Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Tolkningsuttalelser

Organisering av barneverntjenesten og arbeid med enslige mindreårige flyktninger

Bufdirs tolkningsuttalelse

Til: Askøy kommune

[Barnevernloven § 2-1.]

Vår ref: 2016/55358-2

Arkivkode: 30

Dato: 22.08.2016

Vi viser til e-post av 27. juni, med spørsmål knyttet til organisering av arbeidet med enslige, mindreårige flyktninger og vedtaksmyndighet etter lov om barneverntjenester.

Av e-posten fremgår det at Askøy kommune i dag har organisert arbeidet med enslige mindreårige flyktninger under barneverntjenesten. Kommunen har en institusjon med 8 ansatte, og 11 ansatte som arbeider henholdsvis som prosjektleder/miljøterapeuter/saksbehandlere og familieveiledere for ungdom med botilbud utenfor institusjon. Kommunen er nå i ferd med å se på ulike løsninger for organisering av det videre arbeidet med disse barna. Dersom Askøy kommune finner det formålstjenlig å organisere det videre arbeidet under Flyktningetjenesten, i en egen enhet for enslige mindreårige flyktninger med egen avdelingsleder, stilles det spørsmål knyttet til vedtaksmyndighet/delegasjon etter Lov om barneverntjenester:

  • Kan ansatte som skal saksbehandle og fatte vedtak etter Lov om barneverntjenester for denne målgruppen være ansatt i en slik enhet under Flyktningetjenesten, eller må disse være ansatt i barneverntjenesten?
  • Vil vedtaksmyndigheten etter Lov om barneverntjenester fortsatt ligge hos leder av barneverntjenesten, slik at man får en bestiller/utfører modell, hvor enhet for enslige mindreårige flyktninger mottar oppdrag fra barneverntjenesten?
  • Eller kan vedtaksmyndighet for arbeidet med enslige mindreårige flyktninger delegeres til en avdelingsleder organisert under flyktningetjenesten?

I henvendelsen vises det til punkt 3.6.2 og 6.5 i Barne- og likestillingsdepartementets håndbok til kommunene i arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Q-1185 B). Her sies det at det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan bo- og omsorgsansvaret for enslige mindreårige flyktninger skal forankres, og hvilken etat dette skal ligge under. I tillegg til at kommunen selv kan velge hvilken etat som skal ha ansvaret for arbeidet, er det opp til kommunen hvordan de vil organisere og løse oppgavene, og kommunen må se på hvilke justeringer og tilpasninger som er nødvendige i den enkelte etat for å gjennomføre oppgavene.

Regelverket

I henhold til barnevernloven § 2-1 skal det i hver kommune være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven. Administrasjonen skal blant annet utføre det daglige løpende arbeid, herunder gi råd og veiledning, treffe vedtak i henhold til loven, forberede saker for behandling i fylkesnemnda og iverksette og følge opp tiltak. De organer som utfører disse oppgavene på vegne av kommunen, utgjør kommunens barneverntjeneste.

I forarbeidene til loven uttalte Barne- og familiedepartementet at når det gjelder administrasjonsordningen for øvrig, har kommunene frihet til å forankre barnevernet der kommunen finner det mest tjenlig. Kommunen kan derfor la barneverntjenesten være en del av sosialadministrasjonen eller knytte den til en omsorgs- og oppvekstetat, eventuelt velge andre løsninger. Kommunen kan velge en organisasjonsløsning som innebærer at lederen for barneverntjenesten også er leder for andre oppgaver, legge barneverntjenesten til en omsorgs- og oppvekstetat eller også velge mer utradisjonelle løsninger(1).

Kommunen står dermed relativt fritt med hensyn til hvordan den organiserer barneverntjenesten, men med en viktig begrensning; tjenesten må i alle tilfeller organiseres slik at barnevernleder ikke er underlagt faglig instruksjonsmyndighet verken fra rådmannen eller annen etatsjef. Barnevernleder skal være den øverste leder for barneverntjenesten(2).

Direktoratets vurdering

Kravet til at barnevernleder ikke skal være underlagt instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål, må etter direktoratets syn innebære at alle ansatte som utfører arbeid etter barnevernloven må være underlagt barnevernleder. En annen ordning, der ansatte som skal fatte vedtak etter barnevernloven er organisert i andre tjenester og underlagt en annen leder, ville innebære en omgåelse av prinsippet om at barnevernleder er øverste faglige ansvarlig for barneverntjenestens virksomhet.

Dette er likevel ikke til hinder for at en del av barneverntjenesten, som for eksempel skal jobbe særskilt med enslige mindreårige flyktninger, samlokaliseres med andre tjenester i kommunen. Denne enheten må imidlertid organisatorisk være en del av barneverntjenesten, og underlagt barnevernleder. Leder eller ansatte i en slik enhet kan fatte vedtak etter barnevernloven, så fremt vedtaksmyndigheten ikke er lagt direkte til barnevernleder i loven (dette gjelder akuttvedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-25, 4-29, 4-9 jf. 4-8.)

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef

Jan Faller
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

  • Fylkesmennene
  • Fylkesnemndene
  • Sentralenheten for fylkesnemndene
  • Oslo kommune v/BFE
  • Regionene i Bufetat
  • Statens helsetilsyn
  • Barne- og likestillingsdepartementet

Referanser

  1. Ot.prp. 44 (1991-1992), s 22/105
  2. Brev fra Barne- og familiedepartementet av 3. november 1997