Honorering av legers arbeid ved pålegg om opplysninger til barneverntjenesten etter barnevernloven § 6-4
Til: Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, 3103 Tønsberg
[Barnevernloven § 6-4.]
Deres ref: 2016/1697
Vår ref: 2016/55214-2
Arkivkode: 30
Dato: 23.08.2016
Vi viser til brev av 27. juli 2016 med vedlegg, med spørsmål om honorering av legers arbeid i forbindelse med pålegg om utlevering av opplysninger etter barnevernloven § 6-4.
Fylkesmannen har erfart at det blant enkelte barneverntjenester og leger oppstår uenighet rundt honorering av legers arbeid ved pålegg om å avgi opplysninger til barneverntjenesten. I det eksempelet det vises til, bruker barneverntjenesten en mal til å innhente opplysninger, hvor det er nevnt en rekke punkter som er ment som en veiledning til hvilken type informasjon barneverntjenesten ønsker. Videre står det i malen: «Vi gjør oppmerksom på at vi ikke ber om at dere foretar en ny faglig vurdering, men om utskrift og vurderinger som dere allerede har i saken, evt. vurderinger dere vil tilføye innenfor de rammene som ikke utløser betalingsplikt.»
Fylkesmannen stiller spørsmål om en lege kan kreve betaling for å svare på spørsmål når opplysningene foreligger i journalen fra før, men der en kvalifisert besvarelse krever bearbeiding i form av tidsbruk. Det vises til at en slik besvarelse kan ta flere timer, men være nødvendig for at legen skal kunne ta stilling til om det er påkrevet med en ny faglig vurdering.
Rettslig grunnlag
Fylkesmannen har gitt en grundig fremstilling av rettskildene når det gjelder § 6-4, og bemerker innledningsvis at ordlyden i bestemmelsen ikke gir noen holdepunkter når det gjelder hvorvidt privatpraktiserende yrkesutøvere kan kreve betaling for opplysninger de har plikt til å avgi.
Eventuell utgiftsdekning er heller ikke omtalt i forarbeidene til loven.
Spørsmålet om legers rett til honorar for å avgi opplysninger har blitt forelagt Lovavdelingen i Justisdepartementet. Basert på Lovavdelingens uttalelse, sendte Barne- og likestillingsdepartementet 7. mars 2008 et brev til landets kommuner og fylkesmenn om honorering av legers arbeid:
Som kjent har departementet tidligere uttalt seg til betalingsspørsmålet i brev til Legeforeningen av 24. januar 1997, jf. også Lovavdelingens uttalelse av 7. november 1996. (…) Lovavdelingen uttalte da følgende: «En lege vil således ikke ha krav på betaling for å meddele journalopplysninger til barneverntjenesten. Det samme gjelder for meddelelse av faglige vurderinger som legen allerede har gjort i forbindelse med tidligere konsultasjon. Om legen må foreta noen særskilte faglige vurderinger for å ta stilling til om opplysningene er av en slik karakter at de skal gis etter § 6-4, kan etter Justisdepartementets syn ikke være tilstrekkelig til å utløse betalingsplikt.
Dersom legen ikke bare blir bedt om å meddele opplysninger som vedkommende allerede sitter inne med, men om å foreta en ny faglig vurdering av disse opplysningene eller av materiale som blir forelagt for legen, antar Justisdepartementet at utgangspunktet er motsatt. I slike tilfeller må det derfor legges til grunn at legen kan kreve betaling...
En privatpraktiserende lege eller psykolog må således etter dette kunne kreve betaling blant annet for informasjon til barneverntjenesten som tar utgangspunkt i journalopplysninger, men som det forutsettes at legen/psykologen bearbeider gjennom rapporter eller veiledning. Departementet vil i den forbindelse bemerke at det må være opp til legen/psykologen selv å avgjøre om opplysningene barnevernet ber om forutsetter slik bearbeiding at vedkommende kan ta seg betalt.
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen viser til at problemstillingen dreier seg om hvorvidt en lege kan kreve betaling for opplysninger som ligger i journalen fra før, men som krever bearbeiding i form av tidsbruk, blant annet for at legen skal kunne ta stilling til om det er nødvendig med en ny faglig vurdering. Departementet bemerker i det nevnte brevet at det må være opp til legen selv å avgjøre om opplysningene barnevernet ber om forutsetter slik bearbeiding at vedkommende kan ta seg betalt. Som eksempler på slik bearbeiding nevnes rapporter eller veiledning. Gjennomgang og meddelelse av journalopplysninger, selv om det kan være aldri så tidkrevende, er neppe bearbeiding slik departementet har ment det. På den annen side er begrepet bearbeiding lite entydig, og en lege kan komme til å måtte gå gjennom et betydelig antall journalopplysninger for å kunne foreta en kvalifisert vurdering av om det er nødvendig å skrive en egen uttalelse. Og selv om gjennomgangen ikke resulterer i en egen uttalelse, vil også en slik vurdering etter Fylkesmannens syn kunne anses som en bearbeiding av opplysningene i saken.
Fylkesmannen ser at det strider mot Lovavdelingens syn dersom en lege skal kunne kreve betaling for å meddele journalopplysninger og tidligere faglige vurderinger, alene fordi dette tar lang tid. Fylkesmannen mener imidlertid at en slik gjennomgang etter omstendighetene i konkrete tilfeller vil kunne utløse betalingsplikt for barneverntjenesten. Det pekes i den forbindelse på departementets uttalelse om at det må være opp til legen selv å avgjøre om opplysningene det bes om forutsetter slik bearbeiding at vedkommende kan ta seg betalt.
Direktoratets vurdering
For at barneverntjenesten skal kunne ivareta sitt ansvar for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling og gi nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, er den avhengig av å motta opplysninger fra andre som i tilknytning til sitt arbeid får kunnskap om barns situasjon. Helsepersonell som yter helsehjelp er derfor i noen situasjoner pålagt en plikt til å avgi opplysninger til barneverntjenesten, uavhengig av den profesjonsbestemte taushetsplikten de har. Helsepersonell skal av eget initiativ kontakte barneverntjenesten når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Opplysningsplikten kan også inntre etter pålegg fra barneverntjenesten. I mange saker vil opplysninger fra leger og annet helsepersonell, både om barnet selv og dets omsorgspersoner, være viktige for å kartlegge barnets omsorgssituasjon. Ved pålegg er det organet som gir pålegget (barneverntjenesten eller fylkesnemnda) som skal vurdere og definere om opplysningsplikten foreligger, og hvilke opplysninger som er relevante for saken(1).
Spørsmålet om leger har krav på betaling for den tiden de bruker på å avgi opplysninger har vært reist gjentatte ganger gjennom årene. I den siterte uttalelsen fra Lovavdelingen skilles det mellom å meddele opplysninger som vedkommende allerede sitter inne med, og å foreta en ny faglig vurdering av disse opplysningene. Utgangspunktet er at det ikke kan kreves betaling for kun å meddele journalopplysninger og tidligere faglige vurderinger. Det kan imidlertid kreves betaling blant annet for informasjon til barneverntjenesten som tar utgangspunkt i journalopplysninger, men som det forutsettes at legen/psykologen bearbeider gjennom rapporter eller veiledning.
Fylkesmannen peker på at begrepet bearbeiding er lite entydig. Vi er enige i denne vurderingen, og vil også bemerke at ordlyden blant annet i lovavdelingens uttalelse tilsier at bearbeiding gjennom rapporter eller veiledning er ment som eksempler på hva som skal til for at det kan kreves betaling. Etter direktoratets syn kan det tenkes tilfeller der leger ikke foretar nye faglige vurderinger, men likevel nedlegger så mye arbeid i å besvare barneverntjenestens henvendelse at det må regnes som en bearbeiding av foreliggende opplysninger. Det antas at dette særlig kan være aktuelt dersom barneverntjenesten i sin henvendelse til legen ikke har konkretisert hvilke opplysninger det bes om i forbindelse med den foreliggende saken.
Vi vil avslutningsvis minne om at det er den såkalte normaltariffen i salærforskriften som skal leggs til grunn for de honorarene som skal utbetales(2).
Med hilsen
Anders Henriksen (e.f)
fungerende seksjonssjef
Jan Faller
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Kopi til:
- Fylkesmennene
- Fylkesnemndene
- Sentralenehten for fylkesnemndene
- Regionene i Bufetat
- Barne- og familieetaten, Oslo kommune
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Helsetilsynet
Referanser
- Rundskriv Q-24, 2005 – Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, punkt 8.4
- Brev av 7.3.2008 fra Barne- og likestillingsdepartementet, jf. http://normaltariffen.legeforeningen.no/normaltariff.xsp?id=&kap=kap4.2