Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Adgang til å benytte hurtigtester for å rusmiddelteste barn i barnevernsinstitusjon, jf. barnevernsloven § 10-10

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Bufetat, region Øst

[Offl. § 13 jf bvl. § 13-1]

Deres ref: 24/52222

Vår ref: 2024/55809-2

Arkivkode: 3.6.1

Dato: 15.10.2024


Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til henvendelse fra Bufetat, region øst ved Spisskompetansemiljøet i trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barnevernsinstitusjon (SKMTS) av 28. februar 2024.

SKM-TS ber om avklaring på om det er adgang til å benytte hurtigtester til å rusmiddelteste barn
som har opphold i barnevernsinstitusjon etter barnevernsloven §§ 3-2, 4-4 og 5-1.

Bufetat region øst sin vurdering av saken

SKM-TS vurderer at bruk av hurtigtester kan benyttes i alle barnevernsinstitusjoner uavhengig av
oppholdsgrunnlag. Det vises til at barnevernsloven § 10-10 gir adgang til rusmiddeltesting ved
bruk av biologisk materiale, herunder spytteprøver.

Det rettslige grunnlaget

Grunnlovens § 104 gir barn et særskilt vern om sin personlige integritet. Rusmiddeltesting er et
inngripende tiltak overfor det enkelte barn og må ha hjemmel i lov, jf. Grunnlovens § 113 og EMK
art. 8.

Adgangen til rusmiddeltesting i barnevernsinstitusjoner er regulert i barnevernsloven § 10-10.
Barn kan samtykke til at det tas prøver av biologisk materiale under oppholdet for å fastslå at det
2 er brukt rusmidler, når det er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og behandling. Barn med vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter §§ 6-1, 6-2 og 4-4, kan samtykke til at det foretas slik rusmiddeltesting også ved inntak i institusjonen. For barn under 15 år, skal også de som har foreldreansvar samtykke eller barnevernstjenesten hvis den har overtatt omsorgen for barnet. For barn under 15 år i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, skal barne-, ungdoms- og familieetaten samtykke i tillegg til barnet. Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om rusmiddeltesting av et barn som er i institusjon etter § 6-2, kan institusjonen kreve at det tas prøver av biologisk materiale.

Det er presisert i forarbeidene1 at prøver for å avdekke bruk av rusmidler kan skje gjennom biologisk materiale som urinprøver, spytt- og hårprøver. Det gjelder uavhengig av grunnlaget for barnets opphold i barnevernsinstitusjon.

I rettighetsforskriften2 § 8 er det stilt krav til gjennomføringen av rusmiddeltesting. Institusjonen skal ha regler og rutiner for avleggelse av biologisk materiale. Barnet skal gjøres kjent med reglene og rutinene for prøvetaking før samtykke kan gis. Samtykke til rusmiddeltesting skal være skriftlig og kan når som helst trekkes tilbake. Når rusmiddeltesting kan kreves skal barnet gjøres kjent med reglene og rutinene for prøvetaking ved inntak til institusjonen. Prøver av biologisk materiale skal håndteres i samsvar med Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting3. I forarbeidene4 er det presisert at det også gjelder bruk av hurtigtester.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurdering

Barnevernsloven § 10-10 åpner for at det kan tas prøver av biologisk materiale, som urinprøver, spytt- og hårprøver, for å fastslå om det er brukt rusmidler. Det gjelder uavhengig av grunnlaget for barnets opphold i barnevernsinstitusjon. Prøver av biologisk materiale må håndteres i samsvar med Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting, jf. rettighetsforskriften § 8. Ifølge forarbeidene gjelder det også bruk av hurtigtester. Veilederen (IS-2231) beskriver blant annet krav til prøvetaking, transport, mottak, kontroll, sikring i laboratoriet, analyse, medisinsk bedømmelse av analyseresultat mv. Det forutsettes at alle som håndterer prøver til rusmiddeltesting har satt seg inn i og følger denne veilederen.

Formålet med prøven har betydning for hvilke biologiske materialer som er aktuelle for rusmiddeltesting.5 Etter barnevernsloven § 10-10 må rusmiddeltesting være nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og behandling. Hurtigtesting er særskilt omtalt i veilederen.6 Det finnes en rekke hurtigtester for rusmiddelanalyser, mest vanlig er bruk av spytt og urin. Felles for hurtigtester er at de baserer seg på uspesifikke immunologiske analyseprinsipper. Hurtigtester er enkle å håndtere, de er relativt brukervennlige og de gir raske svar på om barnet har ruset seg 3 eller ikke. Imidlertid frarådes bruk av hurtigtester som eneste analysemetode. Årsaken til dette er at testene er beheftet med flere begrensninger, blant annet stor risiko for både falskt positive og falskt negative resultater og risiko for feil ved avlesning og tolkning av resultatet.

Analyseresultatene er ofte usikre og gir heller ikke nødvendigvis svar på hvilke stoff som er inntatt. Håndtering av positive resultater vil ofte avhenge av at barnet bekrefter at analysefunnet er riktig eller ikke. Positive resultater ved hurtigtest bør derfor alltid verifiseres ved innsending til laboratorium. Også negative analyseresultater kan det være aktuelt å verifisere ved laboratorium. Bruk av hurtigtester krever at de som skal utføre testingen har satt seg inn i hvordan testene skal gjennomføres og hvilke begrensninger de har.

Institusjonen skal ha regler og rutiner for avleggelse av biologisk materiale, jf. rettighetsforskriften § 8. Det gjelder også om institusjonen benytter hurtigtester. Det må fremgå hva som er formålet med testingen, når og hvordan avleggelsen skal skje, og hvilke konsekvenser positive prøveresultater kan få for barnet. På grunn av flere begrensninger ved bruk av hurtigtester, må hurtigtester ikke være eneste testmetode som benyttes av institusjonen. Barnet må gjøres kjent med reglene og rutinene for prøvetaking før samtykke gis, og når rusmiddeltesting kan kreves, må barnet gjøres kjent med reglene og rutinene for prøvetaking ved inntak til institusjonen.

Etter vår vurdering er ikke bruk av hurtigtester i dag begrenset til institusjoner som behandler barn som har alvorlige atferdsvansker, men kan benyttes uavhengig av plasseringsgrunnlag, så lenge institusjonen håndterer prøvetakingen i samsvar med Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting og har regler og rutiner for prøvetaking som overnevnt.

Alle avgjørelser om rusmiddeltesting, herunder bruk av hurtigtester, skal protokollføres og begrunnes. Protokollen skal sendes barnevernstjenesten og forelegges statsforvalteren. Dersom barn eller foreldre mener rusmiddeltesting er foretatt i strid med regelverket, kan barn og foreldre klage direkte til statsforvalteren, jf. barnevernsloven § 10-14.

Med hilsen

Charlotte Stokstad
avdelingsdirektør

Kurtish Iljazi
seniorrådgiver

Kopi til:

  • Barne- og familiedepartementet
  • Statsforvalteren i Agder
  • Statsforvalteren i Innlandet
  • Statsforvalteren i Møre og Romsdal
  • Statsforvalteren i Nordland
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken
  • Statsforvalteren i Rogaland
  • Statsforvalteren i Troms og Finnmark
  • Statsforvalteren i Trøndelag
  • Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  • Statsforvalteren i Vestland
  • Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda
  • Barneverns- og helsenemnda i Agder
  • Barneverns- og helsenemnda i Innlandet
  • Barneverns- og helsenemnda i Møre og Romsdal
  • Barneverns- og helsenemnda i Nordland
  • Barneverns- og helsenemnda i Oslo og omegn
  • Barneverns- og helsenemnda i Rogaland
  • Barneverns- og helsenemnda i Vestland
  • Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag
  • Barneverns- og helsenemnda i Troms og Finnmark
  • Barneverns- og helsenemnda i Vestfold og Telemark
  • Barneverns- og helsenemnda i Østfold
  • Barneverns- og helsenemnda i Buskerud og omegn
  • Statens helsetilsyn
  • Oslo kommune
  • Barne- og familieetaten
  • Barneombudet

Referanser

  1. Prop. 133 L (2020-2021) s. 332 og 573
  2. Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon
  3. Helsedirektoratets prosedyre for rusmiddeltesting
  4. Prop. 133 L (2020-2010) s. 332
  5. Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting s. 9
  6. Helsedirektoratets prosedyrer for rusmiddeltesting s. 17