettilgang, rettighetsforskriften § 11

Bufdirs tolkningsuttalelse
  • Til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger
  • Vår ref: 2018/55987-2
  • Arkivkode: 30
  • Dato: 18.12.2018

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (direktoratet) viser til henvendelse fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mottatt 1. august 2018.

Fylkesmannen ber direktoratet avklare om barneverninstitusjoner har adgang til å begrense beboernes nettilgang til bestemte formål. Fylkesmannen viser til praksis der beboerne må kontakte en voksen på institusjonen for å få nettilgang til det enkelte formålet, og at nettbruk ut over dette forutsetter at beboeren har eget nettabonnement. Institusjonen viser til at institusjonen som eier av nettabonnementet er ansvarlig for det som skjer på deres nett og derfor må ha adgang til å begrense beboernes nettilgang.

Fylkesmannens vurdering av saken

Fylkesmannen vurderer at institusjonenes praksis med å begrense beboernes nettilgang til bestemte formål, ikke har hjemmel i lov. At beboere kan unngå begrensningen ved å ha eget abonnement, innebærer kun at ordningen er mer begrensende for noen beboere enn for andre, avhengig av foreldrenes økonomiske ressurser.

Etter fylkesmannens vurdering vil ikke en begrensning av tilgangen til institusjonens internett bidra til å ivareta ungdommenes trygghet og trivsel, slik formålet med husordensreglene skal være. Utgangspunktet må være at beboere ved institusjonen skal ha lik tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler, med mindre det er nødvendig å avgrense bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler for enkelte beboere etter rettighetsforskriften § 11 eller § 24.

Det rettslige grunnlaget

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. For å sikre en forsvarlig standard har departementet stilt nærmere krav til institusjonene i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (kvalitetsforskriften), jf. barnevernloven § 5-10.

Etter kvalitetsforskriften § 3 skal institusjoner være fysisk og materielt uformet på en slik måte at institusjonen kan ivareta sine oppgaver i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, jf. § 2.

I direktoratets tolkningsuttalelse om kvalitetsforskriftens §§ 2 og 3 av 9. mars 2017, er det uttalt:

«De aller fleste hjem har i dag en nettverksløsning tilpasset familiens behov. Tilsvarende må nettilgangen anses som en del av institusjonstilbudet og være tilpasset barnas behov.»

Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Av FNs barnekonvensjonen fremgår det at barn har rett til privatliv, herunder beskyttelse av sin korrespondanse, jf. artikkel 16. Barnets rett til ytringsfrihet omfatter også retten til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner (rettighetsforskriften)(1) er gitt med hjemmel i barnevernloven § 5-9 fjerde ledd. Bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler er regulert i forskriftens § 11 og § 24, og er nærmere utdypet i rundskriv om retningslinjer til forskriften (Q-19/2012).

Formålet med rettighetsforskriften er å sikre at institusjonen gir beboerne forsvarlig omsorg og behandling, og ivaretar beboernes personlige integritet og rettsikkerhet, jf. § 1. Hva som anses som forsvarlig omsorg vil avhenge av beboerens alder og modenhet, samt formålet med plasseringen. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører beboeren.(2)

Hovedregelen er at beboeren fritt skal kunne benytte elektroniske kommunikasjonsmidler under institusjonsoppholdet, jf. § 11 første setning. Bruk av kommunikasjonsmidler er en stor del av barn og unges hverdag og de bør kunne kommunisere fritt, på lik linje som barn og unge som ikke bor på institusjon.(3)

Institusjonen kan likevel begrense og i enkelttilfeller nekte bruken, i kraft av sitt ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte, jf. § 11 andre setning. Institusjonen utøver den daglige omsorgen i foreldrenes sted, og har derfor både rett og plikt til å sette nødvendige grenser for å ivareta den enkelte beboer. Begrensning i kraft av omsorgsansvaret må vurderes konkret og individuelt, og gjelde for en avgrenset periode.(4)

Institusjonen har ansvar for alle beboerne på institusjonen, og noen ganger må hensynet til den enkelte vike for hensynet til fellesskapet. Institusjonen kan derfor i konkrete situasjoner begrense den enkeltes bruk ut fra hensynet til trygghet og trivsel for alle på institusjonen, jf. rettighetsforskriften § 11 andre setning. Tilsvarende må en begrensning på dette grunnlaget vurderes konkret og individuelt, og gjelde for en avgrenset periode.

Husordensregler, rutiner eller liknende kan ikke innskrenke beboernes rettigheter etter forskriften, jf. § 3. Institusjonen kan derfor kun ha felles regler for bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, som er begrunnet i institusjonens ansvar for driften, herunder ansvaret for trygghet og trivsel for alle.(5)

Er grunnlaget for opphold på barneverninstitusjon barnevernloven §§ 4-24, 4-26 eller 4-25 andre ledd andre punktum, har institusjonen utvidet adgang til å begrense beboerens bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, jf. § 21 og 24. Etter § 24 kan institusjonen, ved enkeltvedtak etter en konkret og individuell vurdering, nekte beboeren å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler dersom det er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med plasseringen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Fylkesmannen reiser spørsmålet om institusjoner kan ha en praksis der beboernes nettilgang begrenses til bestemte formål. En slik praksis innebærer at beboerne i utgangspunktet er avskåret fra institusjonens nettverk. Dersom beboeren ønsker tilgang må beboeren kontakte en voksen og nettilgang blir da eventuelt gitt til bestemte formål.

Barnevernloven og kvalitetsforskriften stiller krav til at institusjoner skal ha en forsvarlig standard. Barn og unge som bor på institusjon skal så langt det er mulig ha et liv tilsvarende andre barn og unge. De aller fleste hjem har i dag nettabonnement tilgjengelig for hele familien. I lys av samfunnsutviklingen må tilgang til nettverk inngå i institusjonstilbudet.

Hovedregelen er at beboerne fritt skal kunne benytte elektroniske kommunikasjonsmidler under institusjonsoppholdet, jf. rettighetsforskriften § 11 første setning. For at beboerne fritt skal kunne benytte elektroniske kommunikasjonsmidler må institusjonens nettverk være tilgjengelig for beboerne.

Begrensninger i beboernes tilgang til nett og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler kan foretas ut fra omsorgsansvaret for den enkelte eller institusjonens ansvar for driften, herunder hensynet til trygghet og trivsel for alle. For beboere som er plassert etter barnevernloven §§ 4-24, 4-26 og 4-25 andre ledd andre setning kan begrensninger også foretas av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med plasseringen, jf. rettighetsforskriften § 24.

Institusjoner kan ha regler og praksis som gjelder for alle beboere dersom praksisen kan begrunnes i institusjonens ansvar for driften, herunder trygghet og trivsel for alle, jf. rettighetsforskriften § 11 og § 3.

Institusjoner kan ha felles regler eller praksis som er nødvendig for at institusjonen skal fungere best mulig som et sosialt felleskap. Dette er mindre inngripende tiltak av den typen man vanligvis må forholde seg til når flere bor under samme tak. Det betyr blant annet at institusjoner har adgang til å regulere aktiviteter og atferd, som bruk av telefon, pc, tv og radio i fellesområder. Det vises til at direktoratet i tolkningsuttalelse av 9. mars 2017 har lagt til grunn at det kan fremgå av husordensregler at institusjonens nettverk kan slås av om natten, under felles måltider og aktiviteter o.l.

Institusjoner kan imidlertid ikke ha felles regler eller praksis som er så inngripende i den enkelte ungdommens livsutfoldelse at det krever særskilt hjemmel i lov eller hjemmel i medhold av lov.(6) Det gjelder blant annet institusjoners adgang til å nekte beboeren tilgang til nett og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler etter rettighetsforskriften § 24. Institusjoner kan heller ikke ha felles regler og praksis om andre tiltak som må vurderes individuelt, jf. rettighetsforskriften 11.

En praksis som innebærer at beboerne i utgangspunktet ikke har fri tilgang til institusjonens nettverk og bare gis nettilgang på forespørsel til bestemte formål, er inngripende og går langt utover å regulere det sosiale felleskapet og hva det kan gis felles regler om. At institusjoner gir den enkelte beboer nettilgang kun til bestemte formål, betyr i realiteten også at det er den enkelte beboer som må begrunne sin rett og ikke institusjonen som må begrunne sin begrensning. Det er ikke hjemmel i rettighetsforskriften for å ha slik praksis.

Om institusjoners ansvar for det som skjer på deres nett, ønsker direktoratet å bemerke at barneverninstitusjoner er verken strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for beboernes eventuelle straffbare eller skadevoldende handlinger på nett, kun i kraft av å være eier av det nettabonnement som benyttes.

Derimot skal institusjoner, i kraft av omsorgsansvaret, gi den enkelte beboer tilstrekkelig vern og beskyttelse, herunder mot nettovergrep og digital vold(7). Det gjelder både overgrep og vold som ungdommen selv kan utsettes for, og overgrep og vold ungdommen kan utsette andre for, på nettet. Hvilket nettabonnement den enkelte beboer benytter, institusjonens abonnement eller sitt eget abonnement, er irrelevant.

En viktig del av omsorgsansvaret er å støtte beboerne og gi veiledning i nettatferd, herunder hvilke steder som ikke bør besøkes og hvilke kontakter som ikke bør knyttes over nettet. Institusjonen må følge den enkeltes utvikling nøye og vurdere begrensninger i tilgang til nett og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler hvis det etter en konkret vurdering anses nødvendig for å beskytte beboeren.

Tilsvarende må institusjonen følge den enkeltes utvikling nøye og vurdere om det er nødvendig, å nekte tilgang til nett og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med plasseringen, når grunnlaget for oppholdet på institusjonen er barnevernloven §§ 4-24, 4-26 eller 4-25 andre ledd andre punktum.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
avdelingsdirektør

Christin Dietrichson
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Landets fylkesmannsembeter
  • Landets fylkesnemnder
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Regionene i Bufetat
  • Barne- og familieetaten, Oslo kommune
  • Statens helsetilsyn
  • Barneombudet

Referanser

  1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-11-15-1103
    [FOR-2011-11-15-1103.]
  2. Jf, Grunnloven § 104 annet ledd, FNs barnekonvensjon artikkel 3 og rettighetsforskriften § 1
  3. Jf. rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften (Q-19/2012) s. 16
  4. Jf. rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften (Q-19/2012) s. 17
  5. Jf. rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften (Q-19/2012) s. 6 og 17
  6. Jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, Grunnloven §§ 102 og 113 (legalitetsprinsippet)
  7. https://dinutvei.no/om-vold/306-hva-er-nettrelaterte-overgrep-nettovergrep