Om ansatte i institusjon kan slette video på beboernes telefon med hjemmel i rettighetsforskriften § 11
Til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2604 Lillehammer
[Barnevernloven § 5-9 og § 11 i rettighetsforskriften.]
Deres ref: 2016/3230
Vår ref: 2016/55547-2
Arkivkode: 30
Dato: 06.12.2016
Bame-, ungdoms- og familiedirektoratet viser til brev av 25. august 2016 fra Fylkesmannen i Oppland med forespørsel om rettighetsforskriften § 11 gir hjemmel til å inndra og slette video på telefonen til beboere som bor på barneverninstitusjon. Fylkesmannen ønsker avklart om opptak av video som viser ansatte og beboer i en situasjon hvor det blir utøvd tvang kan inndras og slettes med hjemmel i rettighetsforskriften § 11.
Fylkesmannen viser til Rundskriv Q-19/2012 side 17 hvor det fremgår at «Dersom en ungdom vil legge ut bilder eller filmer av andre på institusjonen på internett uten deres samtykke, må institusjonen kunne nekte dette.» Fylkesmannen reiser spørsmål om «andre på institusjonen» bare omfatter andre beboere, eller om det også gjelder ansatte på institusjonen. Fylkesmannen ønsker avklart om det er tilstrekkelig at en beboer kan tenkes å ville legge ut bilder eller filmer på sosiale medier, eller om det må foreligge en eksplisitt bekreftelse på at dette vil bli gjort.
Rettslig grunnlag
Menneskerettigheter
Ytringsfriheten er beskyttet både gjennom grunnloven § 100, menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10 og barnekonvensjonen (BK) art. 13. Ytringsfriheten omfatter både retten til å søke, motta, og utbre informasjon i alle former. Ytringsfriheten er imidlertid ikke grenseløs. Inngrep i ytringsfriheten kan foretas hvis det er i samsvar med lov, er nødvendig i et demokratisk samfunn og ivaretar de oppregnede formålene som bl. a andres rettigheter og omdømme. Ytringsfriheten må i tillegg vurderes opp mot andre rettigheter som er vernet etter konvensjonene, som for eksempel retten til privatliv etter grunnloven § 102, EMK art. 8 og BK art. 16.
Barnevernloven § 5-9 og Rettighetsforskriften
Barn og unge som bor på barneverninstitusjon skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål og ha det samvær med andre som de ønsker, så langt dette er forenelig med barnets alder og modenhet, formålet med oppholdet, og institusjonens ansvar for driften, herunder ansvar for trygghet og trivsel, jf. barnevernloven § 5-9.
Rettighetsforskriften regulerer nærmere barn og unges rettigheter, begrensninger i rettigheter og bruk av tvang i institusjon, herunder bestemmelser om elektroniske kommunikasjonsmidler og kontroll med korrespondanse.
Formålet med rettighetsforskriften er å sikre at beboerne får forsvarlig omsorg og behandling og at de blir behandlet hensynsfullt og med respekt, samt at deres rettsikkerhet blir ivaretatt. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører beboeren, jf. rettighetsforskriften § 1.
Bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet skal ikke benyttes i større grad enn det som nødvendig for formålet. Andre fremgangsmåter skal være forsøkt først, jf. rettighetsforskriften § 12.
Utgangspunktet er at beboeren fritt skal kunne benytte elektroniske kommunikasjonsmidler under institusjonsoppholdet, jf. rettighetsforskriften § 11 første setning. Det er presisert i rundskriv Q-19/2012 side 16 at barn og unge som bor på institusjon så langt det er mulig skal ha et liv tilsvarende andre barn og unge. Bruk av kommunikasjonsmidler er en stor del av barn og unges hverdag og de bør kunne kommunisere fritt, på lik linje som barn og unge som ikke bor på institusjon.
Institusjonen kan begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler i kraft av sitt ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte og sitt ansvar for driften, herunder hensynet til trygget og trivsel for alle på institusjonen, jf. rettighetsforskriften § 11 andre setning.
I Rundskriv Q-19/2012 side 17 presiseres det at rettighetsforskriften § 11 gir adgang til å begrense bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler for å gi beboeren god og formålstjenlig omsorg og for å sikre trygghet og god utvikling. Beboerens alder og modenhet vil ha betydning for hvilke grenser institusjonen kan sette ut fra omsorgsansvaret. Det er bare aktuelt å sette grenser i helt konkrete situasjoner og for en avgrenset periode. Institusjonen skal gi beboeren god faglig rettledning og ta i bruk miljøterapeutiske virkemidler. Det er blant annet vist til at institusjonen må støtte beboeren og gi veiledning i nettatferd for å beskytte beboeren mot nettrelaterte farer og overgrep.
Det er i konkrete situasjoner også adgang til å begrense den enkeltes bruk av kommunikasjonsmidler ut fra hensynet til trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Det er i Rundskriv Q-19/2012 vist til at om en ungdom vil legge ut bilder eller filmer av andre på institusjonen på internett uten deres samtykke, så må institusjonen kunne nekte dette. Det er også vist til at institusjonen kan pålegge beboeren å sørge for sletting, dersom beboeren har lagt ut bilder eller filmer av andre på nettet uten deres samtykke.
Dersom vilkårene for å begrense og nekte bruk i rettighetsforskriften § 11 er til stede, åpner Rundskriv Q-19/2012 for at det kan være situasjoner det kan være grunnlag for å inndra elektroniske kommunikasjonsmidler for en avgrenset periode. Dette kan først skje etter at personalet har satt grenser for bruk, ved begrensning og nekt, og beboeren ikke retter seg etter dette. Det skal videre være forsøkt med god faglig rettledning og bruk av miljøterapeutiske virkemidler for å motivere beboeren til ikke å bruke kommunikasjonsmidlet, slik det er bestemt, før eventuell inndragning kan skje(1).
Det er ikke tillatt å føre kontroll med beboernes korrespondanse, herunder elektronisk korrespondanse. Beboerne skal fritt kunne sende og motta post, jf. rettighetsforskriften § 18. Det følger av Rundskriv Q-19/2012 at sensur ikke er tillatt, og at dette i praksis betyr at institusjonen ikke kan sjekke en beboers e-post korrespondanse eller tekstmeldinger på telefonen. Dersom datamaskinen eller telefonen tas fra en beboer, kan institusjonen således ikke gå inn å sjekke meldinger som ligger der.
Direktoratets vurdering
Å slette innhold på en beboers elektroniske kommunikasjonsmiddel vil være så inngripende overfor den enkelte at det krever klar hjemmel i lov, jf. grunnloven § 113. Hverken barnevernloven eller rettighetsforskriften gir institusjonen hjemmel til å foreta sletting av innhold på beboernes elektroniske kommunikasjonsmidler. Etter barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften § 18 er det heller ikke er tillatt å føre kontroll eller foreta sensur av beboernes elektroniske korrespondanse.
Rettighetsforskriften § 11 gir kun hjemmel for institusjonen til å begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler i kraft av sitt ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte og sitt ansvar for driften, herunder hensynet til trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Dersom vilkårene for å begrense og nekte bruk i rettighetsforskriften § 11 er til stede, åpner Rundskriv Q-19/2012 også for at det kan være situasjoner det kan være grunnlag for å inndra elektroniske kommunikasjonsmidler for en avgrenset periode. Når institusjonen skal vurdere om det er grunnlag for å begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, vil et sentralt moment i vurderingen være hvilke(t) formål beboeren har for bruk av kommunikasjonsmiddelet.
Hvor formålet med bruk av kommunikasjonsmiddelet er privat, for eksempel å benytte bilder eller videoopptak som ledd i en klage over brudd på rettighetsforskriften, kan institusjonen verken begrense eller i enkelttilfeller nekte bruk av kommunikasjonsmiddelet i kraft av omsorgsansvaret for beboeren eller hensynet til trygghet og trivsel for alle.
Dersom formålet med bruk av kommunikasjonsmiddelet er å spre/publisere bilder eller videoopptak, for eksempel på sosiale medier, kan institusjonen både foreta en vurdering om det er grunnlag for å begrense og i enkelttilfeller nekte bruk i kraft av omsorgsansvaret for den enkelte og av hensyn til trygghet og trivsel for alle.
I vurderingen av om det kan foretas begrensninger i kraft av omsorgsansvaret må beboerens rett til ytringsfrihet holdes opp mot institusjonens ansvar for å beskytte og hindre at beboeren utsetter seg selv for fare og skade. Beboeren har rett til å si sin mening og bli hørt, og beboerens mening skal tillegges vekt ut fra beboerens alder og modenhet. I slike sitasjoner skal institusjonen gi beboeren god faglig veiledning og ta i bruk miljøterapeutiske virkemidler før institusjonen beslutter å begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av kommunikasjonsmiddelet.
Hensynet til andres personvern kan også være grunnlag for å begrense og i enkelttilfeller nekte bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Det kan derfor foretas begrensninger i elektroniske kommunikasjonsmidler av hensyn til andre enn beboeren selv, og det må gjelde både andre beboere og ansatte på institusjonen. I vurderingen av om det kan foretas begrensninger og nekte bruk av elektronisk kommunikasjonsmidler av hensyn til andre, må beboerens rett til ytringsfrihet holdes opp mot hensynet til å ivareta andres personvern. Det er i Rundskriv Q- 19/2012 vist til at om en ungdom vil legge ut bilder eller filmer av andre på institusjonen på internett uten deres samtykke, så må institusjonen kunne nekte dette. Det må som utgangspunkt også gjelde om beboeren vil legge ut bilder eller filmer av ansatte på institusjonen uten deres samtykke. Det er også vist til at institusjonen kan pålegge beboeren å sørge for sletting dersom beboeren har lagt ut bilder eller filmer av andre på nettet uten deres samtykke. Som utgangspunkt må tilsvarende gjelde også når beboeren har lagt ut bilder eller filmer av ansatte på institusjonen.
Dersom institusjonen finner at det er grunnlag for begrensninger i beboerens bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ved at det for eksempel foreligger en risiko for at bilder og filmer kan publiseres i strid med hensynet til andres personvern, eller for å beskytte og hindre at beboeren utsetter seg selv for fare og skade, skal dette ikke være til hinder for at det aktuelle materialet skal være tilgjengelig for andre formål, for eksempel til bruk i en klage.
Med hilsen
Magnus Tayeb Boutera(e.f)
seksjonssjef
Birgitte Olsen
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Statens helsetilsyn
- Alle landets fylkesmannsembeter
- Alle landets fylkesnemnder
- Sentralenheten for fylkesnemndene
- Regionene i Bufetat
- Barne- og familieetaten, Oslo kommune
Referanser
1. Se tolkningsuttalelse av Bufdir 13.10.2015 (50955-6/2015.)