Filming av barn under samvær

Til: Advokat Harald Hodt, Nedre Slottsgate 4, 0157 Oslo

[Barnevernloven § 4-19.]

Vår ref: 2017/55080-2

Arkivkode: 310

Dato: 11.09.2017

Vi viser til henvendelse fra advokat Harald Hodt, med anmodning om en presisering av regelverket som regulerer foreldres adgang til å filme barn under samvær etter en omsorgsovertakelse. Direktoratet har også mottatt en henvendelse fra kommunal barnevernstjeneste med tilgrensende problemstillinger.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet tar ikke stilling til enkeltsaker, men gir tolkningsuttalelser om generelle spørsmål på barnevernsrettens område. Direktoratet vil her kun uttale seg om noen overordene spørsmål som reises:

• Om, og eventuelt i hvilken grad, barnevernstjenesten kan nekte foreldre å filme eller ta bilder under samvær?
• Privat parts adgang til å gjøre filmopptak av samvær til sakkyndig bruk?
• I hvilken grad foreldre kan publisere film eller bilder fra samvær på sosiale medier?

Avgrensning

Problemstillingene som behandles er knyttet til samvær etter en omsorgsovertakelse eller etter en akuttplassering, hvor representanter for barnevernstjenesten, fosterforeldre, ansatte ved institusjon eller tilsynsfører er til stede under samværet. Vurderingene som gjelder deling av bilder av barn på sosiale medier, gjelder imidlertid generelt.

Rettslig utgangspunkt

Samvær er en viktig rettighet både for foreldre og barn, og det har en egenverdi for barnet å opprettholde kontakt med sin familie etter en plassering utenfor hjemmet. Denne retten er forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art 8 og barnekonvensjonen (BK) art 9 (3), som har bestemmelser om respekt for familieliv, og rett til å opprettholde kontakt etter atskillelse. Samværsretten er også nedfelt i barnevernloven § 4-19 og barneloven §§ 42 og 43.

Samvær skal støtte opp om barnets trivsel og utvikling, slik at det virker utviklingsfremmende. Barnevernstjenesten skal tilrettelegge for at samværene blir så gode som mulig, blant annet med veiledning av foreldrene. Samvær skal ikke påføre barnet alvorlige belastninger. Dersom samværene ikke fungerer tilfredsstillende for barnet kan barneverntjenesten be om at fylkesnemnda begrenser eller stiller vilkår for samvær jf. barnevernloven § 4-19.

Tilsyn er et kontrolltiltak som kan iverksettes når det hefter noe ved den/de som skal ha samvær med barnet og/eller situasjonen rundt, som gjør at det er utrygt eller belastende for barnet å være alene sammen med den samværsberettigede. Det må imidlertid skilles mellom tilsyn, som må besluttes av fylkesnemnda, og når det er behov for å ha noen tilstede under samværene ut fra hensynet til veiledning, hjelp og bistand for å få samværene til å fungere på en god måte.

Foreldrene har som hovedregel rett til samvær med barnet også i situasjoner hvor barnet er akuttplassert etter barnevernloven § 4-6annet ledd. Barnevernstjenesten vil i en slik situasjon kunne fatte vedtak som begrenser hyppigheten av samværet, hvordan samværet skal gjennomføres, varighet, og om det er behov for kontrolltiltak som tilsyn. Slike midlertidige vedtak etter barnevernloven § 4-6tredje ledd, kan overprøves av fylkesnemnda etter en klage, jf. barnevernloven § 7-23.

En omsorgsovertakelse har betydning for innholdet av og utøvelsen av foreldreansvaret, ved at foreldrenes bestemmelsesrett begrenses, jf. barnevernloven § 4-18. Etter en omsorgsovertakelse vil fosterforeldrene eller institusjonen utøve den daglige omsorgen på barnevernstjenestens vegne. Fosterforeldrene eller institusjonen vil eksempelvis kunne avgjøre spørsmål knyttet til den generelle oppdragelsen, vanlig oppfølgning av skole og nødvendige tiltak ved sykdom. Enkelte mer omfattende avgjørelser, som for eksempel om barnet midlertidig skal bo hos andre enn fosterforeldrene, samtykke til større medisinske inngrep og utstedelse av pass, tas av barnevernstjenesten. Foreldrene vil i kraft av foreldreansvaret i praksis ha rett til å bestemme/ha innflytelse på spørsmål som ikke angår den daglige omsorgen. Vesentlige spørsmål som valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål ligger imidlertid til foreldreansvaret. Foreldrenes medbestemmelsesrett begrenses imidlertid også av barns med- og selvbestemmelsesrett, jf. barnekonvensjonen artikkel 12, og rett til privatliv (artikkel 16).

Fotografering og eller filming av barn eller voksne er som utgangspunkt tillatt på offentlig område. Adgangen begrenses imidlertid av det generelle forbudet mot hensynsløs krenkelse av en annens fred, jf. straffeloven § 267. I et privat hjem vil adgangen til fotografering være avhengig av eiers rett til å gi anvisninger på hva som skal kunne skje på hans eiendom.

Når en sak skal behandles i fylkesnemnda eller i domstolen, har den private part rett til å engasjere en sakkyndig utreder. Bakgrunnen kan være at den private parten ikke har tillit til barnevernstjenestens utredning. Parten kan legge fram en rapport på linje med eventuelle rapporter fra sakkyndige som er engasjert av barnevernstjenesten, ut fra retten til å føre bevis. Det er i prinsippet den private parten som bestemmer hvilken informasjon den sakkyndige skal få tilgang til, det vil si hvilke personer den sakkyndige skal snakke med og hvilke dokumenter som blir framlagt for den sakkyndige.

Publisering av bilder og filmer på nett reguleres av personopplysningsloven og åndsverkloven, i tillegg til det ulovfestede personvernet. For å kunne publisere et fotografi eller film av en person, for eksempel å legge dette ut på sosiale medier, kreves samtykke fra vedkommende, unntatt når avbildningen har aktuell og allmenn interesse, jf. åndsverkloven § 45c bokstav a. Rekkevidden av forbudet må fastlegges ved en interesseavveining der i første rekke allmenhetens informasjonsbehov veies mot den avbildedes interesse i vern mot bruk i sammenhenger som er urimelig belastende.

Direktoratets vurdering

Når foreldre som er fratatt den daglige omsorg har samvær med sitt barn, må det naturlige utgangspunkt være at de kan fotografere og/eller filme barnet i samværssituasjonen. Slike bilder eller filmer vil kunne fungere som minner om barnets utvikling og kunne være til trøst og støtte for foreldre, som går gjennom en vanskelig situasjon. Bilder og film av positiv kontakt med biologiske foreldre vil også kunne ha betydelig verdi for barnet på lengre sikt.

Den praktiske gjennomføringen kan ha betydning for hvordan samværet fungerer for barnet. Filming og fotografering av barnet under samvær må også ses i lys av dette, og det er naturlig at slik virksomhet utøves på en begrenset og skånsom måte.

Dersom fotografering eller filming av barnet under samvær er belastende for barnet, for eksempel på grunn av intensitet eller omfang, er det naturlig at barnevernstjenesten gir foreldrene adekvat veiledning. Dersom foreldrene ikke lar seg veilede må barneverntjenesten vurdere om situasjonen er av en slik karakter at det er nødvendig å fremme en sak om begrensning av samvær for fylkesnemnda. Barnevernstjenesten må avvente fylkesnemndas vedtak før rammene for samværet kan endres. Dersom barneverntjenesten finner det nødvendig av hensyn til barnet, kan likevel samværet midlertidig begrenses, stoppes eller reguleres på annen måte. Dette vil kun være aktuelt dersom barnet utsettes for store belastninger. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller umiddelbart fremme en sak for fylkesnemnda.

Ved akuttplassering kan barnevernstjenesten fatte vedtak om omfang av samvær og eventuelle reguleringer knyttet til selve gjennomføringen. Vedtaket må til enhver tid vurderes ut fra forholdene, basert på en vurdering av barnets beste. Dersom filming eller fotografering fremstår som belastende for barnet, vil barnevernstjenesten kunne fatte vedtak om begrensninger av slik aktivitet under samværet. Vedtaket må begrunnes konkret, og vil kunne påklages til fylkesnemnda av foreldrene.

Direktoratet anser at filmopptak som har som formål å brukes til utredning av barnet, bør planlegges og gjøres under kontrollerte rammer i samråd med den aktuelle sakkyndige. De samme momenter om at filmingen ikke må medføre en belastning for barnet gjelder også her. Gjennomføring av slike opptak bør derfor på forhånd avklares med barnevernstjenesten.

Dersom opptak vil medføre at andre tilstedeværende filmes, er det en forutsetning at de som filmes i samværssituasjonen er klar over og samtykker til formålet med opptakene.

Publisering/tilgjengeliggjøring av opptak – særlig om deling på sosiale medier

Det er i dag vanlig å benytte sosiale medier som en form for fotoalbum. Deling av bilder av venner og familiemedlemmer anses for mange å være uproblematisk. Datatilsynet peker imidlertid på at det bør utvises varsomhet med hensyn til hvordan barnebilder skal håndteres, for å ivareta barnas rett til personvern og integritet⁽¹⁾.

Når opptak av film eller bilder er gjort, vil en publisering av opptakene på sosiale medier være avhengig av samtykke fra de som er avbildet/filmet. Opptak av fosterforeldre, tilsynspersoner eller ansatte i barneverntjenesten, vil være ulovlig å publisere uten samtykke. Dette gjelder selv om publiseringen skjer i lukkede grupper.

Publisering av bilder av barn, som ikke kan gi gyldig samtykke selv, er avhengig av samtykke fra foresatte eller verger. Når barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret vil samtykkekompetansen ivaretas av de som har den daglige omsorgen for barnet, for eksempel ved spørsmål om samtykke til publisering av bilder fra barnehage, skole, idrettslag o.l. Foreldrene vil likevel være samtykkeberettiget til publisering av bilder eller film som er tatt under samvær.

Etter personvernregelverket er det imidlertid ikke lov å publisere bilder av barn på en måte som klart tilsidesetter barnas egne interesser. Eksempler på slik publisering kan være bilder, film og andre personopplysninger i barnefordelingssaker eller barnevernssaker, eller deling av bilder som er veldig utleverende eller belastende for barnet.

Der barn er under barnevernets omsorg, er det større grunn til å være mer varsom med deling av bilder og film på sosiale medier, enn ellers. Deling må baseres på hensynet til barnets omsorg og utvikling, og etter hva som er best for barnet. Dette innebærer å reflektere rundt konsekvensene av å dokumentere og dele barnets barndom på internett. De samme vurderinger bør gjøres hva gjelder tekst og kommentarer som legges ut sammen med bilder eller film av barnet.

Dersom foreldrene publiserer bilder eller film av barnet på en måte som barnevernstjenesten mener er til skade eller ulempe for barnet, vil barnevernstjenesten ha et ansvar for å veilede foreldrene. Dersom det ikke er mulig å veilede foreldrene, må barneverntjenesten vurdere om situasjonen er av en slik karakter at det er grunnlag for å fremme ny sak for fylkesnemnda om endring av vilkårene for samvær.

Med hilsen

Anders Henriksen (e.f)
seksjonssjef

Lars Due-Tønnessen
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til:

• Landets fylkesmenn
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Landets fylkesnemnder
• Sentralenheten for fylkesnemndene
• Regionene i Bufetat
• Helsetilsynet
• Barne- og familieetaten, Oslo kommune

Referanser

1. I beste mening – Om bilder av barn på nett. Veiledningshefte - Datatilsynet 2017